Snille barn? Slemme barn?

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nuh, jeg har da den enkleste løsningen på dette. Alle mine barns sjarmerende sider tar jeg all kred for, de mer utfordrende er selvfølgelig barnehagen/skolens skyld. :easy-peasy:

Eller som min far sa til meg: det er da veldig synd at du bare har arvet mine dårlige sider

(og nei, han er ingen dårlig far, og det var sagt med kjærlighet og humor)

[Billa]

Nei, det er ikke flaks eller uflaks. Det er foreldring (direkte oversatt fra det engelske "parenting") hele veien, og noen ganger blir det riktig. Andre ganger blir det feil. Ulike barn må møtes på ulike måter, og tillærte mønster fra eldstemann passer ikke alltid på de yngre... Dessuten, det er bare eldstemann som har foreldrene for seg selv. Tingene _er_ ikke nødvendigvis alltid sammenliknbare selv om foreldrene er de samme.

[Katta]

Et barn av to supersmarte foreldre ender som regel ikke opp som en av de dårligste i klassen. Er begge foreldrene lange, er det gode sjanser for at barnet også blir blant de lengste i klassen. Personlighetstrekk er også til en viss grad arvelige. Men i alle familier får genetikken uventede resultater, hvor oldefars flaggstanggener pluselig slår inn eller sinnataggen blir født inn i en familie med rolige og avbalanserte individer.

Jeg skjønner ikke at man spør så bastant om det er flaks/genetikk eller godt foreldrearbeid å få barn som virker greie? Det må da være en kombinasjon. Og godt foreldrearbeid kan være vesentlig mer krevende med enkelte barn enn med andre. Og ta vesentlig lengre tid. Spørsmålet er om medaljen for Godt Foreldrearbeid skal deles ut til foreldrene til gutten som bukker høflig, takker for maten, spiser med gaffel og kniv og konverserer høflig i en alder av fire år eller til foreldrene til hun som denne gangen greide nesten hele butikkturen uten å slå seg vrang. Det er ikke altid det synes hvem som har lagt ned mest innsats eller hvem som har hatt størst progresjon.

Noen skriver at de tror at betydningen av godt foreldrearbeid blir undervurdert. Jeg tror i og for seg det stemmer, men jeg tror også at påkjenningen ved å få et krevende barn ofte blir undervurdert. Så klart man har gjort en god jobb når man har et barn som ter seg bra! Men det betyr ikke at de som har barn av den mer uhøvlede sorten ikke legger ned like mye arbeidsinnsats eller bare ikke har funnet den riktige knappen å trykke på, det kan godt være de trykker helt riktig sted hos et barn hvor ting tar lang tid.

[Minerva]

Jag är inte lektuell!!

[Skremmern]

Farmoren min spurte alltid om storesøster var snill. Selv om storesøster nektet å sove, svarte jeg alltid at ja, det er hun. Fiiine farmor.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Farmoren min spurte alltid om storesøster var snill. Selv om storesøster nektet å sove, svarte jeg alltid at ja, det er hun. Fiiine farmor.

Fine SKREMMERN!

[Neket]

Jeg tror det er en blanding. Noen barn er enklere å ha med å gjøre, sånn er det bare. Mine er nok, selv om vi har våre greier, av den "snille" sorten. Vi har sikkert tatt noen riktige valg på veien, men jeg tror vi hadde et godt utgangspunkt. Og jeg tar meg absolutt ikke nær av at noen sier vi har hatt flaks. For det har vi - kjempeflaks. Vi har to friske, blide unger som stort sett gjør som de skal - og jeg tror ikke det er bare p.g.a de valgene vi har tatt - vi har nok gjort både mye riktig og mye feil.

[Anne C]

Jeg synes gutta mine er ganske snille og greie, enn så lenge. Men jeg tenker alltid at det er fordi vi har flaks. Jeg tenker lite på at det er vår iherdige jobbing med de som er grunnen. (Men nå mener jo mamma at jeg ikke har kustus på ungene mine, så jeg vet ikke helt jeg. (Nei jeg kommer ikke over den kommentaren.))

