Jenter og rosa

[Katta]

Mamma fortalte en historie fra da hun var liten. På den tiden var det sånn at guttebukser hadde glidelås foran, jentebukser hadde glidelås i siden. De hadde ikke veldig mye penger, så hun måtte arve bukser etter brødrene. Og fikk kommentarer både fra barn og nabokjerringer som ikke kunne forstå at ei jente skulle gå i sånne stygge guttebukser.

Jeg husker jeg syntes det var hårreisende da jeg var liten, selvfølgelig kunne da gutter og jenter gå i samme type bukser og gensere uten at det gjorde noe? Men når jeg ser på utvalget i butikken nå og hvilke kommentarer man får hvis man tråkker over uskrevne regler er jeg ikke sikker på at vi har kommet så mye lenger.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mamma fortalte en historie fra da hun var liten. På den tiden var det sånn at guttebukser hadde glidelås foran, jentebukser hadde glidelås i siden. De hadde ikke veldig mye penger, så hun måtte arve bukser etter brødrene. Og fikk kommentarer både fra barn og nabokjerringer som ikke kunne forstå at ei jente skulle gå i sånne stygge guttebukser.

Jeg husker jeg syntes det var hårreisende da jeg var liten, selvfølgelig kunne da gutter og jenter gå i samme type bukser og gensere uten at det gjorde noe? Men når jeg ser på utvalget i butikken nå og hvilke kommentarer man får hvis man tråkker over uskrevne regler er jeg ikke sikker på at vi har kommet så mye lenger.

Jeg tror vi var bedre på det der en stund på 70- og 80-tallet, men at vi har rykket adskillige skritt tilbake siden den gang. jeg merker stor forskjell på de 16 årene som er mellom jentene mine. Første gang jeg så en klesbutikk som var inndelt i jente- og gutteavdelinger, var i USA i 1987. Og hva som har skjedd med LEGO er jo bare trist.

[Pelle]

Pøbel; mener du at de foreldrene som har 100 % rosa jenter i tyllskjørt er nagative til dette? Det er ikke min opplevelse. I mitt områpde er det gjerne de som har de mest rosa jentene som ivrer mest for å kjøpe slikt, også til andre jenter.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Pøbel; mener du at de foreldrene som har 100 % rosa jenter i tyllskjørt er nagative til dette? Det er ikke min opplevelse. I mitt områpde er det gjerne de som har de mest rosa jentene som ivrer mest for å kjøpe slikt, også til andre jenter.

Det jeg mener, er at det i veldig stor grad oppfattes som negativt at småjenter fremstår som "rosa". Det beskrives som upraktisk, som lite arvbart for gutter, som overflatisk og lite forenlig med gode verdier, som flåsete.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det jeg mener, er at det i veldig stor grad oppfattes som negativt at småjenter fremstår som "rosa". Det beskrives som upraktisk, som lite arvbart for gutter, som overflatisk og lite forenlig med gode verdier, som flåsete.

Det største problemet, synes jeg er at gruppen jenter 3-6 år blir ekstremt homogen. Og det tror jeg rett og slett ikke er så bra.

tenk om alle gutter var like opptatt av gult som jentegruppen er av rosa. Det ville sett helt bisart ut, tror jeg. Men rosa er vi så vant til at vi ikke merker det i like stor grad.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men jeg tror like fullt at å komme i barnehagen eller på besøk i kjole og med fine fletter ofte = positiv oppmerksomhet. Jeg har stått der med en gutt og jeg, som betuttet dro meg i ermet og lurte på om ikke han var fin også, da han så hvordan jentene ble mottatt i familieselskap.

Men det er jo ingen jenteting.

Knerten min er glad i å pynte seg. Når han stiller på fest i hatt og slips, mangler det ikke akkurat på kommentarer om hvor fin/stilig han er.

[Katta]

Pelle: Du har helt sikkert foreldre i ulik utgave, både de som har jenter som vil ha rosa på tross av det de hadde ønsket selv, og foreldre som selv har en undertrykt prinsesse innabords. Og sånne som Tjorven som er var i den første kategorien, men som bestemmer seg for at klær er bare innpakning. Og de som aldri har brydd seg. De vil nødvendigvis fremstå litt ulikt.

[Skilpadda]

Jeg er veldig enig i det jeg antar er hovedargumentet i bloggposten, nemlig at det er synd om man nedsnakker og nedvurderer ting jenter liker som det ikke er annen grunn til å kritisere enn at jenter liker dem (som rosa og glitter og slikt). Selvfølgelig. Det er et poeng som mange flere burde være mye mer bevisst på. Og jeg synes også det er et godt poeng at man kan prøve å være bevisst på hvordan man snakker til og skryter av barn, slik at man ikke bare snakker om utseendet til jenter, og slik at det ikke bare er de veldig pyntede jentene som får positiv oppmerksomhet.

