Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[Bokormen]

Blant dem jeg kjenner som er motstandere av barnehage til små barn er det en klar overvekt som har rolige, forsiktige barn. Jeg møtte en dem av dem i går, og treåringen hennes satt rolig og fornøyd i vognen sin. Det er veldig fjernt fra de barna jeg har i alle fall.

[Éowyn]

En ting til. Det er jo en del små barn som går hos dagmamma pga manglende barnehageplass. Artikkelen sier ingenting om det. Er det bedre/verre/like ille?

[Tjorven]

Helt enig i at det blir utrolig feil å synse noe som helst basert på utenlandsk forskning. Så vidt jeg har forstått er det veldig stor forskjell på barnehagerpedagogikk i utlandet og her.

Knerten er 7 timer i barnehagen hver dag. Han sover 3 timer og måltidene varer tilsammen litt over 1 time. Det vil si at det er 3 timer igjen hvor han leker med de andre barna, har samlingsstund, blir kledd på og av osv. Det er ikke voldsomt mye tid "uten" foreldre.

[Blondie]

Jeg er forsåvidt enig, selv om to av mine barn har startet opp som ettåringer. Det er jobb og økonomi som har styrt avgjørelsen.

[Serafin]

Jeg tror ikke barn tar skade av barnehage. Så langt derifra.
Vi søkte jo barnehageplass vi, men fikk ikke plass. Samme med gutten som jeg passer. Han sto litt høyere opp på listen enn oss, så han starter i barnehage i neste uke.

Vi har søkt igjen fra høsten av. Men jeg kommer nok til å være restriktiv med hvilken barnehage han havner i. Som noen sier her oppe så er det mye "kaos" i Oslo barnehagene, for de er så opptatt med å få fulldekning. Og jeg skal jo uansett gå hjemme i permisjon.
Men får han plass i noen av førstevalgene våre, blir det noen dager i barnehagen i uka fra høsten.

[DM]

Æsj, jeg blir bare sur av slike svarthvitt-polariserte diskusjoner. Barn er forskjellige, foreldre har forskjellige evner, familier har ulike livssituasjoner.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Æsj, jeg blir bare sur av slike svarthvitt-polariserte diskusjoner. Barn er forskjellige, foreldre har forskjellige evner, familier har ulike livssituasjoner.

Ja, eg kan sikkert ramse opp 10 ungar eg veit om som absolutt burde vere i barnehage, men som ikkje er det. Og 10 andre ungar som går i barnehage men som sikkert ville hatt det minst like bra heime.
Mine har det best i barnehage. Eg er elendig som heildagsmor. Hatar f.eks å vere ute i regn og vind. Så ville antageligvis blitt lite utetid. Dessutan er det ingen andre ungar heime på dagtid der vi bur, så det hadde blitt kjedelig.
I tillegg er eg heilt ræva på alt som har med forming, tegning og handarbeid å gjere så dei hadde gått glipp av all moro i forbindelse med sånt.

[bina]

Kanskje er jeg preget av at jeg ikke har så små barn lenger. Men det jeg tenker er at det er på tide at noen begynne å snakke om innholdet, og ikke om hvem som eier huset.

Det er omtrent som å si at barn som vokser opp i røde hus har det bedre enn de som vokser opp i hvite.

Man bør heller se på hva man fyller barnas dag og liv med. Det gjelder både om barna er hjemme og om de er i barnehage. Jeg hører svært ulike erfaringer med barnehager, både for de minste barna og for de større. Det er skremmende at forskjellen på barnehager kan være så stor - men realiteten er at det er personavhengig.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at en barnehage med store utskiftinger i personalet eller mye sykefravær hos de ansatte påvirker spesielt de små barna negativt. Jeg er heller ikke tvil om at bar som går i barnehager hvor de voksne er mest opptatt av sine egne pauser og kaffekoppen preges av en mangel på voksenkontakt og oppmerksomhet.

Tilsvarende er jeg heller ikke i tvil om at barn som er hjemme sammen med en mor som ikke bryr seg om dem - eller en som overdriver og overbeskytter i ett og alt - heller ikke har det bra.

Det handler derfor etter mitt skjønn ikke om barnehage kontra hjemme. Det handler om kvaliteten på det tilbudet som gis. I regjeringens iver etter full barnehagedekning har barnehagen gått fra å være et slags pedagogisk tilbud til å være tilnærmet oppbevaring. En kommune måles på barnehagedekningen - ikke på barnas trivsel og utvikling.

Jeg tror at de fleste foreldre er fullgode "barnepassere" for sine smårollinger. Jeg tror også at for de fleste barn er det helt greit å gå i barnehage, selv om barna er små. Det er vanskelig å si hva som er mest optimalt - foreldrenes kjærlighet og omsorg, kontra sosialisering med andre barn - for det er så mange faktorer som spiller inn.

