Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Éowyn]

Jeg er redd de skal bli som meg, dvs sårbare og med ekstremt lav selvtillit.

[kie]

Jeg tror at det å være lykkelig også kan være en egenskap. Du vet. Å se om glasset er halv-fullt eller halv-tomt. Det er tragisk mange som går gjennom livet uten å evne å verdsette det de har før de har mistet det.

Jeg tror at lykke er mindre avhengig av ytre omstendigheter enn det vi ofte tror.

Livet må ikke gå på skinner for at jeg skal kunne være lykkelig. Jeg kan ha dager som er ganske grå og triste, men allikevel klare å oppleve glimt av ren lykke.

[Siri]

Jeg er redd for at ungene mine skal bli rusmisbrukere, mobbeofre, anorektikere eller få andre psykiske plager. Ellers får de bli akkurat som de vil, så lenge de ikke bleker håret helt blondt. Jeg er vel i likhet med de fleste redd for at de ikke skal bli lykkelige.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Ellers får de bli akkurat som de vil, så lenge de ikke bleker håret helt blondt.

Jeg er mer redd for at de skal farge det svart. De er så bleike alle tre at de vil skremme fanden på bar mark om de blir svarthårede.

[emm]

Him: dem låta av Dylan treffer en nerve hos meg, en av mine yndlingssanger!

Jeg forlanger ikke at barna skal være lykkelige hele tiden, jeg håper bare de blir lykkelige i sine valg. Det er ikke for meg det samme som å forvente de skal gå gjennom livet forskånet for alt vondt, det vet jeg at ikke går an. Å bli forskånet for alt vondt er nødvendigvis ikke noe man blir lykkelig av heller. Jeg ser bare hvor mye de store valgene i livet ofte kan avgjøre for hvordan livet vil bli. Jeg håper disse valgene vil gi dem mange gode dager.

[apan]

Jeg er mest redd for at han skal bli for opptatt av materielle goder, fasade, status, tittel og penger. Jeg håper inderlig han finner noen å dele livet med som vil dele det med ham i et lite rekkehus med stearinlys og støvete hyller, og at jeg slipper å besøke ham i noe som er helt strøkent på utsiden.

Videre er jeg selvsagt redd for dårlig selskap og at han skal bli mobbet. Jeg håper også at han skal bli selvstendig og selvhjulpen. Jeg hadde forresten en venninne jeg lærte å bruke kaffetrakteren da hun var 20. Hun fylte bare vann i kanna, men av en eller annen grunn ble det ikke kaffe av det.

[kie]

Denne tråden gir meg en ekkel følelse av at det har skjedd noe i en annen tråd her som jeg ikke har fått med meg. Er Berglijot virkelig så vanskelig å forstå? Eller er det hun sier så fryktelig galt?

:skjønner ingenting:

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Denne tråden gir meg en ekkel følelse av at det har skjedd noe i en annen tråd her som jeg ikke har fått med meg. Er Berglijot virkelig så vanskelig å forstå? Eller er det hun sier så fryktelig galt?

:skjønner ingenting:

Jeg skjønner heller ingenting. Jeg bare vet at noen har vondt for det når andre sier at de føler lykke. Dem om det.

Ja, og takk for at du forstår meg en smule, kie.

[pippimamma]

Jeg er redd for at barna mine skal bli rusmisbrukere, kriminelle eller få en alvorlig sykdom.

Jeg oppdrar de med et håp om at de skal bli så trygge på seg selv at de tør tro på seg selv og følge egne drømmer. Jeg håper de skal bli harmoniske og empatiske, samtidig som de makter å sette grenser for seg selv så andre ikke utnytter dem.

Jeg ønsker at de skal våge å møte alle følelser, gode som vonde. Så ønsker jeg at de skal våge å møte motgang og hindringer i livet på en sunn og god måte.

