I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Mams]

I denne diskusjonen var det veldig fint med innspill fra en mann som har vært i denne situasjone, så innlegget til Rylig synes jeg er kjempebra.
Det sier jo litt om hvordan det må føles å sitte maktesløs på sidelinja.

Nå vil det være slik at valget til syvende og sist vil falle på kvinnen, men hennes psykikse styrke vil jo ha veldig mye å si også. For man blir jo gjerne påvirket av det partneren sier, og er man gravid og hormonell så er man jo litt på bærtur fra før.

Synes også det Rylig sier om tanker ang barnet når han noen ganger ser det også er viktig.
Han tenker noen ganger at moren egentlig ikke vilel at barnet skulle bli født.
Men hva tenker moren i slike tilfeller?
Der hvor hun egentlig har villet ta en abort og har gått mot hva man selv egentlig vil og valgt å beholde det?
Eller hvordan tenker de der hvor de har gått mot egen overbevisning og tatt en abort?