Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det var du som skrev at alle møttes og spilte ballspill. At man omtaler de som skiller seg ut som bygdetullinger, selv om det var humoristisk ment, syns jeg er litt illustrerende. Jeg tror endel bygder "godtar" at man skiller seg ut på visse måter, mens annet er mer problematisk. Jeg syns det er naivt og litt ignorant å mene at bygdenorge er inkluderende og vennlig over hele linja. Det er like dumt som å ikke innrømme at storbyer har sine problemer.

Jeg skrev at vi møttes og spilte ballspill da jeg var lita. NÅ er det ikke sånn lenger, og jeg tror mye av det er nettopp fordi det er litt mindre "bygd" over bygda her også nå, om du skjønner. Ungdommene her er akkurat like opptatt av merkeklær og dataspill, som de som bor i byen. Og de er med på de samme aktivitetene.

Bygdetullinger er et begrep som de i generasjoner før oss brukte om "rariteter" i bygda, det er liksom historien bak. Nå brukes det jo ikke lenger da. Men jeg hørte nylig noen på mamma sin alder som sa at de savnet bygdetullingene, altså de som var litt særegen og spesiell, og som skapte litt bølger i bygda med meninger og utsagn. Nå er det ikke sånn, kanskje nettopp fordi det er mer normalen nå? At man kan si hva man mener? At generasjonene har endret seg i forhold til hvordan det var før. For jeg ser jo at mamma fortsatt er litt der at hun bekymret seg for hva folk i bygda må tenke og mene, mens jeg og min mann ikke akkurat tenker mye på det.

Jeg prøver ikke å si at bygdenorge er inkluderende og vennlig over hele linja, men jeg prøvde å syngliggjøre at bygdenorge ikke nødvendigvis er så forskellig fra bynorge lenger. Og at alle mytene om bygdenorge er litt utgått på dato, det samme som at mytene om de store byene sikkert også er det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg prøver ikke å si at bygdenorge er inkluderende og vennlig over hele linja, men jeg prøvde å syngliggjøre at bygdenorge ikke nødvendigvis er så forskellig fra bynorge lenger. Og at alle mytene om bygdenorge er litt utgått på dato, det samme som at mytene om de store byene sikkert også er det.

Det er jeg helt enig i. Det er bygder i byen også, på godt og vondt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg syns det er litt rart at ikke folk skjønner at det er gode plasser å vokse opp også utafor Oslo og evt andre byer. Folk er forskjellige, for noen er det rett å la barna vokse opp i Oslo, for andre i Vardø.

Det er ingen som har påstått at det ikke fins gode plasser å vokse opp utenfor Oslo. Som du sier selv, folk er forskjellige, og nettopp derfor har jeg påpekt at det er naivt å mene at alle har det flotters på bygda, bare fordi man har/hadde det selv. Jeg tror også det kan være forskjell mellom hva foreldre mener er rett for barna, og hva barna syns selv. Mammaen min hadde sikkert en idé om at bygda hun flyttet oss til var super for oss alle, allikevel flyttet jeg og mine tre søsken derifra så fort vi hadde muligheten til det, og ingen av oss har planer om å flytte tilbake.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er ingen som har påstått at det ikke fins gode plasser å vokse opp utenfor Oslo. Som du sier selv, folk er forskjellige, og nettopp derfor har jeg påpekt at det er naivt å mene at alle har det flotters på bygda, bare fordi man har/hadde det selv. Jeg tror også det kan være forskjell mellom hva foreldre mener er rett for barna, og hva barna syns selv. Mammaen min hadde sikkert en idé om at bygda hun flyttet oss til var super for oss alle, allikevel flyttet jeg og mine tre søsken derifra så fort vi hadde muligheten til det, og ingen av oss har planer om å flytte tilbake.

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har lest tråden veldig nøye, men er det noen som mener at alle har det flotters på bygda?
Jeg har er født og oppvokst på et lite tettsted, men valgte å flytte bort for å få utdannelse, for så å flytte tilbake. Etter 2 år hjemme fant jeg ut at jeg hadde lyst til å flytte litt på meg, og gjorde det. Nå er tiden inne for å flytte hjem, om det blir for godt vet ingen, men om det blir det så er det en ok tanke for meg slik som situasjonen er nå.

[007]

Jeg kjenner ikke helt igjen beskrivelsen av bygdene. Det går fint an å skille seg ut i en bygd, fint an å være den man er og det går fint an å gi blaffen i hva andre måtte mene. Det går fint an å vingle mellom disco og bedehus også. En stund, i alle fall. Jeg ble bedt om å ta et valg da jeg var 16. Det ble ikke bedehuset, for å si det sånn.
Likevel er det dette stempel-greiene: man kan fint få et stempel i panna når man er 15 og som forblir der hele livet. Jeg har kanskje ikke tenkt så nøye over denne biten av bygda, jeg er sikkert all for A4 og en typisk bygdedame?

