En stemme på Høyre er en stemme på FrP

[Line*]

Én stemme til Jens er én stemme i mot at galskapen inntar statsministerstolen.

[P.K.]

Ser for meg spennende titler som "Fornektelseminister", "Ukulturminister" og så videre.

Jeg ville ikke stemt på noe parti som var villige til å gå i regjering med Frp.

Både fordi partiet i seg selv bygger på et menneskesyn som er langt fra mitt ståsted og fordi jeg finner det meste av populismen deres lite gjennomførbar uten at det vil få negative konsekvenser for fellesskapet i form av nedbygging av velferdsgodene og kulturtilbudet, og ikke minst i forhold til den ikkeeksisterende miljøpolitikken.

[Line*]

[Polyanna]

Flott og grundig svar, Glitter. Det er nok vanskelig å se fra utsiden hvilke følger det får å kutte ett sted, på de andre stedene. Jeg husker jo fra min korpstid at det ofte ble brukt instruktører som var proffe musikere. For eksempel. Og korps er jo startpunktet for musikk for mange.

Og så er det nok mange som ser at det finnes "så mye merkelige greier som folk får betalt for". Det er ikke så lett å se rasjonalet bak at folk lever av å lage "installasjoner" med utdeling av dop, liksom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er ikke så lett å se rasjonalet bak at folk lever av å lage "installasjoner" med utdeling av dop, liksom.

Nåja, det er det vel ytterst få som gjør, siden det var snakk om en kunststudent.

Og det er også ytterst få som lever helt og holdent av å lage kunst i det hele tatt, uten at det betyr at det de driver med ikke har livets rett. Vi får et fattig samfunn om kun det som lønner seg innen kunst og kultur skal få eksistere.

Og for dem som tror kunstnere i alle former og fasonger får kastet penger etter seg så kan det lønne seg å ta en titt på statistikksidene til Kulturrådet. Innen feltet musikk var det i 2008 2249 søkneder, og 886 tildelinger. I prosent var utgjorde tildelingene 27 % av hvor mye det ble søkt om.

Innen billedkunst er det kun 16 %.

[Polyanna]

Ja, jeg vet jo nok til at jeg skjønner det, altså. Men hvis man ikke jobber mye med kultur, eller leser kultursidene i avisene, så får man det med seg når det er "hendelser" som havner i nyhetsoverskriftene. Og det er jo typisk når en ungdomsklubb for innvandrerungdom viser seg å drive med snusk (det har vært et par sånne tilfeller, uten at jeg orker å google det nå), når offentlige kunstinnkjøp lager brudulje og skandale (som et sykehus som kjøpte inn noen grusomt triste bilder som gav assosiasjoner til lik-kister til en kreftavdeling), eller når det er absurde "stunt" som folk bare syns er tåpelige og som i hvert fall ikke bør støttes av det offentlige.

Og så finnes det nok en litt romantisk forestilling om "sultne kunstnere", tror jeg.

[Mex]

Jeg må innrømme at jeg vet utrolig lite om kulturmidlene som blir brukt.. men jeg kan uansett skjønne at folk mener at det er mindre viktig. For det folk flest ser er feks at kommunen ikke har råd til å fylle vann i svømmebassenget, men de har utrolig nok råd til å sette opp en rar skulptur som ingen skjønner noe av utenfor rådhuset.

[Line*]

Populisme:

Sitat:

Populismens sekkebegrep «det vanlige folk» tar sjeldent hensyn til at det såkalte vanlige folk innbyrdes har ulike interesser og behov. I motsetning til f.eks. marxister eller konservative politiske retninger - som har en langt mer nyansert oppfatning av «folk flest» - opererer gjerne populister med en forestilling der «folk flest» har felles interesser og behov. Med andre ord mener populistene at det verken finnes klasseforskjeller eller sosiale lag med ulike interesser og behov, men snarere en stor «folk flest»-gruppe som kues av en ørliten minoritet som har kapret makten i samfunnet, og som populistene vil befri «folk flest» fra.

[Polyanna]

Og så er det nok sånt at 98 % av Norges befolkning ikke blir LEI seg om noen sier at "nå blir det ikke mer penger til samtidsmusikk". Altså, vi er jo mange som intellektuelt sett syns det er en Viktig Ting Som Hører Hjemme I Helheten, men det er vanskelig å oppdrive mye entusiasme rundt det. I forhold til vann i svømmebassenget eller om bestemor skal få hjelp til å stå opp før lunsj, liksom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

For det folk flest ser er feks at kommunen ikke har råd til å fylle vann i svømmebassenget, men de har utrolig nok råd til å sette opp en rar skulptur som ingen skjønner noe av utenfor rådhuset.