[Gaia]

Handler det ikke vel så mye om foreldre/barn kjemi? Det er mye enklere å oppdra et barn man forstår seg på enn et barn man ikke forstår seg på, nettopp fordi man vet hvilke knapper man skal trykke på for å få til ønsket oppførsel hvis man "skjønner" barnet.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Grunnen til at jeg spør er fordi at jeg føler at om man antyder noe annet, som feks at man som foreldre har lykkes på det eller det området fordi man faktisk har tatt noen gode og gjennomtenkte valg, da sier man egentlig at foreldre som har barn som ikke mestre sånne situasjoner er dårlige foreldre

Tenk det, om man faktisk har lyktes med ungene sine, på enkelt områder, er det flaks, så ikke foreldre som ikke har lyktes på det området skal bli lei seg og føle seg som dårlige foreldre.......

Dette er en tåpelig tråd.

Siden denne tråden helt opplagt ble skrevet på bakgrunn av en annen tråd, tar jeg meg friheten til å sitere noe HI skrev i den andre tråden:

Sitat:

Kanskje noen rett og slett er flinkere som foreldre enn andre

Jeg syns det oser dobbeltbudskap av HI. Hun klager over at folk misforstår henne og tøyer påstandene hennes, men så er det hun selv som rangerer foreldre og kaller noen flinkere enn andre! Selv om det var med glimt i øyet så står det der.

Hun prater om å ta gode valg fordi hun har unger som lytter. Hun snakker også om "å lykkes med ungene sine". Hvilke signaler sender dette til andre foreldre? Er ikke det ganske tydelig? Foreldre som har unger som ikke lytter til foreldrene sine slik som hennes gjør, mener hun har tatt dårlige valg. Og dersom man ikke lykkes, (fordi barna ikke adlyder), ja så har man mislyktes.

Jeg syns det er drøy kost å påstå at andre foreldre har mislyktes med barna sine. Jeg syns også det er drøy kost å si at andre foreldre har tatt dårlige valg når de har barn som ikke oppfører seg som barna til HI.


Her er det HI som må gå i seg selv. Som må innse at barn er forskjellige. Som må innse at det å slå seg på brystet og skryte av egne gode valg pga egne "veloppdragne" barn faktisk er uinteressant. Når andre foreldre er fortvilte og ber om råd, hjelper det ikke å insinuere at disse foreldrene har tatt dårlige valg! Det er flott at andre har funnet en vei som fungerer for dem, men å heve seg over andre, hovere og insinuere at andre ikke er like flinke foreldre er ikke greit. Barn er forskjellige og må møtes på forskjellige måter. Noen krever mer enn andre. Noen har litt ekstra bagasje å drasse med. Å være foreldre er ikke en konkurranse hvor det handler om å lykkes mest mulig, som jeg syns HI prøver å gjøre det til.

Og forresten: Hvordan måler man egentlig det "å lykkes med barn"? Har man lyktes best dersom man har et barn som alltid lytter/adlyder foreldrene? Eller er det kanskje noe annet man skal måle det i? Og hva med utgangspunktet, hvordan skal man måle det å lykkes når utgangspunktet er forskjellig?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Og forresten: Hvordan måler man egentlig det å lykkes med barn? Har man lyktes best dersom man har et barn som alltid lytter/adlyder foreldrene? Eller er det kanskje noe annet man skal måle det i? Og hva med utgangspunktet, hvordan skal man måle det å lykkes når utgangspunktet er forskjellig?

Ja, dette prøvde jeg også å si noe om tidligere i tråden. Definisjonen av "snille barn" blir ganske ulik utfra hvem som definerer.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, dette prøvde jeg også å si noe om tidligere i tråden. Definisjonen av "snille barn" blir ganske ulik utfra hvem som definerer.

Nettopp. Det jeg har prøvd å få fram hele tiden er at det ikke dreier seg om hvem som er velykket og har svaret på alt, eller at unger som skriker på butikken har dårlige foreldre. Men at man faktisk skal kunne gi seg selv kred for at man tatt noen valg som har vært rett, heller enn å fjase bort hvordan barn oppfører seg med flaks og gode gener. For om det er så enkelt at alt koker ned til at barn er født snille/slemme/vanskelige og våre valg/handlinger som foreldre betyr nada..... vel da er det jo bare å flyte avgårde som en kork på livets elv () og la ting skure å gå....

