Er jeg virkelig rasist?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Dixie, her.

Men negresse da? Det er vel lov enda? Eller skal jeg nå omstille hjernen til å si afrikanerinne?

Jeg har ikke noe navn, kommer ikke fra noe sted. Jeg bor i din fantasi. Jeg kalles negresse, mulatt, sjokoladepike, bongodame, buskkvinne, svartmerr, lakrismus. Hver gang jeg går ut på byen møter jeg menn som står og sikler på meg. De elsker å se meg danse. Jeg ser det med en gang. Det er noe med blikket. De leter etter noe spesielt. De sier noe til kameratene sine, som snur seg og ser sultent på meg. It's a jungle out there, og de har feber. Jungle Fever.

Slik opnar artikkelen “sjoko-sjokk” som 28 år gamle Asta Busingye Lydersen har skrive i RåTekst, det norske svaret på Fittstim, boka unge, svenske feministar gav ut i vår.

Frå å vere eit “usynleg” barn på grunn av “briller, tannregulering og ei heilt usannsynleg blanding av bolleklipp, afro og hockeysveis”, blei ho Sørlandet sitt svar på Grace Jones i ungdomsåra. Då kom menn på diskotek etter å ha sett “ei jævlig fin negerdame” og ville finne seg ei for kvelden. Då sa Asta Busingye Lydersen “neitakk”, fordi dei ikkje var interesserte i henne som person, men i ei “negresse”.

I artikkelen skildrar ho norske haldningar og refererer dumme spørsmål, som kan få sjølv dei som kallar seg antirasistar til å raudne. Fordommar og mytar sit djupt i den norske sjela.

Kilde:http://www.dagogtid.no/arkiv/1999/34/tomann.html