Tror du på hjelpere?

[Inagh]

Det er en forskjell på å være grunnelggende uenig i noe, og uttale seg om dette - og å få din motpart til å føle seg liten og dum fordi vedkommende mener noe annet enn deg...

Min svigerfar er en ekspert på dette. Når han uttaler seg, er det så bastant - men en heftig undertone - på at hva han mener er rett, og at du tar feil. Du er dum som tror noe annet, og igrunn er det ganske synd på deg...

Når man blir utsatt for en slik hersketeknikk over en lang stund, skal man være ganske sterk i seg selv for senere å våge å ytre egne meninger, som går mot andres...

Ja - det er lov å være uenig, og nei, man skal ikke kosemose med hverandre. Man kan fint avfeie overtro som tull og tøys, men behøver man gjøre det på en måte som får folk til å føle seg mindreverdige i samme slengen?

[Azi]

Flott innlegg noba!

[Inagh]

Noba sier det veldig bra, ja!

[Toffskij]

Jeg er ganske barnslig, men veldig lite fjernstyrt av meg, må jeg si.

[Harriet Vane]

Jeg har prøvd å fjernstyre Toffen i 4 år nå, men det går ikke.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Line*, jeg synes dine lesninger av det Mim skriver, er drøye. Veldig drøye.

Det må du gjerne synes, men jeg leser dem ikke noe annerledes av den grunn.
Grunn?
Det blir gjennomgående nedlatende og respektløs, noe jeg ikke fatter at mange av dere ikke ser.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Line*: Jeg synes dette er å gå etter mannen, ikke ballen. Ubehagelig å lese og det fører til at diskusjonene blir personfokuserte og lite fruktbare.[/font]

Mener du at det kun er jeg som reagerer personlig på Mims karakteristikker av andre mennesker?
Jeg synes å ha sett flere her, og vi er faktisk flere som mener det samme.
Selv om man får pepper for det, og blir behandlet som mindre begavede om man tillater seg å sette fingeren på direkte ufinhet og hersketeknikk.

Er det ikke å gå på mannen å avfeie andre som tullinger fordi de mener noe annet? ER det virkelig saklig?

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Line* i godt gammeldags lune, ser jeg.

For det første går du etter MEG og ikke meningene mine. Nicket mitt har fått deg til å se rødt i mange år, og hver gang jeg skriver noe er du rungende uenig, av prinsipp, med få unntak.

Her setter du deg selv en smule høyere i min verden enn du faktisk er, Mim.
Nicket ditt har ikke fått meg til å se rødt i mange år.
Og ikke aner du hva jeg reagerer på, tydeligvis.
Her påstår du noe du ikke har belegg for, og det er trist, synes jeg.

Det er meningene dine og måten du forfekter dem på i enkelte diskusjoner jeg reagerer på. Ikke ALLE diskusjoner, men ofte. Ja.

Og det er da ikke min skyld at du gjør dette gjentatte ganger i diskusjoner?
Når du forfekter et syn på andre mennesker jeg reagerer sterkt på, må det da vel være lov å gi uttrykk for det?
Jeg blir av og til ganske så oppgitt av at du tror det er DEG jeg er ute etter.
SÅ viktig er du ikke.
Men viktig nok til at jeg faktisk leser innleggene dine, som mange andres.

Men jeg synes det er ille at flere skal behøve å føle seg tråkket på og latterliggjort gjennom dine innlegg, og flere med meg gir uttrykk for det. Er da ikke litt lurt å se om det kanskje kan være noe i det?
Ydmykhet er en fin ting.
Jeg håper ikke jeg har vært nedlatende mot andre selv om vi har vært uenige?
Hvis noen mener det, vil jeg gjerne at de forteller meg det, for det er det siste jeg har lyst til å være, nettopp fordi jeg respekterer ALLE mennesker, men ikke ALLE syn på andre mennesker, og heller ikke respekterer jeg når noen prøver å latterliggjøre andre.

DET er faktisk også det jeg forventer av familie og venner, samt barna mine. Man kan være uenige, noen kan vite mer/mindre enn andre, men man diskuterer det på en respektfull måte, uten å prøve å "kneble" andre med teknikker jeg har lite eller ingenting til overs for.

