Kvinner og deltidsjobbing - igjen

[annemede]

Jeg kan heller ikke fatte og begripe at spl-forbundet virkelig ville ha unntak fra aml på at de kan gå kveldsvakt og deretter tidligvakt. Menmen, jeg er ikke i det systemet lenger, og glad er jeg for det.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg kan heller ikke fatte og begripe at spl-forbundet virkelig ville ha unntak fra aml på at de kan gå kveldsvakt og deretter tidligvakt. Menmen, jeg er ikke i det systemet lenger, og glad er jeg for det.

Det syntes jeg var det absolutt desidert verste med å gå turnus også. Dagvakt - kveldsvakt - dagvakt er drepen. Jeg ville heller hatt mine kveldsvakter sammenhengende.

[-ea-]

Deltid og vikariater gjelder jo også lærere, de jeg kjenner som jobber i skolen kan gå i flere år før de får fast jobb.

Pussig nok kjenner jeg ingen ingeniører som må jobbe deltid/ekstrahjelp eller i vikariater i årevis.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Deltid og vikariater gjelder jo også lærere, de jeg kjenner som jobber i skolen kan gå i flere år før de får fast jobb.
.

Det gjelder vel stort sett i videregående.

Jeg hadde blitt skikkelig trist og lei meg hvis jeg ikke fikk jobbe mer enn 50 %, og ikke 100 %. Det er virkelig ikke noe for meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Deltid og vikariater gjelder jo også lærere, de jeg kjenner som jobber i skolen kan gå i flere år før de får fast jobb.

.

Det stemmer. Jeg har jobbet et knapt år frivillig deltid, men nesten et skoleår jobbet jeg særdeles ufrivillig i 60 % stilling. Tok litt enkelttimer på andre skoler og "spedde på" med, men kom aldri opp i 100 % stilling det året.

[Polyanna]

Jeg mener at det var resultat av et av de lønnsløftene som har vært? At man ble overrasket over resultatet. Men, som sagt, jeg kan ikke underbygge det skikkelig. Men tanken er interessant, også sett i lys av HI. Om sykepleiere undergraver sin egen arbeidssituasjon med å jobbe så mye frivillig deltid.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg mener at det var resultat av et av de lønnsløftene som har vært? At man ble overrasket over resultatet. Men, som sagt, jeg kan ikke underbygge det skikkelig. Men tanken er interessant, også sett i lys av HI. Om sykepleiere undergraver sin egen arbeidssituasjon med å jobbe så mye frivillig deltid.

Det er veldig interessant og gjør i hvertfall meg veldig nysgjerrig. Jeg må straks og med det samme sende en mail til en forsker jeg kjenner som driver med dette.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er veldig interessant og gjør i hvertfall meg veldig nysgjerrig. Jeg må straks og med det samme sende en mail til en forsker jeg kjenner som driver med dette.

Jeg mener det var Trond Bjørnenakk (?) på NHH som holdt en forelesning om dette. Hvor de testet ut å øke lønnen for å få flere til å gå i full stilling, da de hadde behov for det. Og resultatet da ble at sykepleierne gikk ned i stilling tilsvarende lønnsøkningen, slik at de endte netto på samme lønn som før.

[Røverdatter]

Jeg undres meg veldig over hvordan disse undersøkelsene egentlig blir utført. Den ene uken er tema at det er funnet tendenser til at sykepleiere ønsker fulle stillingsprosenter og at det er så vanskelig å få til en full stilling når det bare tilbys bittesmå prosenter, den andre uken kommer det frem at det er frivillig at sykepleiere jobber deltid. Dette er veldig ofte tema i morgensendingene på radio og jeg blir bare ikke klok. Hvordan blir egentlig denne forskningen utført og hvorfor er resultatene så sprikende?

Det med små stillinger gjelder vel helsevesenet hele veien skulle jeg tro. En i familien har jobbet som hjemmehjelper nå i to år. Hun har nå endelig fått fast stilling. 11,7 %. Hun ønsker virkelig å jobbe fullt på et sted, men må i stedet jobbe på tre forskjellige steder og si ja til alt hun blir tilbudt for å være øverst på ringelistene. Da hun tok 8 dager fri i høst hadde hun ikke hatt sammenhengende fri mer enn to dager på to år. Hun velger jo det litt selv, men jeg tror det er lett å tenke at man må henge i om man skal ha mulighet for å få noe som helst fast.