Det betyr ikke, som enkelte tydligvis liker å framstille det som, at man har rett i ett og alt og at det finnes en fasit, eller en nedvurdering av andre foreldre.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, dette prøvde jeg også å si noe om tidligere i tråden. Definisjonen av "snille barn" blir ganske ulik utfra hvem som definerer.

Som jeg sa i den andre tråden. Alle barn er snille. "Snille barn" er et tøvete begrep som jeg aldri tar i min munn.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Som jeg sa i den andre tråden. Alle barn er snille. "Snille barn" er et tøvete begrep som jeg aldri tar i min munn.

Absolutt, som jeg sa i mitt første innlegg i denne tråden, er jeg også motstander av dette begrepet. Jeg bare koblet begrepet "å lykkes med barn" som du brukte, med å oppnå "snille barn" som var begrepet som ble brukt i HI. Jeg antar dere mener noe av det samme, selv om begge deler er like håpløst å finne en universell definisjon på.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg bare koblet begrepet "å lykkes med barn" som du brukte, med å oppnå "snille barn" som var begrepet som ble brukt i HI. Jeg antar dere mener noe av det samme, selv om begge deler er like håpløst å finne en universell definisjon på.

Jeg må bare få korrigere deg. Jeg bruker hverken begrepene "snille barn" eller "å lykkes med barn". Begge begrepene er Floksa sine. (Det var liksom derfor jeg satte begrepene i hermetegn.) Hele poenget mitt er at begge begrepene er helt meningsløse.

[Zulu]

Du, jeg prøver jo å si at jeg er enig i at dette er meningsløse begrep, og at jeg sa noe om det i mitt første innlegg.

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Og forresten: Hvordan måler man egentlig det å lykkes med barn? Har man lyktes best dersom man har et barn som alltid lytter/adlyder foreldrene? Eller er det kanskje noe annet man skal måle det i? Og hva med utgangspunktet, hvordan skal man måle det å lykkes når utgangspunktet er forskjellig?

Du brukte det her, og det var dette jeg refererte til når jeg siterte deg.

[Skremmern]

HI kommer ikke til å gå i seg selv. Folk som tror de sitter inne med alle svarene gjør sjelden det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

HI kommer ikke til å gå i seg selv. Folk som tror de sitter inne med alle svarene gjør sjelden det.

Det er så sinnsykt bra, både av deg og ElinM.

Så fordi jeg faktisk tar kred for den foreldre jobben jeg gjør, og mener at mine barn fungerer på grunn av de valgene jeg og min mann har tatt, så sitter jeg inne med alle svarene og går ikke i meg selv?

Det er en holdning jeg ikke kan annet enn å le av.
Du skal ikke tro du er noe...

Vel, jeg tror jeg er en god forelder, at andre da mener de er dårlige foreldre får står helt og holdent for deres regning, Såre tær er sjelden spesielt sjarmerende....
(bare sepå mitt eget HI, som er skrevet i affekt)
Og ja, om man tar det at andre føler de har lykkes som at man selv er dårlig, så HAR man såre tær, selv om man hardnakket prøver å påstå noe annet. Å være forelder er hard jobbing. Gi dere selv og andre kred for det, heller enn å henge dere opp i hva dere tror jeg mener.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Å være forelder er hard jobbing. Gi dere selv og andre kred for det

Hvem er det som har sagt at det å være forelder ikke er hard jobbing? Bortsett fra en person som gir inntrykk av at alt bare handler om "å ta gode valg" så kommer jeg ikke på noen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Hvem er det som har sagt at det å være forelder ikke er hard jobbing? Bortsett fra en person som gir inntrykk av at alt bare handler om "å ta gode valg" så kommer jeg ikke på noen.

Og hva gjør man når man tar gode valg da?
Jo, man gjør en god foreldrejobb.
Eller en hard foreldre jobb.....

Det er jo nettopp å finne de gode valgene som er den harde jobben.
Eller hva mener du foreldre jobben er? Å skifte bleier og vaske tøy?