Men jeg så noen andre dele denne posten på FB, og da med akkurat dette sitatet, som jeg hengte meg opp i:

Sitat:

Why is it any likelier that your daughter is going to end up thinking that a prince will save her than it is that my son will think he should kill bad guys? Why is one of those fantasies considered harmless and the other damaging?

For akkurat her er jeg ikke like enig med forfatteren eller med den moren som delte posten. Jeg synes nemlig det er en stor forskjell på disse to fantasiene, nemlig hvem det er som er den aktivt handlende personen i scenariene. Jeg synes det faktisk er mer problematisk å fremelske en fantasi om at man skal vente passivt på at andre løser problemer og gjør ting bra enn det er med en fantasi om at man selv aktivt skal løse problemer, både for seg selv og andre.

Jeg innser at det ikke er det denne diskusjonen handler om nå, men siden jeg tenkte en del på det etter å ha sett FB-posten, ville jeg nevne det her, når bloggen ble trukket frem igjen.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er veldig enig i det jeg antar er hovedargumentet i bloggposten, nemlig at det er synd om man nedsnakker og nedvurderer ting jenter liker som det ikke er annen grunn til å kritisere enn at jenter liker dem (som rosa og glitter og slikt). Selvfølgelig. Det er et poeng som mange flere burde være mye mer bevisst på. Og jeg synes også det er et godt poeng at man kan prøve å være bevisst på hvordan man snakker til og skryter av barn, slik at man ikke bare snakker om utseendet til jenter, og slik at det ikke bare er de veldig pyntede jentene som får positiv oppmerksomhet.

Men jeg så noen andre dele denne posten på FB, og da med akkurat dette sitatet, som jeg hengte meg opp i:



For akkurat her er jeg ikke like enig med forfatteren eller med den moren som delte posten. Jeg synes nemlig det er en stor forskjell på disse to fantasiene, nemlig hvem det er som er den aktivt handlende personen i scenariene. Jeg synes det faktisk er mer problematisk å fremelske en fantasi om at man skal vente passivt på at andre løser problemer og gjør ting bra enn det er med en fantasi om at man selv aktivt skal løse problemer, både for seg selv og andre.

Jeg innser at det ikke er det denne diskusjonen handler om nå, men siden jeg tenkte en del på det etter å ha sett FB-posten, ville jeg nevne det her, når bloggen ble trukket frem igjen.

Nå har heldigvis prinsesser blitt flinkere til å redde seg selv til og med hos Disney, så det skjer jo noe i forhold til å ha rollemodeller som er passive kontra redd-deg-sjæl-modeller.

Det som slo meg med artikkelen, er at det jo nettopp setter navn på noe jeg mener fortsatt er godt skjult - nemlig at vi ofte har en holdning om at kvinnedominert er mer eller mindre annenrangs. Hvem vil vel råde jenter eller gutter til å bli sykepleiere, for eksempel? Eller barnehagelærere? Vi vil at jenter skal velge mannsdominrte bransjer - det applauderes jo - mens å få både gutter og jenter til å velge typiske kvinneyrker ikke akkurat høyt på agendaen for hverken foreldre eller andre som gir råd til unge som skal velge karriere.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Nå har heldigvis prinsesser blitt flinkere til å redde seg selv til og med hos Disney, så det skjer jo noe i forhold til å ha rollemodeller som er passive kontra redd-deg-sjæl-modeller.

Jada. Det var nettopp formuleringen "that your daughter is going to end up thinking that a prince will save her" jeg reagerte på.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det som slo meg med artikkelen, er at det jo nettopp setter navn på noe jeg mener fortsatt er godt skjult - nemlig at vi ofte har en holdning om at kvinnedominert er mer eller mindre annenrangs. Hvem vil vel råde jenter eller gutter til å bli sykepleiere, for eksempel? Eller barnehagelærere? Vi vil at jenter skal velge mannsdominrte bransjer - det applauderes jo - mens å få både gutter og jenter til å velge typiske kvinneyrker ikke akkurat høyt på agendaen for hverken foreldre eller andre som gir råd til unge som skal velge karriere.

Det er jeg veldig enig i. Og litt beslektet har jeg blitt stadig mer irritert over den rent ut aggressive latterliggjøringen (kanskje særlig det som gjøres av voksne menn) når det gjelder ting mange tenåringsjenter er interessert i - som å poste bilder av seg selv eller være forelsket i Justin Bieber.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jeg veldig enig i. Og litt beslektet har jeg blitt stadig mer irritert over den rent ut aggressive latterliggjøringen (kanskje særlig det som gjøres av voksne menn) når det gjelder ting mange tenåringsjenter er interessert i - som å poste bilder av seg selv eller være forelsket i Justin Bieber.

... mens det å betrakte personer som Suarez og Messi som halvguder er helt normalt, og skulle nesten bare mangle.