Jeg håper og tror at barna mine vil tørre å vise seg svake, i like stor grad som de tør å vise seg sterke. Begge deler er en kunst.

[Hyacinth]

Jeg håper selvsagt at mine barn skal bli lykkelige.

Jeg er ikke så redd for at ungene mine ikke skal være praktisk anlagte på alle områder. Det emste kan læres, og det har ofte med motivasjon å gjøre. Jeg var nok ganske ubehjelpelig på mange områder da jeg flyttet hjemmefra, men du verden hva man lærer seg.

Jeg er aller mest redd for at ungene mine ikke skal utvikle et positivt selvbilde. Jeg ønsker aller mest av alt at de skal ha tro på seg selv og kunne ta egne valg. Jeg er ikke fullt så redd for at mine unger ikke skal utvikle empati, ikke fordi det ikke er viktig, men fordi jeg ikke tror de er typen til å mangle empati. Slik jeg ser mine barn, er det aller viktigste tro på seg selv og trygghet i forhold til hve, man er, hva man står for og i forhold til omgivelsene.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg skjønner heller ingenting. Jeg bare vet at noen har vondt for det når andre sier at de føler lykke. Dem om det.

Å, kjære vene, tror du jeg er misunnelig på deg?



Det er da heldigvis flere enn deg som har det bra, men jeg tror altså ikke at det er en egenskap. Jeg vet ikke hvordan jeg skal trenge gjennom fasaden, men jeg kan jo forsøke:

Eksempel på ulike egenskaper, både positive og negative:
dyktig
real
feig
ærlig
flink
besluttsom
selvstendig
lat
rotete

Eksempel på ulike følelser, både positive og negative:
rasende
glad
lykkelig
frustrert
trist
blid
furten
gretten
jublende

[Esme]

Jeg er ikke så redd for at sønnen min ikke skal ha grei selvtillit og sånne ting, det tar jeg nesten for gitt at han får, vi har mange barn i slekten og de er nå helt normale, harmoniske barn med god selvtillit.

Det jeg er aller mest redd for er faktisk at han blir religiøs, det være seg alternativmedisiner eller kristen eller hva som helst. Jeg hadde syntes oppriktig at det hadde vært trist for jeg tror personlig og i all ærlighet at livet er bedre når man ikke er religiøs. (Og jeg er klar over at mange andre har nøyaktig det motsatte standpunktet og det er greit, dette er hva jeg synes).

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det jeg er aller mest redd for er faktisk at han blir religiøs, det være seg alternativmedisiner eller kristen eller hva som helst. Jeg hadde syntes oppriktig at det hadde vært trist for jeg tror personlig og i all ærlighet at livet er bedre når man ikke er religiøs. (Og jeg er klar over at mange andre har nøyaktig det motsatte standpunktet og det er greit, dette er hva jeg synes).

Hva legger du i "religiøs"?

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å, kjære vene, tror du jeg er misunnelig på deg?



Det er da heldigvis flere enn deg som har det bra, men jeg tror altså ikke at det er en egenskap. Jeg vet ikke hvordan jeg skal trenge gjennom fasaden, men jeg kan jo forsøke:

Eksempel på ulike egenskaper, både positive og negative:
dyktig
real
feig
ærlig
flink
besluttsom
selvstendig
lat
rotete

Eksempel på ulike følelser, både positive og negative:
rasende
glad
lykkelig
frustrert
trist
blid
furten
gretten
jublende

For mine barn velger jeg da Den Perfekte Miks av egenskaper, slik at de så ofte som mulig ender opp på den positive siden av de sistnevnte følelsene ...

Neida, jeg er enig med Mim og Juul (selv om jeg syns tonen ble unødvendig sint mot Bergljot), man bør fokusere på egenskaper fordi disse faktisk kan påvirkes av vilje, trening og innsats.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Neida, jeg er enig med Mim og Juul (selv om jeg syns tonen ble unødvendig sint mot Bergljot), man bør fokusere på egenskaper fordi disse faktisk kan påvirkes av vilje, trening og innsats.