Opprinnelig lagt inn av noba, her.

Det som jeg oppfatter som ufint i denne diskusjonen her er at jeg synes det antydes i ganske så klare ordelag at det å tro på alternative ting er noe man gjør fordi man rett og slett ikke vet bedre. Det er folk som ikke har ørti års utdannelse og som er noe enklere i hodet som går på dette våset. En ting er å utdanne sin intellektuelle side, men en annen er å utdanne sine sjelsmessige evner. Og det ene trenger ikke å utelukke det andre. Det er også noe med det at alt rotes sammen i en eneste stor suppe - for meg er det STOR forskjell på å ringe damene på teletorget som tar masse penger for å utnytte folk ved å fortelle dem det de ønsker å høre og det å føle en trang til en åndelig søken som går utover (eller på tvers av) det som predikes i statskirken.

Og for ordens skyld: jeg har høy utdannelse, til og med innen noe så naturvitenskapelig som kjemi

Godt skrevet.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er utrolig enig med Inagh. Denne debatten har ikke vært spesielt fin. Jeg tror ikke på noe som helst som kan beskrives som alternativt, men jeg greier likefullt å se at i denne debatten blir folk som tror på det alternativet behandlet nedlatende.

Flott at du skrev det der. Det er kjernen i denne diskusjonen etterhvert.
Du er en av de jeg respekterer høyt her på FP, nettopp fordi du oppfører deg saklig, har respekt for andre mennesker selv om du er uenig, og fordi du faktisk klarer å gi uttrykk for det.

[Katinka]

Jeg vet bare at det er mye jeg ikke vet.

[Toffskij]

Line*, jeg synes det ville være en god idé om du lot være å lese Mims innlegg en stund. Denne diskusjonen blir mye mindre interessant om den skal handle om deg og henne.

Bina, selvsagt er det et element av tro, eller skal vi kalle det tillit, i alles liv. "Det pleier å virke." Men det er et skarpt skille mellom folk som baserer seg minst mulig på tro, og folk som har tro (på det ene eller andre) som et viktig element i livet sitt. Jeg liker mitt livssyn best. Hattifnatten liker sitt livssyn best. Jeg kan ikke forestille meg at religion eller "åndelighet" vil bli en del av mitt liv noen gang. Hattifnatten kan ikke forestille seg livet sitt uten. Jeg tror jeg vet bedre. Hattifnatten tror hun vet bedre. Det er omtrent så langt vi kommer, tror jeg.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Line*, jeg synes det ville være en god idé om du lot være å lese Mims innlegg en stund. Denne diskusjonen blir mye mindre interessant om den skal handle om deg og henne.

Jeg må jo svare på det hun spør om? Annet ville vært uhøflig.
Og det er flere enn henne som har vært nedlatende i denne diskusjonen.
Skal jeg la være å lese det også?

Jeg hadde kommentert på samme måte uansett hvem det hadde vært som hadde skrevet det.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg må jo svare på det hun spør om? Annet ville vært uhøflig.
Og det er flere enn henne som har vært nedlatende i denne diskusjonen.
Skal jeg la være å lese det også?

Jeg hadde kommentert på samme måte uansett hvem det hadde vært som hadde skrevet det.

Nettopp!!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis noen i fullt alvor sier at de er bortført av de utenomjordiske lar jeg dem i alle fall fortelle om sin opplevelse uten å stemple dem som tullete. Jeg forbeholder meg retten til å tvile, men å avvise andres opplevelse som tull og tøv synes jeg ikke blir rett.

Her sier du noe viktig.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Homeopati er en naturlig og helhetlig behandlingsform.

Her vil jeg kommentere. Jeg har gått til homøopat for noen år tilbake. Jeg hadde noen episoder med noen merkelige anfall, som blant annet innebar kvalme og noen merkelige fornemmelser. Jeg spurte fastlegen om det kunne skyldes hormonspiralen som jeg nylig hadde satt inn, men det avfeide hun bryskt. Sto ingenting om det i pakningsvedlegget, så da eksisterte det ikke. Hun henviste meg til nevrolog, og det ble tatt en hel del prøver av meg, også EEG. De fant ingenting. Ingenting. Likevel konkluderte nevrologen med at dette mest sannsynlig var epilepsi, og skrev ut medisiner til meg. Jeg nektet å starte på sterke medisiner uten at jeg hadde bevis for at jeg trengte dem, og lot være.

