Lærerstreiken

[Input]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere blir så sinte over det. Jeg synes det er kjempebra at klasserommene åpnes mer opp. Det er mer jobbing trinnvis, tolærersystem, teamarbeid nå og mer fokus på utvikling enn før da vi gikk på skolen. Den helt autonome læreren som eier klassen er jo heldigvis ikke målet lenger. Vi jobbet mye med det samme i Nav og vi gjør det nå der jeg jobber med miljøterapauter. Ny forskning kommer og vi må hele tiden utvikle oss og kanskje endre oss. Dette betyr jo ikke at alle må bli like på noe vis.

Det er ikke det at det kommer ny forskning og at jeg må utvikle meg som gjør meg sint, for det er noe av det jeg virkelig elsker med jobben min. Det som gjør meg sint er den ufattelig nedlatende holdningen Lille meg utviser.

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Hvis noen tror at man kan gå inn i ulike klasser å gjøre akkurat det samme med samme resultat, så har man virkelig ikke forstått noe av hva det vil si å undervise.

Det er nettopp det som er så viktig å forstå. Jeg har hvert år minst to klasser på samme nivå samtidig, og jeg har aldri samme undervisning i begge klassene selv om vi har om samme tema (det hadde spart meg for enormt mye tid om jeg bare ga lang f i at det ikke funker). Når jeg planlegger undervisningen min, tenker jeg gjennom så utrolig mange faktorer, og særlig hva som fungerer for hvilke elever og hva som ikke gjør det, jeg slår opp i forskningslitteratur hver eneste dag, jeg diskuterer med kolleger hver eneste dag, jeg evaluerer meg selv og det jeg gjør hver eneste dag. Jeg leser ny forskning, kjøper faglitteratur for egne penger (selv om jeg kunne fått det på jobben, men fordi jeg lærer mer når jeg kan notere i margen, vil jeg eie det selv), jeg går frivillig på kurs selv om det gir meg mindre tid til alle de andre tingene jeg må gjøre. Og da blir jeg rett og slett utrolig lei meg og sint når noen får seg til å skrive dette:

Sitat:

Burde man ikke også innenfor skoleverket være opptatt av hva som er den mest effektive måten å undervise på? Hva som gir best resultat, ikke hvilken metode man selv mener er best? I de fleste andre yrker er det å være fleksibel og å kunne ta til seg ny og oppdatert kunnskap, et krav for å kunne fortsette i jobben.

For det er en så voldsom nedvurdering av det jeg driver med. Jeg sleit litt med å forklare hva slags holdninger, kommentarer og diskusjoner om yrket mitt som gjør meg lei, oppgitt og umotivert, men denne kommentaren er virkelig et prakteksemplar. Jeg orker det bare ikke.

Og PS: Digitale verktøy er standarden i norske skoler i dag. Det er påtvunget blant annet av læreplanen.