Rasisme kontra skepsis mot andre kulturer

[Harriet Vane]

Jeg fikser ikke sør-amerikansk eller sør-europeisk machokultur. Brautende mannemenn gjør meg helt febrilsk. (de kan komme fra hvorsomhelst, men de virkelig verste mannemennene jeg har møtt er gjerne chilenere) Men jeg fikser masse folk derfra, absolutt. Jeg sliter også med midt-østen-close-talking og skriking i telefonen på afrikansk vis.

Men rasist er jeg ikke, særlig skeptisk kan jeg vel heller ikke kalles, og jeg kan bare anbefale å bli kjent med flest mulig fra ymse plasser, for jo mer jeg vet, jo mindre skeptisk er jeg. Og jo flere jeg kjenner og jo mer jeg vet, jo mer ser jeg individ fremfor gruppe/kultur.

(nå har jeg veldig følelsen av å ha skrevet noe galt og må bare presisere at jeg er ikke rasist, jeg bare liker ikke at fgolk er veldig nær når d skal snakke med meg og jeg liker ikke mannemenn eller bråk)

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Manji, her.

Jammen hva konstituerer en kultur? Er det umulig å kritisere en kultur fordi det, meg bekjent, ikke finnes en eneste kultur hvor absolutt alle menneskene gjør det samme? Kan man utelukkende kritisere enkeltpersoner og aldri kulturer?

En del av menneskene i Somalia omskjærer sine døtre (anslag går stort sett ut på at 98-99% av alle kvinner i Somalia omskjæres), er kvinnelig omskjæring da en del av somalisk kultur? Går det an å tenke at her kan det være lurt å få endret kulturen, eller må man begrense seg til å tenke at her må man få endret synet til en ganske stor mengde enkeltindivider?

Man kan selvsagt kritisere en kultur som helhet, men det er nå ikke slik jeg leser HI. Å utvise en skepsis til mennesker ene og alene fordi de tilhører den eller den kulturen er en usunn tankegang. Det har ingenting med kritikk å gjøre.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Kulturer som praktiserer steining? De som dreper døtrene sine fordi de valgte feil ektefelle? En kultur eller en gruppering (kan ha flere av dem og begge deler i ulike land) består jo nettopp av en samling mennesker. En samling individer. Men det som nettopp gjør dem til en kultur er jo det det har til felles. Det er vel det som kjennetegner alle kulturer.

En kultur er ikke det samme som en gruppe mennesker, bare for å flisespikke litt. En kultur "gjør" eller "praktiserer" ikke noe som helst - det er det menneskene som gjør. Kultur kan defineres som delt kunnskap, normer, levevis osv. (selv om å definere kultur er et evig problem for de som forsker på slikt), men det er uansett ikke kulturen som handler - det er det individer eller grupper av individer som gjør.

Når det gjelder rasisme, så har jo det i ordets strenge forstand bare å gjøre med å dømme folk eller sette dem i bås på grunnlag av fysiske kjennetegn. Å være skeptisk til kultur blir dermed bare rasisme hvis det er koblet til fordommer basert på fysiske kjennetegn, tenker jeg. Etnosentrisme er muligens et ord som passer bedre i denne sammenhengen - å vurdere andre gruppers levevis ut fra sitt eget (mao det motsatte av relativisme).

Jeg synes det er helt legitimt å være skeptisk til kulturelle uttrykk og synes ikke det er hverken rasistisk eller etnosentrisk i utgangspunktet. Rasistisk blir det i det øyeblikket man kobler det kulturelle uttrykket til en grov generalisering basert f.eks. på hudfarge og antar at alle som ser slik ut har en sånn eller sånn kultur.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg synes det er helt legitimt å være skeptisk til kulturelle uttrykk og synes ikke det er hverken rasistisk eller etnosentrisk i utgangspunktet. Rasistisk blir det i det øyeblikket man kobler det kulturelle uttrykket til en grov generalisering basert f.eks. på hudfarge og antar at alle som ser slik ut har en sånn eller sånn kultur.

Det er vel det jeg på en måte vil fram til. Jeg opplever det faktisk som merkelig at vi så lett kan uttrykke skepsis mot kulturelle uttrykk hos f.eks. folk av typisk vestlig utseende, men at det trekkes likhetstegn med rasisme om gruppen har "ikke vestlig" utseende.