[Dronningen]

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Jeg håper alle de tre ungene mine vil få seg utdannelse, kunne klare seg selv, velge partner ut fra at man er glad i hverandre, og være sammen fordi man vil - ikke må. Utover det må de velge den retning de ønsker selv. Vi kan veilede ja hvis de spør, og hjelpe om vi kan,
men samtidig så må jo hver og en finne sin vei.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Jenter og damer som ender opp som veldig passive og nærmest prisgitt gutter/menn når det gjelder kjærester og forhold er dessverre enda ikke et helt marginalisert fenomen, og det er en holdning som fremdeles står ganske sterkt i store deler av populær romantisk fiksjon. Det synes jeg også er problematisk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Mange kvinner vil ha menn til å skru ikeahyller, skifte dekk, henge opp lamper, drille et hull, henge opp et bilde, montere kjøkkenet, installere datamaskinen og er slett ikke selvhjulpne i hverdagen, by choice. For det er jo ikke slik at kvinner ikke kan disse tingene, men de velger ofte å la være og er dermed forbilder for et antikvarisk kjønnsrollemønster. Eller damer som har null innsyn i fellesøkonomien? Velger å gå ned i stillingsprosent (g mannen tilsvarende opp, i realiteten) .. det finnes mange eksempler på hvordan kvinner gjør seg mer eller mindre reelt avhengige av menn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

.

Hallo, lever vi i samme verden? Jeg vil si at dette i aller høyeste grad er aktuelt for mange damer i dag, og at man ikke engang må gifte seg særlig rikt (bare rikt nok til at man slipper å jobbe/slipper å jobbe så mye) for å synes det er en god idé å være hjemmeværende.

Jeg gidder/"kan" ikke å skru hyller, men jeg gidder ikke å strikke heller. Jeg er derimot i stand til å betale for at andre skal gjøre de tingene jeg ikke gidder, og tenker at jeg kommer langt med det. (Med mindre apokalypsen kommer, da sliter jeg. )

[noen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg gidder/"kan" ikke å skru hyller, men jeg gidder ikke å strikke heller. Jeg er derimot i stand til å betale for at andre skal gjøre de tingene jeg ikke gidder, og tenker at jeg kommer langt med det. (Med mindre apokalypsen kommer, da sliter jeg. )

Mens jeg både strikker og skrur hyller, så jeg kommer meg greit gjennom apokalypsen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Mens jeg både strikker og skrur hyller, så jeg kommer meg greit gjennom apokalypsen.

Mja, jeg tenker at det da gjelder å være "street smart" og det er jeg jo.

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hallo, lever vi i samme verden? Jeg vil si at dette i aller høyeste grad er aktuelt for mange damer i dag, og at man ikke engang må gifte seg særlig rikt (bare rikt nok til at man slipper å jobbe/slipper å jobbe så mye) for å synes det er en god idé å være hjemmeværende.

Absolutt, og i tillegg skrives det utallige blogginnlegg og kronikker om hvordan dette handler om valgfrihet, og hvor ille det er at de som velger "annerledes", det vil si å gå hjemme med barna og la seg bli forsørget av mannen, føler seg uglesett av andre kvinner. Og ikke minst diskusjoner om hvordan samfunnet bør legges til rette for at flere skal ha denne valgfriheten, gjennom at de skal få tilskudd fra det offentlige til å gå hjemme mens barna er små. At mor er den nærmeste omsorgspersonen, at det handler om prioriteringer, og at man klarer seg på en inntekt hvis man bare prioriterer det riktig, og det er det verdt, for å få være sammen med barna de viktigste årene, unngå stress og tidsklemme etc etc etc.

Går det virkelig an å ha unngått å få med seg dette?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Absolutt, og i tillegg skrives det utallige blogginnlegg og kronikker om hvordan dette handler om valgfrihet, og hvor ille det er at de som velger "annerledes", det vil si å gå hjemme med barna og la seg bli forsørget av mannen føler seg uglesett av andre kvinner. Og ikke minst om hvordan samfunnet bør legges til rette for at flere skal ha denne valgfriheten, gjennom at de skal få tilskudd fra det offentlige til å gå hjemme. At mor er den nærmeste omsorgspersonen, at det handler om prioriteringer, og at man klarer seg på en inntekt hvis man bare prioriterer det riktig, og det er det verdt, for å få være sammen med barna de viktigste årene, unngå stress og tidsklemme etc etc etc.

Går det virkelig an å ha unngått å få med seg dette?

Det lurer jeg også på.

[celebelen]

Sitat:

You know what? We don't need no stinkin' knight in shining armor, thankyouverymuch. Yeah, sure there's a dragon, and the villain is over there in the corner explaining his evil plan, but I promise. We've got this entire situation under our tiny control.

Det finnes rosa sverd, så det er bare å finne drager til alle.

Jeg skulle ønske det hadde vært så enkelt som at det bare var foreldrene som la seg oppi hva barna gjorde og hadde på seg. Men når en av de voksne på SFO sier at "nå trenger jeg bare noen menn til å skru ned de siste skapene" under dugnaden, ser jeg jo at vi har et stykke igjen. Særlig siden jeg sto ved siden av en pappa som er et hode lavere og betraktelig spinklere enn meg.