Jeg synes det er helt OK om mine barn lar sine barn vokse opp på bygda, men kun dersom mine barn bevisst har valgt det selv. Jeg vil at de skal flytte vekk fra hjemstedet for en periode, se andre deler av Norge/verden og deretter, om det er det de virkelig vil, kan de flytte tilbake. Ikke gjøre som mange andre (de aller fleste) her i bygda: bare bli her og ikke vite at det finnes en verden der ute.

Da vi valgte hvor våre barn skulle vokse opp valgte vi mest ut fra økonomi. Jeg så det ikke så tydelig da som nå, men vi valgte å flytte vekk fra byn for å ha råd til et større hus, 2 biler og god plass. Jeg tror ikke jeg hadde valgt det samme i deg.

[007]

Jeg tror forresten at familien vår blir sett på som ganske eksotiske her i bygda, og alle vet at vi har planer om å flytte herfra om 3-5 år. Vi er "tøffe" som ikke reiser charter (men mekker sammen en Spaniatur selv), vi har steke meninger om homofili som går på tvers med det de fleste i bygda mener, jeg shopper klær fra nettet, vi reiser ofte til byn, vi drar ofte på fjellet og vi har som motto at "borte best, men hjemme bra".
Jeg tror mange spekulerer i om vi har mye penger, siden vi skal til USA i sommer.

[Candy Darling]

Agenten og jeg har diskutert dette mange, mange ganger før, og jeg avslører vel ikke for mye når jeg sier at vi kommer fra to liknende steder. Likevel har vi så forskjellig oppfatning av det i ettertid - jeg tror vi var mer på samme planet da vi vokste opp der. Og det handler ikke om at vi er så fryktelig ulike eller liker så veldig forskjellige ting, det er bare forskjellige ting som er viktigst for oss.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg tror forresten at familien vår blir sett på som ganske eksotiske her i bygda, og alle vet at vi har planer om å flytte herfra om 3-5 år. Vi er "tøffe" som ikke reiser charter (men mekker sammen en Spaniatur selv), vi har steke meninger om homofili som går på tvers med det de fleste i bygda mener, jeg shopper klær fra nettet, vi reiser ofte til byn, vi drar ofte på fjellet og vi har som motto at "borte best, men hjemme bra".
Jeg tror mange spekulerer i om vi har mye penger, siden vi skal til USA i sommer.

Og her er én av dem. Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller

Ingen har noen formening om hvor jeg er hvis jeg ikke forteller det. Jeg treffer ikke selv de nærmeste naboene mine mer en maks en gang i uken nå på vinterstid, litt oftere på sommeren. De jeg deler garasje med, vil nok se når jeg skifter bil, ellers har i hvert fall ikke jeg snøring på hvilke biler som hører hjemme i gaten eller ikke.

Vennene mine vet såklart alt om meg. De er vennene mine. De tror ikke noen ting om meg, og de bytter jeg ut hvis det ikke funker lenger. Naboene kan ikke byttes ut så lett, så da er det viktig for meg at jeg ikke trenger å interagere med dem hvis jeg ikke ønsker det.

[Candy Darling]

Bare for å presisere, jeg har veldig hyggelige naboer i sameiet, og jeg har mer felleskap med dem enn jeg har hatt med naboer noensinne før (i byen). Likevel er det en typisk bymessig respekt for andres privatliv; dette er fellesområde, dette er privat område, vi sees og snakkes når vi gjør det, men vi undrer eller sladrer ikke om det er lenge mellom hver gang vi ser snurten av hverandre.

Det er mulig bygdedyr blir mer påfallende når man får større barn, jeg vet ikke. Men selv da er det jo "bare" å velge venner og fritidsaktiviteter på andre siden av byen?

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg tror forresten at familien vår blir sett på som ganske eksotiske her i bygda, og alle vet at vi har planer om å flytte herfra om 3-5 år. Vi er "tøffe" som ikke reiser charter (men mekker sammen en Spaniatur selv), vi har steke meninger om homofili som går på tvers med det de fleste i bygda mener, jeg shopper klær fra nettet, vi reiser ofte til byn, vi drar ofte på fjellet og vi har som motto at "borte best, men hjemme bra".
Jeg tror mange spekulerer i om vi har mye penger, siden vi skal til USA i sommer.

Hvor er det egentlig dere bor Jeg bor da vitterligen på bygda selv men kjenner meg så utrolig dårlig igjen av beskrivelsen av bygdenorge som bakstreversk og homofob.

Kjenner at jeg er glad for for den bygda jeg har da, selv om andre steder sikkert kan være like fine. Det må vel ikke være sånn at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre. By eller land, smak og behag, begge med sine fordeler, ulemper og forskjeller.