[nikki]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det er vel det jeg på en måte vil fram til. Jeg opplever det faktisk som merkelig at vi så lett kan uttrykke skepsis mot kulturelle uttrykk hos f.eks. folk av typisk vestlig utseende, men at det trekkes likhetstegn med rasisme om gruppen har "ikke vestlig" utseende.

Helt enig med deg

[Polyanna]

Jeg syns sjelden det er grunnlag for å kritisere eller fordømme en HEL kultur. Derimot har alle kulturer visse særtrekk, og noen av disse særtrekkene kan man kritisere og andre man kan fremholde som bra.

For eksempel er det et trekk ved arabiske kulturer at man er veldig gjestfri. Det er også typisk at kvinnene har en relativt dårlig stilling, og at æresbegreper står høyt. Det er typisk den norske kulturen at man setter individuell frihet høyt og har stor respekt for demokratiske verdier. Vi har mindre respekt for alder, for gamle mennesker enn en del andre kulturer.

Noen afrikanske kulturer har et helt ufyselig trekk: Nemlig omskjæring.

Den amerikanske kulturen kjennetegnes av en fantastisk fremtidstro, at den stiller krav til og åpner dører for enkeltmennesker og generelt drives mot det fremragende (innen for eksempel forskning). Den kjennetegnes også av polarisering, forenkling og et temmelig rått samfunn for dem som faller utenfor.

Altså: Å dømme en hel kultur blir snevert og dumt. Å trekke frem og snakke om noen særtrekk syns jeg kan være konstruktivt. Jeg er ikke enig med Sitron i at man BARE skal se på individer. Gruppering og generalisering kan være nyttig i enkelte diskusjoner. Så lenge man husker at det er det man gjør.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Gruppering og generalisering kan være nyttig i enkelte diskusjoner. Så lenge man husker at det er det man gjør.

Enig. Når man skal diskutere noe så seriøst og vanskelig som dette må man nesten bestemme seg for nivå først. I ytterste konsekvens er jo hvert eneste individ unikt og ikke lik noen andre. Skal man diskutere på generelt grunnlag må man nødvendigvis generalisere og gruppere.

Diskusjonen går helt i stå når det trekkes inn at en man kjenner ikke er eller oppfører seg slik som er typisk for en gitt kultur. Det er jo ikke mange (på FP ihvertfall) som virkelig tror at alle mennesker i en kultur er like.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Min datters beste venninne er Afrikansk.


Min datters Afrikanske venninne er vel en av de som har bidratt en del til at jeg har vært litt skeptisk. hun har fortalt om det å være jente og "feil" kjønn.

Men som sakt jeg dømmer ingen på forhånd.

Bare det å snakke om henne som afrikansk tenker jeg på som svært polariserende... Afrika er et veldig stort kontinent, som rommer svært ulike land og kulturer.

Vi mennesker blir sterkt preget av den kulturen vi vokser opp i, men dersom vi skal unne oss å være skeptisk mot større grupper på bakgrunn av avskyelige trekk ved kulturen så tror jeg neppe vi kommer særlig langt i arbeidet mot en bedre verden. Jeg er enig i at omskjæring og brutal kvinneundertrykking kan karakteriseres som en del av en kultur, men som Polyanna er inne på så er en kultur så mye mer enn det ene kjennetegnet som vi ikke kan tolerere ut fra vårt kulturgrunnlag. Dersom man er skeptisk til muslimer fordi mange har et kvinnesyn som avviker sterkt fra vårt, tror jeg vi mister mye, svært mye.

For å kunne overtale andre til å endre på noe vi mener er hårreseinde (som omskjæring og steining) må vi lære en del om kulturen for å finne gode måter å kommunisere på, sånn at vi kan forklare hvorfor dette er forkastelig. Endring av slik kulturpraktisering vil ta tid, og det må vi være villige til å akseptere. Tenk om britene plutselig skulle komme og lære oss å være høflige - det hadde neppe skjedd over natta det heller.

[bina]

Jeg mener at mange blander disse begrepene, og jeg tror at det er en av årsakene til at det ofte skrikes opp om rasisme, i tide og utide.

Jeg merker at jeg er på motsatt ende av skalaen i forhold til Sitron. Jeg kan ikke være skeptisk til eller like eller ikke like enkeltmennesker jeg ikke kjenner. Derimot kan jeg ha både skepsis og positive og negative meninger om grupper av mennesker. Og jeg kan godt være skeptisk til tyrkisk kultur, men samtidig ha en god venn fra Tyrkia. For eksempel.