[annemede]

Det jeg tror er:
Unge i etablererfasen vil gjerne ha en fast 100 % stilling for å få lån etc.
Eldre med barn, vil gjerne jobbe deltid for å få tid med barna. (Disse har da fått 100 % faststilling som de så søker permisjon ifra.)

Nyutdannede vil gjerne ha store stillingsprosenter, voksne som har vært i gamet i noen år ønsker lavere stillingsprosent.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det jeg tror er:
Unge i etablererfasen vil gjerne ha en fast 100 % stilling for å få lån etc.
Eldre med barn, vil gjerne jobbe deltid for å få tid med barna. (Disse har da fått 100 % faststilling som de så søker permisjon ifra.)

Nyutdannede vil gjerne ha store stillingsprosenter, voksne som har vært i gamet i noen år ønsker lavere stillingsprosent.

Det tror jeg er et godt poeng. Og så lenge de med 100% stillinger tviholder på disse uten å faktisk jobbe 100%, så er vi inne i en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av.

[Katta]

Kan det ha med eierskap til jobben å gjøre? Det å komme tilbake i jobb, bygge seg en plass og lære seg et fag er høyt prioritert hos de fleste leger. Nei, de jobber ikke deltid, de fleste jobber faktisk langt mer enn 100%.

Dette gjelder jo noen sykepleiere også i og for seg, men jeg lurer på om man må se på grunnene til at man velger en utdanning i utgangspunktet. Jeg tror det er veldig mange flere sykepleiere som har familieliv med i tankegangen når de velger utdanning enn leger. Men det er bare ut fra egne observasjoner. Det er kultur for å gå ned i stilling og jobbe halv natt mens barna er snå. Det er ikke kultur for det blant leger, faktisk ville det være et faglig selvmord å gjøre det.

De legene som gjør tilsvarende velger seg en jobb i kommunen. Og så er det endel som velger seg fag uten vakt med tanke på familien selv om de rent faglig ville valgt annerledes. Men de aller fleste leger jeg har møtt velger fag ut fra faglige interesser og håndterer familien ved siden av.

Jeg kan jo ta bilde av kasoet i huset mitt etter tre tette vakter, så kan man jo se tydelig hvor man kutter svingene. Mange av mine kollegaer har vaskehjelp, men ingen har au pair btw.

[Pøblis]

jeg har gjennom hele karrieren min som sykepleier opplevd en slags oppdeling blant kollegene mine. Da jeg begynte på utdanningen var vi omtrent 50/50-fordelt mellom de som ville være noe for noen eller som var åpne på¨at de var ute etter en utdannelse til et yrke som lett lot seg kombinere med barn og familieliv. Vi andre(som også hadde familie) var mer opptatt av fag og karriere enn de andre var. Etterhvert som jeg har tatt videreutdanning i først ledelse og så en master, har jeg møtt på de andre som har ambisjoner - som spesialliserer seg, som lever for og med jobben på en helt annen måte enn mange av dem jeg har vært leder for. Det er ikke til å komme i fra - men dette er jo bare mine opplevelser - det er jo ca. 100.000 av oss der ute.
Nå som jeg driver med forskerutdanning møter jeg jo selvsagt flest av de andre som er like entusiastisk fagnerdete som meg selv.

[Pøblis]

Helsepersonell har forøvrig plikt il å holde seg faglig oppdatert.

[Pelle]

Jeg jobber med en gjeng godt voksne sykepleiere, med eldre tenåringsbarn, voksen barn eller uten barn. EN jobber fullt. Nå må vi søke etter en timesansatt ekstrahjelp, for ingen av de faste vil øke stillingen sin (som for øvrig ikke er turnus). Alle legene jobber fullt hos oss (dvs noen har kombinert stillingen med jobb et annet sted) - også de med små barn.