Og ja, her lever folk åpenlyst homofile, tar kjønnskifteoperasjoner, handler på ebay og reiser til gud vet hvor. Men klart, det finnes også da også mennesker her som jeg føler jeg har fint lite til felles med, men da velger jeg meg bare bort fra dem da og tenker ikke større over det.

Når det er sagt kjenner jeg virkelig ikke behovet for å rosemale stedet heller, jeg kunne godt ønsket meg mer av slikt og et anderledes sånn. Men det ville jeg vel sikkert godt kunne følt på i tjukkeste Oslo også da, det ville bare vært andre ting.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Hvor er det egentlig dere bor .............................
Og ja, her lever folk åpenlyst homofile, tar kjønnskifteoperasjoner, handler på ebay og reiser til gud vet hvor.

Vel, i bygda mi er det få kjønnskifteopererte. Ingen, når jeg tenker meg om.

Men det er et OK sted likevel.

[rine]

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her? Jeg har virkelig ikke mye vondt å si om bygda der jeg vokste opp, bortsett fra mangelen på fritidstilbud. (Det er mye bedre nå.) At folk kjenner meg igjen på butikken, og lurer på hva jeg driver med i byen, ser jeg på som vennlig interesse, ikke utidig nysgjerrighet. Jeg kan være med på at fordommene mot f.eks homofili og innvandrere er større på bygda, men er det egentlig noen forskjell på hvem man er fordomsfull mot? Jeg mener, mange hevder jo at de liker byen fordi folk er mer tolerante der, men slik jeg leser noen av innleggene her, er man tolerant ovefor absolutt alt, bortsett fra bygdefolk. Er det så mye bedre?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her?

Nei, jeg synes da mange har brukt argumentene om å ønske å bo sentralt og ha flere valgmuligheter for "ting som skjer", særlig tidlig i tråden. At den etter hvert har blitt en "by vs. bygd"-diskusjon har vel ført til at flere i større grad har kommet med negative erfaringer og/eller fordommer om henholdsvis bygd og by - det skjer jo hver gang.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det så mye bedre?

For homoene, så.

Neida. Jeg ser hva du sier, og jeg tror absolutt ikke man er bakstreversk bare fordi man bor i en bygd. Men jeg føler at det er lettere å velge sin omgangskrets i byen. På mitt oppvekststed var det - på godt og vondt - nærmest umulig å velge bort noen, til det var det for få. Det tror jeg er sunt for barn i den forstand at man påtvinges en aksept for noen grad av ulikhet; som fireåring kjente jeg f.eks veldig mange flere mennesker over sytti enn jeg tror min datter vil gjøre som fireåring. Fordi man kjente alle.

Samtidig strakk denne toleransen for ulikhet seg bare til et visst punkt. De som gikk utenfor det, var helt utenfor. Det fantes ikke noe alternativt miljø for dem.

Jeg er slett ikke sikker på at gjennomsnittsmennesket er så mye mer tolerant her enn der, men det er utrolig behagelig å kunne velge bort dem man synes er tåper & tullinger.

(Her snakker jeg dog om en ganske ekstremt liten bygd. Det finnes selvsagt bygdesamfunn hvor dette er enklere. Vi var tre stykker i barneskoleklassen).

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her?

Fihet til å utforske, velge og "puste fritt" henger i min verden nøye sammen med muligheten til å studere og variasjon innen fritidstilbud. Det er ikke sånn at jeg har sittet i en kjellerleilighet og malt dystre bilder i et forsøk på å finne "mæ sjæl", ei heller farget håret blått og utfordret autoriteter. For at jeg skal kunne være meg og trives, må jeg ha større forhold rundt meg enn det bygdene er i stand til å gi.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her?

Ja takk. Begge deler.

Jeg er nok egentlig ganske A4, men jeg følte meg ikke sånn "hjemme". Jeg har nemlig prioritert utdannelse og jobb i begynnelsen av 20-årene. Når jeg fortalte at barn og mann ikke var viktig enda, så var jeg "avstumpet".

Men jeg blir boende i byen også fordi det er her de kule jobbene er, det er masse kulturtilbud for både liten og står og ikke minst et variert utvalg i venner. Ja, i tillegg til at hele slekta har flyttet til byen slik at det er her jeg har familie og potensielle barnevakter også.

[Candy Darling]

For å presisere, Iset, jeg tror det kan være helt fint å være homofil i Bergen og Stavanger, for den del. Men jeg tror det kanskje kan være litt vanskeligere å bli det, jo mindre stedet er.

[Syrin]

Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.

Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.

Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute

[Candy Darling]

Altså, det er mulig jeg bor i en svært selvopptatt bydel, men det er virkelig ingen som sladrer om naboene her. Vi snakker jo knapt MED naboene.