Jeg er generelt skeptisk til kulturer, religioner eller nasjoner som tillater f.eks. barnearbeid. Eller kulturer hvor man setter ut små jentebarn bare fordi man ville ha en sønn. Men det går altså på kulturen, eller gruppa om man vil. Ikke på enkeltmennesket.

Til en viss grad er enkeltmenneskene "ofre" for sin kultur. Det er jo ikke den enkeltes skyld at de ble født i Kina. Jeg kan fordømme kulturen, men ikke enkeltmenneskene - inntil de da gjør seg skyld i noe som jeg syns kvalifiserer til fordømmelse (drap, voldtekt, steining, mishandling, osv).

Jeg fordømmer omskjæring, men ikke de som omskjærer barna sine. For de er preget av sin kultur og tror at dette er nødvendig, riktig - og at hvis de ikke gjør det gjør de noe skadelig for barna sine.

[bønna]

Bina sier det bedre enn hva jeg ville klart å formulere.

[Dronningen]

Veldig enig i mye av det bina sier

(bortsett fra siste linje. Å påføre barn slik smerte har jeg aldri forstått at foreldre kan gjøre, selv ut fra kultur. Fornuften kan forklare, men følelsene kan ikke forstå.)

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Bare det å snakke om henne som afrikansk tenker jeg på som svært polariserende... Afrika er et veldig stort kontinent, som rommer svært ulike land og kulturer.

Et veldig viktig poeng, og "afrikansk" er en generalisering som fort kan bli rasistisk.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Et veldig viktig poeng, og "afrikansk" er en generalisering som fort kan bli rasistisk.

Akkurat dette syns jeg blir litt flisespikkeri. Hvis mitt barn har en nær venn fra Somalia kan det hende at jeg på nett eller overfor andre vil bruke betegnelsen Afrika for å ikke risikere gjenkjenning. (Og det kan godt hende jeg sier "en venninne" når jeg snakker om en kollega eller en søster, og så videre).

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

(bortsett fra siste linje. Å påføre barn slik smerte har jeg aldri forstått at foreldre kan gjøre, selv ut fra kultur. Fornuften kan forklare, men følelsene kan ikke forstå.)

Nei, jeg er jo enig i det. Det ligger helt i grenseland. Men hvis du ikke kan verken skrive eller lese, knapt nok har vært utenfor din egen landsby, og er underlagt et regime som forteller deg hva som er rett og galt, da er du ikke helt i stand til å vurdere selv.

Ett eksempel fra vår del av verden: det er ikke fryktelig mange år siden at man gikk bort i fra ideen om at spebarn ikke følte smerte. Foreldre lot leger ta prøver og stå i uten bedøvelse, for man var blitt fortalt at sånn var det.

I vår del av verden vaksinerer vi barna våre, selv om mange av barna får store smerter i forbindelse med selve stikket, og mange får også diverse ettervirkninger (feber, smerter, hevelse ved stikkstedet, osv). Hvorfor utsetter vi barna våre for dette? Jo for vi tror fullt og fast på at dette er til barnas beste.

Det er ut i fra det perspektivet at jeg kan forstå at foreldre kan utsette barna sine for grusomme ting. Rett og slett fordi de trodde det var det riktige å gjøre.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Akkurat dette syns jeg blir litt flisespikkeri. Hvis mitt barn har en nær venn fra Somalia kan det hende at jeg på nett eller overfor andre vil bruke betegnelsen Afrika for å ikke risikere gjenkjenning. (Og det kan godt hende jeg sier "en venninne" når jeg snakker om en kollega eller en søster, og så videre).

Jeg ser poenget med en viss anonymisering, men mistenker at det ikke er bevisst brukt. Da ville det vært bedre å presisere et land sør/nord for Sahara, øst/vest i Afrika. Selv om det ikke er ment sånn så blir afrikansk veldig (slt for) ofte brukt som beskrivelse av andre mennesker vi ikke kjenner. Jeg er europeer, det samme er de italienske mammaguttene, britiske Skinheads og ei rødstrømpe fra Island. Skjønner?

Afrika har slett ingen enhetlig kultur, som kan forklare hvorfor mange gjør ting som for oss er uforståelige. :teskje:

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Bare det å snakke om henne som afrikansk tenker jeg på som svært polariserende... Afrika er et veldig stort kontinent, som rommer svært ulike land og kulturer.