På foreldre-fronten har det vært mye utvikling de senere årene, foreldre i dag er veldig bevisste, tilegner seg kunnskap - og det har vært mye fokus på oppdragelsesmetoder, foreldrerollen, osv. Det er bra. Jeg håper vi snart ser dette innenfor barnehagene også, for der opplever jeg at utviklingen har stoppet opp. Der kan man fortsatt komme til en avdeling med erfarne ansatte, og oppleve at oppdragelsen følger metoder som resten av verden har forlatt for 20 år siden.

Jeg vil derfor håpe at alle disse undersøkelsene, artiklene og diskusjonene fører til en diskusjon om kvaliteten på barnehagene, i stedet for å sette det opp i mot det at barn har foreldre (noe de vel skal ha selv om de går i barnehage også.)

Jeg gikk ikke i barnehage i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt trygg på andre mennesker og har aldri vært det heller. Dessuten er jeg en idiot på sosial kompetanse. :datapunkt:

Begge ungene mine har gått i barnehage fra de var halvannet. Begge er gode sosialt og tillitsfulle og greie. Ingen av dem har ADHD eller flass eller noe som helst annet som kan skyldes barnehagen. Den ene vil jeg nesten si er en begavelse på sosial kompetanse.
:to datapunkt til:

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men de er vel flere enn en person på 12 ett-til treåringer? Hvis ikke kan de umulig klare å dekke disse små barnas behov.

De fleste barn har vel flere enn en forelder også, har de ikke? Jeg kan ikke skjønne at det er dumt med fagkompetanse. Når man har 12 barn som skal være sammen er det veldig greit at de som er sammen med dem kan litt om hvordan barn samhandler, når det utviklingsmessig er på tide at de gjør visse ting, faresignaler osv. Og det tror jeg ikke alle foreldre kan alt om, nei.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Nei, eg ser den. Men eg kjenner faktisk foreldre som meiner at det KUN skal vere personale med pedagogisk utdannelse i barnehagar. Og då lurar eg veldig på korleis dei samtidig kan meine at dei sjølv er kompetente til å ta seg av sine eigne barn. Dersom det er så viktig at personar som tar seg av barn har pedagogisk kompetanse burde det i såfall vere obligatorisk med barnehage for alle barn.

Jeg kjenner ingen som mener at det kun skal være pedagogisk personale i en barnehage, men jeg ser ikke noe galt i det, hvis det er det. Det er ganske annerledes å gi en stor gruppe barn en fin og fruktbar hverdag, enn bare ett eller to.

Jeg er for øvrig veldig enig i Binas innlegg, det er ikke noe automatikk i at alle foreldre er bra for barna sine de første leveårene, like lite som alle barnehager gir barna et godt og fullverdig tilbud.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg definerer vel fremmede som når barna blir overlatt til mennesker de ikke kjenner eller føler seg trygge på.

Kjære vene, det er jo derfor man har tilvenning i barnehage. Man setter ikke fra seg ungen første dagen og går sin vei i 9 timer. Mine barn kjenner barnehagepersonalet veldig godt, er trygge på dem og glade i dem. I den forrige barnehagen var det ikke slik, men det var ikke barnehagerpå generelt grunnlag sin feil, det var den aktuelle barnehagen sin feil. Den var dårlig.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De fleste barn har vel flere enn en forelder også, har de ikke? Jeg kan ikke skjønne at det er dumt med fagkompetanse. Når man har 12 barn som skal være sammen er det veldig greit at de som er sammen med dem kan litt om hvordan barn samhandler, når det utviklingsmessig er på tide at de gjør visse ting, faresignaler osv. Og det tror jeg ikke alle foreldre kan alt om, nei.

Jeg skjønner ikke helt hva du sikter til her, men jeg har aldri sagt det er dumt med fagkompetanse. Tror du blander meg med noen andre
Jeg lurte på om de er fler enn en person som passer på 12 små barn i barnehagen. I såfall burde det være det når de er fra 1-2 år gamle. Hjemme har barna en forelder som kun er der for dem og evtentuelle søsken.

Sitat:

Kjære vene, det er jo derfor man har tilvenning i barnehage. Man setter ikke fra seg ungen første dagen og går sin vei i 9 timer. Mine barn kjenner barnehagepersonalet veldig godt, er trygge på dem og glade i dem. I den forrige barnehagen var det ikke slik, men det var ikke barnehagerpå generelt grunnlag sin feil, det var den aktuelle barnehagen sin feil. Den var dårlig.

Jeg vet jo man har tilvenning, men synes likevel det er lenge for en 1-2 åring å være fra foreldrene i 9 timer hver eneste dag. Eldre barn, derimot, har nok godt av å være i barnehage. Jeg snakker kun om de helt små. Og selvfølgelig er det forskjell på barn og barnehage, men jevnt over tror jeg en 1-2 åring har det bedre sammen med foreldrene når det er snakk om så mange timer på dagen.

