Hva skal man med barn? (Dagbladet)

[Polyanna]

Artikkelen er fra 2005!

Ellers: Artikkelen er idiotisk i både form og innhold. Det er påfallende at han kun snakker om morsrollen som dette "viktigste i livet", og han er på jordet når han tror at barn i barnehager har det på samme måte som barn som oppbevares 4 timer om dagen i en park.


Når det er sagt: Jeg lurer mer og mer på om det virkelig er til det beste dette at det er fullt kjør i barnehage, stort sett 8 timers dager, 5 dager i uka, allerede fra de er 1 år. Det er en utrolig brå forandring for et lite barn. De fleste HAR ganske travle dager fra klokka 5 til leggetid. De fleste syns det er kavete å komme seg ut dørene om morgenen. Jeg vet at ungene mine liker å ha flere timer til å leke i "fred" om ettermiddagen enn det de vil få når hverdagen tar oss fra høsten av.

Det er et ganske tydelig press på at det selvsagt er helt ok med fulltidsbarnehage fra 12-månedersdagen. En normalisering av den travle hverdagen ("sånn er det bare, disse årene"). Når jobben tar tak en og river en av gårde med litt for mye reising og litt for mange møter og litt for mye kveldsjobbing så strekker vi opp hendene litt sånn hjelpeløst og bare flyter med. "Huff, det er for travelt nå, men sånn er det bare - vi skal komme i mål med dette prosjektet og alt det er så mye å gjøre at jeg bare må sette alle kluter til og det er jo ikke JEG som legger opp til at det skal være så mye, jeg gjør bare jobben min". Og så er det jo gøy også - når adrenalinet bruser og kunden krever og man leverer så det suser og det er skryt og hurra.

Jeg kjenner på meg selv at jeg burde ta meg en time-out og kjenne om det VIRKELIG er sånn jeg vil leve. At jeg kanskje lar livet "skje" med meg litt for mye, og så blir jeg så redd for å plutselig våkne opp om en 3-4-5 år, med store unger, og lure på - hvorfor gjorde vi det sånn, da??


Oi. Dette ble personlig, kjenner jeg.