Husker ikke hvilket land hun kommer fra. men vet at landet ligger i Arfika. så det var den nærmeste beskrivelsen jeg kom på

[bina]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg ser poenget med en viss anonymisering, men mistenker at det ikke er bevisst brukt. Da ville det vært bedre å presisere et land sør/nord for Sahara, øst/vest i Afrika. Selv om det ikke er ment sånn så blir afrikansk veldig (slt for) ofte brukt som beskrivelse av andre mennesker vi ikke kjenner. Jeg er europeer, det samme er de italienske mammaguttene, britiske Skinheads og ei rødstrømpe fra Island. Skjønner?

Afrika har slett ingen enhetlig kultur, som kan forklare hvorfor mange gjør ting som for oss er uforståelige. :teskje:

Nå har jo Mor til 4 forklart at årsaken til bruken av ordet afrikansk var at hun ikke i farta husket hvilket land det var jenta kom i fra.

Reagerer du like negativt på betegnelsen "asiatsisk"? Jeg bruker nemlig det begrepet en del. (Mye mer enn afrikansk). Jeg jobber f.eks. sammen med ei som jeg ikke kjenner så godt. Hun er i mine øyne asiatisk. Typisk asiatisk utseende - men jeg aner ikke hvilket land hun kommer i fra. Jeg kjenner ikke geografien eller folkeslagene godt nok til å gjette heller.

Jeg tror kanskje at grunnen til at du reagerer på betegnelsen afrikansk er at det brukes litt synonymt for "neger". Jeg skulle en gang på jobb forklare for en kollega om et par som hadde vært innom. Jeg visste ikke hva de het. Det som ble problematisk var at jeg kunne ikke si at de var negre. Jeg kviet meg for å kalle dem svarte. Ville ikke brukte betegnelsen mørkhudede - for det syns jeg virker så fordomsfullt. Jeg endte med å kalle dem "det afrikanske paret". Jeg ante ikke hvilket land de kom i fra. Det var i grunnen heller ikke min sak.

[Dronningen]

Jeg bruker også vestlig, øst-europeisk, asiatisk, afrikansk og sør-amerikansk/latin-amerikansk. Dette for å forklare trekk hos personen. Igjen noe jeg mener er nøytrale begrep, og ikke ment nedsettende eller fordomsfullt. Hvorfor skulle det liksom det. Er det nå regnet som mindreverdig å komme fra et annet land enn Norge? Da snakker vi om fordommer ja. Når alt annet blir galt.

Jeg har som regel ingen anelse hvor folk kommer fra ut fra utseende, men trekk kan jo si noe om verdensdel i alle fall, hvis det er å beskrive personen man skal.

[Line*]

Det er så kjekt å komme inn i diskusjoner etter bina, for da kan jeg ofte bare signere.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Reagerer du like negativt på betegnelsen "asiatsisk"? Jeg bruker nemlig det begrepet en del. (Mye mer enn afrikansk). Jeg jobber f.eks. sammen med ei som jeg ikke kjenner så godt. Hun er i mine øyne asiatisk. Typisk asiatisk utseende - men jeg aner ikke hvilket land hun kommer i fra. Jeg kjenner ikke geografien eller folkeslagene godt nok til å gjette heller.

Jeg er heller ikke særlig god i geografi, dessverre. Når jeg snakker om fysiske, ytre kjennetegn kan jeg også bruke kontinentbetegnelser, men ikke når det er snakk om kultur. Det er vel dette hovedinnlegger er inne på at det er forskjell mellom kultur og ytre kjennetegn, og at en bør kunne kritisere en kultur uten å kalles rasist, noe jeg forsåvidt er enig i. Likevel synes jeg det er drøyt å kritisere en måte å handle på som samsvarer med en kultur for en kultur er så mye mer enn bare ett kulturtrekk. I det hele tatt er kultur et for ullent/vidt begrep til å brukes uten laaaange definisjoner som ikke egner seg til hverdagslig nettprat.

Sitat:

Nå har jo Mor til 4 forklart at årsaken til bruken av ordet afrikansk var at hun ikke i farta husket hvilket land det var jenta kom i fra.

Og det viser hvor unøyaktig omgang vi har med andre kulturer, noe som gjør at jeg synes det er for vanskelig å skulle kritisere en hel kultur og menneskene som tilhører denne. Det er dessuten de ulike handlingene jeg vil til livs, ikke kulturen som helhet.