Har du opplevd å bli mobbet?

[syllan]

Jeg har ikke blitt mobbet selv ,men har faktisk vært med på mobbing selv..
ufattelig trist..


(på både barneskolen og ungdomsskolen..)

[Anda]

Jeg ble mobbet på barneskolen. En av de åpenbare grunnene var at jeg hadde livssyn i stedet for kristendom, og ikke var døpt. Siden jeg ikke var døpt hadde jeg ikke navn, ergo kunne jeg bli kalt hva som helst. :logisk:

[Nenne]

Jeg ble forsøkt ertet én gang i første klasse av en gutt i klassen som mente jeg var for rund. Han hadde vel rett i det forsåvidt, men jeg klabbet til ham så godt og grundig at han gråt og ropte på mamma og siden prøvde hverken han eller noen andre noe sånt igjen. Jeg tok det nok ved roten.

[rajraj]

Jeg har aldri mobbet og har ikke selv blitt mobbet. Vi hadde ei jente på mitt trinn som ble systematisk mobbet store deler av barneskolen og på ungdomsskolen, helt til hun byttet skole. Jeg husker det gikk mange runder både med og uten foreldre, men det ble aldri noe bedre.

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Selv opplevde jeg noe jeg vel vil kalle "mild mobbing" på barneskolen. Mye gikk på utseende, jeg har rødt hår og fregner.

Min pappa har rødt hår og fregner (og har aldri blitt mobbet). Da jeg gikk gravid var det mange som sa ting som "Får i hvert fall håpe barnet ikke får rødt hår og fregner, så skal det nok gå bra med han/henne". Voksne folk!
Jeg blir stum bare av å tenke på det.

[Ole Brumm]

Ja jeg har blitt mobbet, på barneskolen. Kan ikke huske om det skjedde i fritiden også, tror ikke det siden jeg holdt meg unna de som gjorde det. Mobbingen tok vel ikke slutt sånn direkte, men jeg utviklet en enorm selvtillit, slik at det "prellet av" når jeg ble eldre (10-11). Da sluttet det å være gøy for mobberene og dermed roet det seg, selv om enkelte prøvde seg mange år etterpå.

Forøvrig kom jeg til å tenke på at jeg faktisk har blitt "mobbet" i jobb situasjon også. Siden dette foregikk bak min rygg, gikk det aldri inn på meg der og da, jeg fikk vite om det etter jeg hadde sluttet. Og fikk da en kort men intens reaksjon, traff en av sjefene mine senere. Han skjønte nok ikke hvorfor jeg ikke giddet å snakke med han. Ellers har jeg ikke truffet noen av de andre, så dermed er hele greia glemt og begravet.

[Trolljenta25]

Jeg hadde en gutt som var litt etter meg og mobbet meg på slutten av barneskolen og begynnelsen på ungdomsskolen. Han var et par år eldre enn meg, mye større enn meg og en generell drittsekk. En dag fikk jeg nok og stakk bokstavelig talt kjepper i hjula på ham. Altså, jeg stakk en kjepp i hjulet på sykkelen hans i det han skulle sykle avgårde. Han tryna og fikk sykkelen oppå seg. Jeg lente meg over ham og presset sykkelstyret ned i halsen på ham og sa med lav stemme at kødder du med meg igjen så synes jeg synd på deg. Vet ikke hvor jeg fikk nervene til å gjøre dette fra, men noe klikket inni meg. Etter dette sa han aldri noe til meg igjen, ikke så mye som et pip.

Det hører også med til historien at to av kameratene hans så på og lo fordi han ble "banket" av en jente.

Mobbing er det styggeste jeg vet, og det ødelegger så mye for mange. Har snakket mye om det med 9åringen min, og jeg føler at hun sier til meg om noe slikt skjer med henne. Hun er så åpen om alt mulig annet.

[Go\jenta]

Jeg var 9 år, og hadde en jente i klassen som ofte ble mobbet av to andre jenter i samme klasse på vei hjem fra skolen, men bare når hun gikk alene hjem. En dag snek jeg meg i bakgrunnen for å sjekke om det var sant, at de var så fæle mot henne når hun gikk alene; og det stemte: de ertet henne for stygge ting, og dro henne i ranselen så hun falt. Jeg husker at jeg ble så provosert at jeg fikk uante krefter. Jeg kjeftet på jentene og dro dem ned i bakken. Hun ene hadde langt lyst hår, og jeg husker at jeg dro og dro alt jeg kunne i håret hennes. Jeg fikk dem til å love at de aldri skulle plage denne jenta mer,- og jeg håper det hjalp. Jeg flyttet derifra året etter, så jeg vet ikke..... bare kom på dette da jeg leste Trolljentas historie.

[tink]

Jeg må si det er overraskende at det ikke er noen mobbere som har meldt seg.

Når noen blir utsatt for mobbing i et klasse-/arbeidsmiljø så er det noen som mobber, en eller et bar som blir utsatt for mobbing - og en hel haug som sannsynligvis ser hva som skjer, men ikke gjør noe.

Ettersom det er så mange som mener de har blitt mobbet, og så få som har mobbet så tror jeg litt på hasselnøtt sin teori om at de som har mobbet enten har fortrengt det eller ikke så på det som mobbing (bare litt plaging...).

[bina]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg må si det er overraskende at det ikke er noen mobbere som har meldt seg.

Når noen blir utsatt for mobbing i et klasse-/arbeidsmiljø så er det noen som mobber, en eller et bar som blir utsatt for mobbing - og en hel haug som sannsynligvis ser hva som skjer, men ikke gjør noe.

Ettersom det er så mange som mener de har blitt mobbet, og så få som har mobbet så tror jeg litt på hasselnøtt sin teori om at de som har mobbet enten har fortrengt det eller ikke så på det som mobbing (bare litt plaging...).

Eh. Vel. Hvem i all verden vil stå frem og fortelle at de mobber eller har mobbet andre? Det er jo omtrent som å be folk stå frem og fortelle at de slår barna sine. Ingen vil innrømme det.

[syllan]

Jeg har skrev at jeg har vert med på å mobbe.. men det er jo ikke akkurat noe en står å skriker ut..
Jeg skjemmest faktisk en hel haug..

Historien:
vi fikk en ny gutt i klassen i 5, han var fra Haugesund.
Jeg å besteveninna mi la han for hat... å brukte enhver anledning til å plage han å sende spydige kommentarer i hans retning.. Vi var på rektors kontor pga det på barneskolen å de gjorde ingenting annet med det enn å jatte å fortelle oss at det ikke var fint gjort osv..
På ungdomskolen fortsatte det.. men han begynte å ta litt igjen (noe som gjorde det enda mer gøy) Ble mye krangling det året.. kasting av stoler å pulter... (både han og oss..) var endel inne hos inspektøren å han sa som vanlig at dette er ikke noe snilt osv..

Når jeg tenker meg om er det utrolig hvor langt lærere lar det gå før di griper alvorlig inn.. Med oss dabbet det heldigvis av etter 7klasse, men hadde vi villt kunne det pågått til vi gikk ut av ungdommsskolen uten at noen hadde gjort noe..

Det hører med til historien at jeg har snakka med han etter dette å unnskyldt måten vi var på med han å jeg sjønner faktisk ikke selv, den dag i dag at jeg har vert med på noe sånt, for det er aldeles ikke sånn jeg er som person..