Jeg ser ikke helt at det skal være noen motsetning, jeg. Og jeg tror heller ikke at man enten er sånn eller slik hele tiden og ikke kan påvirke det.

Jeg tror at mange kunne ha følt mer lykke. Eller tilfredshet, om du vil. Dersom de f.eks. sluttet å marinere seg selv i egen misnøye og selvmedlidenhet. Og nei, jeg sier ikke at dette er forbudte følelser som man aldri skal kjenne på. Men det er dette med marineringen. Det er dette med å stadig skulle dra frem det man synes er negativt. Det er dette med å ikke klare å glede seg over noe som er bra, fordi man alltid skal hente frem det man ikke liker istedet.

Jeg tror vi alle kan være sånn innimellom. Og at det i og for seg er greit. Jeg tror også at man kan bli stuck i "marinaden".

Men jeg tror at man ofte selv kan ta seg selv litt i nakken og skjerpe seg. Jeg tror at dersom man koser nok med misnøye, så påvirker det faktisk hvor lykkelig/tilfreds man går gjennom livet.

Jeg tror at mange godt kunne øvet på å glede seg over det positive istedet for å f.eks. imøtegå ethvert kompliment med "Ja, men..." der de drar frem noe negativt som liksom skal nulle ut det positive de fikk ros for.

Og selvsagt skal man ikke nekte folk å ha en dårlig dag eller reagere på vonde ting som skjer dem. Men hva med de som nærmest insisterer på å gjøre både seg selv og andre miserable? Noen kaller slike folk for "energityver". Jeg er overbevist om at det ikke bare er de rundt som føler seg tappet av det de driver med. Jeg tror det må være ganske slitsomt å være den som gjør det også, jeg.

Det er klart vi kan "krangle" i evigheter om det er egenskap, følelse eller kompentanse. Men det kan da ikke være galt å ønske for sine barn at de skal bli lykkelige? At de skal ta valg de vil trives med og at de skal ha evnen til å lande på beina og oppleve at livet er mer positivt enn negativt? At de selv i sine mørkeste stunder skal ha gleden av å ha en bit optimisme i bagasjen? At de skal evne å sette pris på de gode dagene og se det gode på de onde dagene? At de kanskje skal kunne ha dager da de gråter og gråter og gråter, så det kjennes ut som om hjertet skal revne. Og så allikevel, rett før de sovner, kjenne litt på at det var godt å få gråte? At det er godt og søvndyssende? At de uansett hvor mørkt ting kan se ut, allikevel er for nysgjerrig på hva som venter rundt neste sving til å ville avslutte livet sitt?

Lykke er kanskje "bare" en følelse. Men jeg tror det er mange faktorer og egenskaper som fører frem til dem. Gode faktorer som jeg ikke ser det gale i å ønske for sine barn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Neida, jeg er enig med Mim og Juul (selv om jeg syns tonen ble unødvendig sint mot Bergljot), man bør fokusere på egenskaper fordi disse faktisk kan påvirkes av vilje, trening og innsats.

Veldig enig. Man bør vektlegge de tingene man faktisk kan endre. Hvis man for eksempel er trist og lei seg bør man ikke fokusere på at dette er "feil følelser" og man burde egentlig være glad fordi man har så flotte barn. Man bør heller fokusere på helt enkle og gjennomførbare ting. Ta vekt som et eksempel, er det ikke bedre å fokusere på at man skal gå en tur hver dag, heller enn å si til seg selv at "det gjør jo ikke noe om jeg er overvektig for jeg er jo frisk og sunn, det er bare sutring fra min side at jeg er misfornøyd med meg selv"? Det første beskriver et konkret og gjennomførbart mål, mens det andre er et pålegg til en selv om å inneha en bestemt sinnstilstand. Jeg mener altså at man skal endre følelsene sine gjennom handlinger, ikke gjennom følelsesmessig argumentasjon.