Så gikk jeg altså til homøopat, da. Fikk det anbefalt og tenkte at jeg ikke skulle la noe være uprøvd. Hun satte seg ned og snakket med meg, kartla det som hadde hendt i livet mitt, osv. Etterhvert kom det frem at anfallene hadde kommet i periodene med bruk av p-piller og hormonspiral, ikke ellers. Hun rådet meg til å nappe ut spiralen, noe jeg gjorde dagen etter. Anfallene forsvant. Hun så helhetlig på meg.

Akupunkturen hun foretok mot svangerskapskvalmen hjalp faktisk noe. Men pillene hun foreskrev funket ikke. Ingen av variantene.

Jeg har flere enn én gang opplevd at skolemedisinere blankt avviser ting de ikke har bevis for, selv om jeg sitter og vet at det ikke stemmer. Det er utrolig vanvittig krenkende. Derfor kan jeg forstå at det føles krenkende når enkelte her inne blankt avfeier andres opplevelser som overtro og tull og fantasi, selv om jeg selv altså ikke tror på det. En annen ting er at jeg på ingen måte kan avfeie andres tro selv om jeg selv ikke deler den. Jeg kan jo ikke bevise at de tar feil, så hvorfor skulle jeg da påstå det?

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns dessuten at din omtale av din mor og din søster i et annet innlegg er direkte respektløs. De er din nærmeste familie.

Jeg ser ikke helt relevansen i dette. På et generelt grunnlag kan jeg si at ens nærmeste familie på ingen måte er noen hellig ku. De kan ha gjort mye ondt.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det er jo en mobbeklikk her inne jeg ikke har sett maken til siden barneskolen -og knapt nok der.

Jeg kan faktisk ikke se noen mobbeklikk. Jeg ser enkeltstående innlegg som er kritiske, men ingen mobbeklikk.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av noba, her.

Men det er og noe med det å virkelig tro på ting, virkelig føle det er det riktige. Det er som at jeg elsker Nobus. Jeg kan ikke bevise det vitenskapelig, men jeg gjør det jo likevel og ingen betviler meg på at jeg sier det selv om jeg ikke kan legge frem statistisk signifikante forskningsrapporter som tilsier at jeg faktisk elsker han. Og litt sånn føler jeg det med min åndelige side også, det føles så sterkt og så riktig og derfor kan jeg ikke avfeie det som vås og fantasi - selv om jeg ikke har et håndgripelig bevis for at det er sant.

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i .
At verden og livet som sådan bare skulle bestå av det som kan måles, veies, telles og dokumenteres - det opplever jeg som å redusere livserfaringen vår til noe lite og trangt.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg reagerer både på overbevisningen om at noe er helt ubeviselig for all framtid og en tro på at alt vil bli bevist en gang i framtiden.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

For hvis du virkelig tror at du i dag sitter på sannheten - da er du historieløs. Skal vi tro at alt som kan finnes opp er funnet opp? Skal vi tro at forskningen har nådd mål? Skal vi tro at det som ikke er oppdaget til nå aldri vil bli oppdaget?

Vitenskapen løser mysterier, og mange er allerede løst. Men la oss håpe (og tro!) at vitenskapen vil fortsette å løse mysterier.

Ja. Gud hjelpe om vi var "i mål" !

Enkeltindivider og menneskeheten er i stadig utvikling.
Det er vel til nytte og glede for oss alle, på hver side av "skyttergraven", skulle jeg mene.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Så gikk jeg altså til homøopat, da. Fikk det anbefalt og tenkte at jeg ikke skulle la noe være uprøvd. Hun satte seg ned og snakket med meg, kartla det som hadde hendt i livet mitt, osv. Etterhvert kom det frem at anfallene hadde kommet i periodene med bruk av p-piller og hormonspiral, ikke ellers. Hun rådet meg til å nappe ut spiralen, noe jeg gjorde dagen etter. Anfallene forsvant. Hun så helhetlig på meg.