[Éowyn]

Sitat:

Hvis barna ikke klarer å skape en slik tilknytning kan de som ungdommer og voksne få lidelser som ADHD, spiseforstyrrelser, depresjoner og personlighetsforstyrrelser, sier Smith i intervjuet.

Jeg håper at det er noen som vil forske på norske forhold. For det kunne vært interesseant å se om det virkelig er barnehagen som har "skylden" for lidelser presentert i sitatet ovenfor. For hva med alle de voksne som i dag har en eller flere av disse? F.eks. Hvor mange av 40-åringen og oppover har gått i barnehage kontra hatt hjemmeværende mor?

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg gikk ikke i barnehage i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt trygg på andre mennesker og har aldri vært det heller. Dessuten er jeg en idiot på sosial kompetanse. :datapunkt:

Begge ungene mine har gått i barnehage fra de var halvannet. Begge er gode sosialt og tillitsfulle og greie. Ingen av dem har ADHD eller flass eller noe som helst annet som kan skyldes barnehagen. Den ene vil jeg nesten si er en begavelse på sosial kompetanse.
:to datapunkt til:

Jeg gikk i barnehage fra jeg var to år og jeg hatet det. Jeg var et fryktelig sjenert barn og jeg likte helst å leke alene med mamma i nærheten. Jeg er ikke heeelt idiot på sosial kompetanse, men er en skikkelig enstøing den dag i dag

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg vet jo man har tilvenning, men synes likevel det er lenge for en 1-2 åring å være fra foreldrene i 9 timer hver eneste dag.

De aller færreste er i barnehagen så lenge. Når Glitterbarnet begynte i barenehagen var han der mellom 4 og 6 timer, inkludert soving og spising.

Man kan jo ikke ta utgangspunkt i de verste ytterpunktene og gå ut i fra at alle har et slik.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste er i barnehagen så lenge. Når Glitterbarnet begynte i barenehagen var han der mellom 4 og 6 timer, inkludert soving og spising.

Man kan jo ikke ta utgangspunkt i de verste ytterpunktene og gå ut i fra at alle har et slik.

Nei, jeg vet at ikke alle er der så lenge. Jeg sa 9 timer fordi du brukte 9 timer som eksempel i innlegget ditt som jeg svarte på.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste er i barnehagen så lenge. Når Glitterbarnet begynte i barenehagen var han der mellom 4 og 6 timer, inkludert soving og spising.

Man kan jo ikke ta utgangspunkt i de verste ytterpunktene og gå ut i fra at alle har et slik.

Vi hadde aldri klart å få til 4-6 timersdager med to fulle jobber, og jeg antar at det er mange som har to fulle jobber.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har bare ekstremt gode minner fra mine 6 år i barnehage (gikk fra jeg var 5 måneder til jeg var 5,5 år).

Jeg har bare ræva minner, men antar at barnehage har endret seg siden 70-tallet. Jeg skjønner dog at mitt syn på saken er noe farget av mitt eget forhold til barnehage som barn.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Vi hadde aldri klart å få til 4-6 timersdager med to fulle jobber, og jeg antar at det er mange som har to fulle jobber.

Nei, vi har vært heldige siden jeg har studert og glittermannen jobber for seg selv. Allikevel har jeg kun sett to barn som har vært i barnahagen så godt som hele dens åpningstid i løpet av de 3,5 årene Glitterbarnet har gått i barnehage. I den forrige hentet så godt som ingen etter klokka 16, og nesten ingen var der før i nitiden.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg gikk i barnehage fra jeg var to år og jeg hatet det. Jeg var et fryktelig sjenert barn og jeg likte helst å leke alene med mamma i nærheten. Jeg er ikke heeelt idiot på sosial kompetanse, men er en skikkelig enstøing den dag i dag

Jeg også. Egentlig litt rart å lese det du skriver, for det får meg til å reflektere litt rundt mine egne barneår. Når jeg tenker tilbake så var dette tydelig fra jeg var liten, og bedret seg egentlig ikke. Heldigvis er mine barn ikke så asosiale som meg selv, men trives også godt hjemme. De første årene har det derimot vært en del gråt ved levering i barnehagen for mine unger. Det synes jeg er vondt.

[annemede]

Jeg kjenner jeg får vondt i magen av sånt. Det er ikke alltid det er så greit å ha ungene hjemme. Og åpen bhg er ikke en løsning når man har barn som er hyperallergiske, da sammensetningen av barna varierer hele tiden, og de voksne må informeres på nytt og på nytt og på nytt. Total isolasjon er ikke heller noe særlig, og hvem gidder å komme på besøk når man ikke kan servere noe særlig god mat? Og ikke minst, maten må lages også.
Ja til bhg!

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6509343

Jeg er enig i dette, men det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

Også enig, men så kan vi diskutere hva som er god lønn. Jeg har vært hjemme selv i mange år, men likevel klart oss greit. Nå begynner jeg snart i jobb igjen og minsten er 3 år og 3 mnd. Vi greide det med reduksjon av livets goder, men føler ikke vi manglet noe likevel.