Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Adrienne]

Jeg er også sånn som Mim, og kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen. Men jeg har blitt bedre etterhvert til å forstå at andre ikke reagerer som meg, men det tok litt tid, og en del smertefulle episoder, å lære det.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg er også sånn som Mim, og kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen. Men jeg har blitt bedre etterhvert til å forstå at andre ikke reagerer som meg, men det tok litt tid, og en del smertefulle episoder, å lære det.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Vel, LITT silkestemme virker på barnebarn.

Dere skulle sette fjeset til ungene mine da mamma etter diverse silkestemme-forsøk til slutt sa ganske krasst"mormor kan også bli sint".

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg synes ikke man skal irettesette barnet sitt med andre tilstede.

Jeg irettesetter både mine og andres barn jeg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror ikke jeg har silkestemme på repertoaret, jeg. :

Det har jeg. Den kommer stort sett 4 sekunder før en eksplosjon. Nå er det rett før jeg blir veldig sint.

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Bra beskrevet Skilpadda og Mim. Jeg er en Mim så nå fikk jeg litt forståelse for motparten og det er flott!

Jeg er en Skilpadda, og blir totalt satt ut av ordkjappe mim-er. Trenger tankero før jeg kommer trekkende med mine analyser og konklusjoner når motparten minst venter det.

[mammamia]

Da jeg leste HI slo det meg at jeg kjenner ingen mamma som passer godt til denne beskrivelsen, men jeg kjenner en pappa! Han er far i klasse til mellombror og når jeg og mannen min er riktig i godhjørnet etterligner vi han og gjør narr av han Ja, vi er litt smålige, men jeg synes han til tider er så tåpelig når han snakker til barna sine.... Og man har det jo ikke mer moro enn man lager selv

[Senna]

Skulle gjerne ønsket meg litt silkestemme jeg. (om enn ikke akkurat på den måten som HI beskriver...sånne mammaer har jeg ikke sansen for).

[Line*]

Det mest effektive er faktisk å legge om (om man er en som kan heve til vanlig) til silkestemme i en konfliktsituasjon.

OM jeg har skreket, og VIRKELIG VIL (i fortid, dette da...)at de skal HØRE MEG, legger jeg HELT om, og nesten hvisker.'

Har dere virkelig ikke lagt merke til Siv Jenssen sin lavmælte, nye, "hersketone"?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Det mest effektive er faktisk å legge om (om man er en som kan heve til vanlig) til silkestemme i en konfliktsituasjon.

OM jeg har skreket, og VIRKELIG VIL (i fortid, dette da...)at de skal HØRE MEG, legger jeg HELT om, og nesten hvisker.'

Har dere virkelig ikke lagt merke til Siv Jenssen sin lavmælte, nye, "hersketone"?

Et godt gammelt lærertriks det der, ja.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg gir beskjed der og da, enten til eget eller andres barn, dersom det skjer noe der og da. Jeg tar henne ikke til side for å snakke om noe som skjedde i sted, liksom. Dersom hun holder på å knerte til Jon eller Maren, så tar jeg det når det skjer. Det samme gjør jeg med Maren eller Jon, og det er det noen foreldre som reagerer på, for de mener at de, og bare de, skal irettesette egne barn. Jeg synes det er HELT greit at min datter blir irettesatt av andre, dersom hun gjør noe galt. Altfor mange tenker på oppdragelse som en privatsak, men det ser nå ut som om de som tenker slik har de rareste ungene også. Litt sosialisering kan da ikke skade.

Jeg er enig. Jeg sier fra til mine unger hvis de gjør noe dumt selvom det er andre til stede. heldigvis er de så sosialt oppegående at de ikke vil ha kjeftemamma ute blant folk, så det pleier å være nok å få blikkontakt med 'det onde øyet'.

Jeg tar også andre unger hvis de plager andre, er slemme mot dyr eller sniker i køer.

Ang. de mammaene Pelen beskriver, så har jeg møtt dem, og jeg syns det er en smule 'crepy'. Nett som å bli kjeftet på av en person som smiler.:grøss:

[Polyanna]

(Har bare lest første og de par siste sidene)

Jeg kan sikkert være en sånn silkestemme-mamma av og til. Jeg er selv ganske sår på skjelling og smelling (eller, var det, da jeg var yngre) og Storebror er akkurat samme typen. Det hender ofte det svikter, altså, men i utgangspunktet bruker jeg samme hyggelige tone til barna mine som til andre. Særlig til storebror.

Og han klikker hvis jeg tar "pytt sann, det gjør ingenting, OPP igjen!" når han faller. Jeg prøver å heller møte ham på det han opplever: "Aj, da! Hvordan gikk det? Huff så irriterende!" eller "Neiognei, nå fikk du vondt!" når jeg SER at han fikk kjempevondt. Det er jeg som kjenner ham best. Det kan godt hende at det ser ut på andre som om jeg girer ham opp, men det tror jeg faktisk ikke jeg gjør. Hvis han selv er uanfektet så driver jeg selvsagt ikke sånt.

Og selv om jeg kjefter i trøtte stunder så syns jeg virkelig ikke kjefting er en god måte å snakke til folk på. Man kan fint være tydelig og klar uten å kjefte.

Så jeg kan nok i glimt oppfattes som en sånn silkestemmemamma. I andre glimt det stikk motsatte.

[Tante Sofie]

Utfrå nicket mitt, er det vel ingen som mistenker meg for å vere utrusta med silkestemme?

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Har dere virkelig ikke lagt merke til Siv Jenssen sin lavmælte, nye, "hersketone"?

Å, jo

Minner meg om naboen min på studentheimen eg budde. Han var deltids yrkesmilitær og hadde følgande råd til damene på huset: bruk høyhælte sko og legg toneleiet minst ett hakk dypere.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Å, jo

Minner meg om naboen min på studentheimen eg budde. Han var deltids yrkesmilitær og hadde følgande råd til damene på huset: bruk høyhælte sko og legg toneleiet minst ett hakk dypere.

Jeg har en ganske hes stemme, og snakker deretter. Jeg opplever at jeg blir sett på som en sterk kvinne, og mye av det fordi jeg ikke "skingrer", tror jeg.
Altså, det er blitt meg fortalt.