Jeg har flere enn én gang opplevd at skolemedisinere blankt avviser ting de ikke har bevis for, selv om jeg sitter og vet at det ikke stemmer. Det er utrolig vanvittig krenkende.

Dette er et godt eksempel på en av svakhetene i skolemedisin og en av styrkene hos mange alternativbehandlere; Dette med å se helheten, føre en oppriktig interessert samtale, OG åpne for at ting kan ha en sammenheng selv om det per dags dato ikke er bevist eller står på bivirkningslista.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Line*, jeg synes det ville være en god idé om du lot være å lese Mims innlegg en stund.

Det var da jammen rar idè, skal man slutte å lese det folk skriver pga man svarer på det folk spør om? Da er det jo ingen vits i å være i ett forum da.

[Line*]

Jeg konstaterer at flertallet på Fp er rimelig oppegående. Atter en gang.

[Blånn]

Nei, jeg tror ikke på hjelpere.

[Mor til 4]

Nei jeg tror vel ikke akkurat det. men det finnes jo mer mellom himmel og jord enn det som kan forklares.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Oi oi oi, dette var tydeligvis et tema som engasjerte!

Og med fare for å fremstå som lite begavet, kioskromanlesende, uutdannet og godtroende:
Ja, jeg tror på både hjelpere og sk spøkelser og en hel del annet "mumbojumbo" og "tull".
Det ville vært underlig om jeg ikke hadde trodd på slikt, etter de opplevelsene jeg har hatt og fremdeles har.

Dele?

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Dele?

Kanskje en dag jeg føler meg ekstra tøff.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Olympia. Vi tror på ganske mye som vi ikke ser med egne øyne. Ikke alt kan bevises, selv om det er aldri så vitenskapelig. Når mange mennesker sier at de har sett noe synes jeg det er arrogant å kalle det for tøv bare fordi man ikke har sett det selv. Hadde det hjulpet veldig om et måleinstrument hadde fanget opp signaler av en hjelper? Kriterier for bevis er veldig vanskelig å sette opp. Hvis man er gjennomført materialist vil man også få bevisproblemer om man presses langt nok.

Jeg har aldri sett en hjelper. Jeg har heller ikke sett en yeti, men jeg synes det er arrogant å kalle det tøv. Det er ganske mange som har sett det.

Jeg har ikke sett spøkelser og jeg tror ikke at det finnes. Å avvise dem som har sett dem med å stemple det som tøv synes jeg er å ikke ta på alvor at de faktisk har sett noe.

Bevisbyrden ligger på den som påstår at noe finnes, men betyr det at vi andre kan stemple noe som tøv?
Semmelweiss ble stemplet som tullete fordi han påstod at det fantes noe ikke andre kunne se og som skadet barselkvinner. Han påstod at noe som den gang var usynlig eksisterte.

Jeg tror ikke vi er kommet til kunnskap om alt i universet. Finnes det dimensjoner i tilværelsen vi ikke vet om?

Eller er vi helt ferdige med tilegnelse av kunnskap, på topp av alt som kan bevises og derfor kan stemple alle som undres og som tror på annet som tøvete?

Flott innlegg, og jeg likte spesielt det jeg har uthevet i sitatet. Jeg har lest boka om Semmelweiss, og får litt spader av folk som hardnakket påstår at alt det de selv ikke kan se eller har opplevd er tøv og sludder. Det må da gå an å være litt åpen og ikke forkaste andres opplevelser på den måten. Det er jo selvsagt mye jeg ikke direkte tror på selv, men det kunne ikke falt meg inn å påstå at det ikke finnes. Jeg stiller meg tvilende, men er absolutt åpen for at det er mulig. Jeg er ikke Gud.
Jeg vet selv hva JEG har opplevd, og det det føles litt ekkelt når folk sier det er løgn og bedrag, innbilninger osv, selv om jeg jo selvsagt skjønner at det ikke er like lett for alle å tro på slikt.

[Lucifer]

Jeg vet ikke helt hva jeg tror. Men jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet... Men egne hjelpere? Aner ikke.