Gi meg forstand til å akseptere de ting jeg ikke kan endre;
mot til å endre de ting jeg kan endre;
og visdom til å se forskjellen.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

For mine barn velger jeg da Den Perfekte Miks av egenskaper, slik at de så ofte som mulig ender opp på den positive siden av de sistnevnte følelsene ...

Neida, jeg er enig med Mim og Juul (selv om jeg syns tonen ble unødvendig sint mot Bergljot), man bør fokusere på egenskaper fordi disse faktisk kan påvirkes av vilje, trening og innsats.

Så du mener at man ikke kan trene seg opp til å bli fornøyd med det man har? Til å ikke hige etter mer for å ha det godt? Til å tillate seg å si at den innsatsen jeg har gjort nå er topp (jeg duger fordi jeg har gjort de grepene som jeg kan), og jeg kan tillate meg å si at selv om ikke alt er perfekt i livet mitt så er jeg lykkelig?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å, kjære vene, tror du jeg er misunnelig på deg?



Det er da heldigvis flere enn deg som har det bra, men jeg tror altså ikke at det er en egenskap. Jeg vet ikke hvordan jeg skal trenge gjennom fasaden, men jeg kan jo forsøke:

Eksempel på ulike egenskaper, både positive og negative:
dyktig
real
feig
ærlig
flink
besluttsom
selvstendig
lat
rotete

Eksempel på ulike følelser, både positive og negative:
rasende
glad
lykkelig
frustrert
trist
blid
furten
gretten
jublende

Jeg tror selvsagt ikke at du er misunnelig, bare vanskelig og kanskje ikke særlig dyktig til å se at en sak ikke er ensidig og at man kan oppfatte ting ulikt. JEG ser nemlig på lykkelighet som en egenskap, og at du ikke gjør det er helt greit for meg. Så pass raus er faktisk jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg tror selvsagt ikke at du er misunnelig, bare vanskelig og kanskje ikke særlig dyktig til å se at en sak ikke er ensidig og at man kan oppfatte ting ulikt. JEG ser nemlig på lykkelighet som en egenskap, og at du ikke gjør det er helt greit for meg. Så pass raus er faktisk jeg.

Er det egentlig "evne til å føle lykke" du snakker om som en egenskap, kanskje, og ikke "det å være lykkelig"? Det høres kanskje ut som veldig flisespikkete ( ), men det er veldig stor forskjell, synes jeg (og virker det som om mange andre også synes). Det er mange som er ulykkelige eller mistilpass eller deprimert relativt uavhengig av hvor gode forholdene rundt dem er (selv om følelser naturligvis ikke oppstår i et vakuum), og jeg håper også for sønnen min at han vil bli i stand til å ha det bra, i stand til å være lykkelig.

Jeg tror slett ikke nødvendigvis det at noen ikke er lykkelig betyr at de ikke "har funnet en plass i livet som de trives med", som du formulerte det tidligere, men heller at det å kunne kalle seg lykkelig forutsetter en kombinasjon av ytre forhold og personlighetstrekk. (Og noen vil kanskje aldri definere seg som generelt "lykkelig", selv om de har det like godt som noen andre som kaller seg lykkelig - man legger ulike ting i ord og man opplever situasjoner forskjellig og stiller forskjellige krav til seg selv og verden; det betyr ikke nødvendigvis at man hverken er ulykkelig eller vrang.)

[Nooria]

Jeg har et inderlig ønske om at barna mine skal ha/utvikle en hard panne og et mykt hjerte... så jeg er vel da redd for at de ikke skal ha indre styrke og empati.

Jeg merker at jeg allerede nå er veldig opptatt av å stimulere sønnen min til å være sterk i seg selv, tørre å stå for den han er og det han liker... ikke bare følge mengden liksom.