Spinoff ... hva er den verste kommentaren du har fått i forhold til egen vekt?

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Men kommentaren til min datter rett etter fødslen med nr 2 kan jeg ikke annet enn å le av, Hun sa nemlig, du mamma, det er ikke det at rompa di er stor altså, men trusa di er nok for lita. Hun fant jo en pen måte å si det på. hun var 6 år gammel da.

Å den var søt

[Tuppen]

Blir helt sjokkert over hva folk syns de har en rett til å kommentere. Jeg har nok fått en og annen kommentar i årenes løp, men den beste/verste kom nok fra min eldste sønn da han var 6.5 år. Jeg prøvde en gammel bukse (en av disse som krymper i skapet, så det hang nok litt mage utenfor ) og hadde bare bh på i tillegg. Så kommer det fornøyd fra slampen; "Mamma, det ser ut som du har på deg ballerinaskjørt" Han så nok at jeg ikke var særlig fornøyd med kommentaren - for han føyde fort til; "Jamen jeg syns det så ganske tøft ut altså"

Så alt i alt får jeg vel være fornøyd med at han, som tross alt er hankjønn, klarte å hente seg så elegant inn - det vil han nok dra nytte av senere.

[Kate]

"Hvis du går ned litt til, vil du nå langt". En gjenganger.
Jeg var 173 og veide 50 kilo. Spiseforstyrrelsen kom gradvis.

Ikke så ondskapsfullt sagt egentlig, men det ødela utrolig mye. Jeg lærte meg å slanke meg konstant, og hele tiden strebe etter å bli tynnest mulig.

[Oschi]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

"Hvis du går ned litt til, vil du nå langt". En gjenganger.
Jeg var 173 og veide 50 kilo. Spiseforstyrrelsen kom gradvis.

Ikke så ondskapsfullt sagt egentlig, men det ødela utrolig mye. Jeg lærte meg å slanke meg konstant, og hele tiden strebe etter å bli tynnest mulig.

Jobbet du som modell da?

[Najade]

Jeg var veldig høy som barn, og helt vanlig slank. Men siden jeg var høy, fikk jeg alltid høre at jeg var "stor" (både av nære og fjerne), noe som virkelig satte seg i hodet, og jeg følte meg alltid for tjukk (jeg veide jo mest i klassen og sånn mener jeg !).

Den aller verste kommentaren jeg noensinne har fått var når jeg som voksen så på et bilde av meg selv som 5-6.klassing og viser det til mamma og sier: "Jøss, jeg var jo faktisk tynn jo, bare armer og bein, så rart å se?!".
Hvorpå mamma sier: "Nei, du var ikke tynn, viss det er noen som har vært tynne i vår familie så er det ***** (min søster)".

Jeg ble utrolig såra og lei meg, for hun ser ikke at den "sannheten" nok har fått preget livet til både meg og den andre søsteren min veldig. Ja, ***** var ekstremt tynn, hadde en helt annen beinbygning enn oss to, og var i tillegg kortere. Vi som var helt vanlige, sunne jenter fikk inntrykket at vi var for store, og har slitt en del med mat i livet.
Mamma har aldri satt meg på slankern eller noe sånt, og hun har absolutt ikke vært spesielt opptatt av å komme med kommentarer eller noe slikt, men det viser hvor lite feil man skal gjøre for å prege et barn/ungdom.
Og når hun virkelig bare tråkket på min gryende nye oppfattelse av meg selv som barn, ble jeg helt vanvittig såret.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Oschi, her.

Jobbet du som modell da?

Nei, jeg var aktiv rytter.