Dette er jo selvsagt ikke noe å bygge videe på sånn statistisk, men jeg ser jo det jeg ser.

[Stellebord]

Jeg tror det er veldig mange faktorer som spiller inn når det gjelder debatten kvinner og deltid. Jeg skulle ønske jeg syntes det var lett å si at "ingen bør jobbe deltid", men ute i den virkelige verdenen så er det jo ikke så enkelt.

Jeg jobber som lærer i videregående. Nesten ingen av mine kolleger jobber deltid. Vi har en fleksibel, men arbeidskrevende hverdag. Grunnen til at jeg takler arbeidskrevende er nok også den fleksibiliteten jeg har og får i jobben. Jeg kan komme litt seint eller gå litt tidlig, og da er det helt greit å jobbe noen timer om kvelden istedet. Eller jeg kan komme tidlig og gå seint i ei uke om jeg vet at neste er travel på hjemmefronten. Jeg vet at jeg jobber nok og mer til, men likevel er jeg ikke sliten. Jeg opplever det som verdifullt at jeg kan flekse, men hadde jeg ikke hatt den muligheten er jeg ikke 100% sikker på om jeg hadde stått i full stilling.

Så hvordan kan jeg uttale meg om hvordan hun i kassa på Rema eller hun som må åpne barnehagen klokka halv sju skal løse hverdagen? Ved å belære om at i et likestillingsperspektiv så burde vel strengt tatt mannen være den som jobbet redusert?

Og samtidig som jeg elsker jobben min, jeg er flink, har gode kolleger og en topp leder, så drømmer en del av meg noen ganger om lavere tempo og slow og strikking og surdeigsbrød. Men det er vel strengt tatt en annen historie.

[rine]

Bare så det er klart: Jeg synes også det er fair at leger tjener mer enn sykepleiere, enn lærere også for den del.

[Polyanna]

Jeg syns argumentet tidligere i tråden her om at nordsjøturnus ikke ville kunne fungere for sykepleiere fordi de ville måtte ta full belastning på hjemmebane mens de hadde jobbeperiodene sine, fordi de bodde hjemme, var ganske, eh, interessant. Så det er altså mer utenkelig at en kvinne/sykepleier skal få "fri" fra hjemmepliktene i sine 2-3 ukers jobbeperioder, for så å ta det igjen i de 3-4 uker lange friperiodene, enn det er at en mannlig plattformarbeider gjør det samme?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns argumentet tidligere i tråden her om at nordsjøturnus ikke ville kunne fungere for sykepleiere fordi de ville måtte ta full belastning på hjemmebane mens de hadde jobbeperiodene sine, fordi de bodde hjemme, var ganske, eh, interessant. Så det er altså mer utenkelig at en kvinne/sykepleier skal få "fri" fra hjemmepliktene i sine 2-3 ukers jobbeperioder, for så å ta det igjen i de 3-4 uker lange friperiodene, enn det er at en mannlig plattformarbeider gjør det samme?

Vel. Det er vel mer det at man uansett ikke slipper unna så lenge man bor hjemme? Jeg og mannen avlaster jo hverandre i intensive jobbperioder, men så lenge vi faktisk er hjemme begge to, må jo begge bidra. Noe annet hadde vært snodig i grunnen.

Kan noen forresten forklare meg forskjell på turnus og skift?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns argumentet tidligere i tråden her om at nordsjøturnus ikke ville kunne fungere for sykepleiere fordi de ville måtte ta full belastning på hjemmebane mens de hadde jobbeperiodene sine, fordi de bodde hjemme, var ganske, eh, interessant. Så det er altså mer utenkelig at en kvinne/sykepleier skal få "fri" fra hjemmepliktene i sine 2-3 ukers jobbeperioder, for så å ta det igjen i de 3-4 uker lange friperiodene, enn det er at en mannlig plattformarbeider gjør det samme?

Ja, det er nettopp slike argument jeg ikke skjønner

På mange måter sitter jeg virkelig med følelsen av at vi jenter ødelegger for oss selv med tanke på noengang å få et likestilt arbeidsliv