Når gir dere rød prikk, og hva skal til?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hm? Jeg var fornøyd fordi du sa at ikke alle ivrige rødprikkere havner i kategorien "folk som liker å komme med utidig korrigering hele tiden", eller hva den nå het. Burde jeg ikke være fornøyd, mener du?

Tror jeg må slutte å forsøke meg på spøk iblandet alvor i en tråd hvor jeg har fornærmet så mange....

Jeg var trøtt, forkjølet, en litt stor dose paracet hadde gjort sitt inntog - og jeg skulle liksom dulte litt borti deg og si "Å, nei du! Jeg her mer på lager!!"

:konstaterer at jeg er langt fra Hallo i luken når det gjelder å blande humor og alvor:

Oppklarer meg selv igjen (jeg tror jeg må uttrykke meg uvanlig grøtete, så mange oppklaringer jeg bedriver i denne tråden...) - SELVFØLGELIG er jeg rundere i kantene enn jeg uttrykker meg i starten av denne tråden.

Det var ment som en opplagt spøk å si at alle rødprikkere er usympatisk mens jeg selv er sympatisk, fordi jeg kun grønnprikker.

Uttover i tråden oppklarer jeg uttallige ganger hva jeg egentlig mener - og nå i svaret til deg Skilpadda, mener jeg å kommentere at du skriver at å ytre at utidig korrigering er kjipt igrunnen er enn opplagt og selvfølgelig konklusjon.

Og da vil jeg gjerne presisere at det kanskje ikke en så hjernetom påstand (jfr. for mye pepper er for mye pepper og dermed ikke godt sammenligningen din) - for hva er "utidig" korrigering og hva er ønskelig korrigering?

Og ofte i slike diskusjoner føler jeg at den gode diskusjonen kan tape seg i litt kverulering (noe jeg er om mulig enda mindre glad i enn utidig korrigering), for så blir jeg spurt (av Esme) om jeg ikke tåler å bli korrigert.
Enda jeg har skrevet i klare ordelag at korrigering av feil eller korrigering i form av en diskusjon er en selvfølge.

Om man ikke vil forstå,ikke har lest alle tidligere innlegg, ønsker å kverulere eller vri og vrenge på ting, så synes jeg det hele blir for tungrodd og kjedelig til at diskusjonen fenger.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

:raust petimeter:

Petimeter må man gjerne være - på vegne av seg selv, og ikke andre.
Et raust sådann er enda bedre.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Setter du raushet høyere enn andre her?
Dette har vel noe med hvordan man synes det er å bli korrigert selv vel?
Synes du det er ubehagelig å bli korrigert?

Jeg setter også raushet høyt, og er derfor raus nok til å sette pris på at andre tar seg bryderiet med å gi tilbakemelding.

Det er godt mulig at jeg setter raushet som menneskelig egenskap høyere enn andre her, Esme.
Hvorfor skulle det på noen måte være provoserende??
Vi har vel alle menneskelige egenskaper vi setter høyere enn andre - og det skulle da ikke på noen måte være noe å bli fornærmet for.

Noen mennesker er lite opptatt av å være runde i kantene, og poengterer andres feil med letthet og skuler på menneskene rundt seg de opplever som "less than perfect".
De har sine verdier - og setter punktlighet, nøyaktighet, ryddighet og pliktoppfyllenhet høyt. Og de ville kanskje sagt at de synes mennesker som tar for lett på ting er noen ordentlige slabbedasker.

Jeg har andre verdier - og er opptatt av å være raus med andre, og blir glad for å bli vist raushet. Jeg besvimer ikke av sinne om noen kommer for sent til et møte jeg holder eller har glemt å rydde etter seg.
Og jeg synes at de som storkoser seg når de pirker på andres feil og mangler, er noen ordentlige kjipinger.

Og som jeg har sagt til det kjedsommelige - om noen av de som har blitt fornærmet av mine uttalelser i denne tråden virkelig ER en sånn person, så kn man helt klart ta det til seg at jeg synes det er en kjip egenskap.

Men (gjesp) - hvem har ikke negative trekk ved egen personlighet, da?
Og ER det noe å ta så vanvittig ille opp??
Jeg kjenner noen som synes det er irriterende at jeg glemmer ting av og til, kommer for sent iblandt og roter.
Jeg aksepterer det, og skjønner at de utfra sine verdier synes det er dumt.

Men jeg lever etter mine verdier og standarder - ikke andres. Jeg forholder meg til det i den grad at jeg tar kritikk til etterretning, og justerer på det som må til for at andre også skal ha det bra.
Men jeg blir ikke blodig fornærmet fordi de setter andre menneskelige egenskaper høyt enn meg.

Det er nå engng det som utgjør et menneskelig mangfold, skulle jeg tro.