Folk flest setter seg for dårlig inn i ting (som interesserer meg! ). Det er så dumt når sånt blir satt opp mot hverandre.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og så er det nok sånt at 98 % av Norges befolkning ikke blir LEI seg om noen sier at "nå blir det ikke mer penger til samtidsmusikk". Altså, vi er jo mange som intellektuelt sett syns det er en Viktig Ting Som Hører Hjemme I Helheten, men det er vanskelig å oppdrive mye entusiasme rundt det. I forhold til vann i svømmebassenget eller om bestemor skal få hjelp til å stå opp før lunsj, liksom.

Nettopp, det er ikke målbart på samme vis. Men det man ikke tenker på er det jeg skrev over, at forsvinner den mest "intellektuelle kunsten", for å bruke et litt dumt begrep, så vil alt under også forvitre og gradvis forsvinne. Og samfunnet fordummes. Også kan vi jo ikke ha et samfunn som er slik at så lenge ikke "jeg" interesserer meg for det, så skal det ikke ha støtte, slik som Frps politikk er.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Folk flest setter seg for dårlig inn i ting (som interesserer meg! ). Det er så dumt når sånt blir satt opp mot hverandre. .

Jeg er helt enig med deg her. Folk setter seg for lite inn i ting (meg selv inkludert). På mange områder har jeg lettere for å se et behov for støtte, feks til korps ol organisasjoner. Dessverre er jeg nok litt enig i FrP () på det punktet at jeg ikke helt ser hvorfor en forfatter skal ha betaling fra staten for å skrive en bok - skriv bøker som er gode nok da! Samtidig så må jeg jo også innrømme at jeg har ikke satt meg godt nok inn i tingene, så kanskje et ligger mer bak her som jeg ikke ser.. Og jeg er rett og slett for lat til å lete etter flere opplysninger enn de media presenterer.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nettopp, det er ikke målbart på samme vis. Men det man ikke tenker på er det jeg skrev over, at forsvinner den mest "intellektuelle kunsten", for å bruke et litt dumt begrep, så vil alt under også forvitre og gradvis forsvinne. Og samfunnet fordummes. Også kan vi jo ikke ha et samfunn som er slik at så lenge ikke "jeg" interesserer meg for det, så skal det ikke ha støtte, slik som Frps politikk er.

Jeg tror absolutt ikke at man skal ha det slik at "så lenge ikke jeg interesserer meg for det, så skal det ikke ha støtte" .. men jeg tror at når kommunene rundt om i landet sliter økonomisk, så bør pengebruken være veloverveid og komme flertallet i kommunen tilgode.

[Polyanna]

Det kommer strengt tatt sikkert flere innbyggere til gode om man sikrer en god stamme av profesjonelle musikere som kan være instruktører for en hel bråte med unger som spiller i orkerster og korps og på piano, enn om man unngår at et par gamlinger ligger og får liggesår. Jeg syns altså ikke antall innbyggere som får tilgang på noe er særlig relevant for prioriteringen.

Men en ordning jeg sliter med å fordøye er innkjøpsordningen. Å tvinge biblioteker til å kjøpe og holde bunkevis med bøker som ALDRI blir lånt ut, før de til slutt kastes, virker som er rar måte å støtte smale forfattere på. Da heller gi dem en form for markedsføringsstøtte, kanskje?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Dessverre er jeg nok litt enig i FrP () på det punktet at jeg ikke helt ser hvorfor en forfatter skal ha betaling fra staten for å skrive en bok - skriv bøker som er gode nok da!

Nå er Norge såpass lite at det ikke er kvaliteten det kommer an på om en bok selger eller ikke. Det der blir det samme som å si at vi bør kun ha dansebandmusikk, fordi de er den eneste som kan leve av det. Det blir for "meg og mine interesser er best", rett og slett.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men en ordning jeg sliter med å fordøye er innkjøpsordningen. Å tvinge biblioteker til å kjøpe og holde bunkevis med bøker som ALDRI blir lånt ut, før de til slutt kastes, virker som er rar måte å støtte smale forfattere på. Da heller gi dem en form for markedsføringsstøtte, kanskje?

Hm, jeg tror du har misforstått innkjøpsordningen littegrann. Bibliotekene tvinges ikke til å kjøpe bøker, det er Kulturrådet som kjøper bøker og gir til bibliotekene. Og bøkene må være av en viss kvalitet, derfor har vi hatt saker som at bøkene til f. eks. Anne Holt ikke har blitt kjøpt inn (og disse selger godt, om det er ditt mål på kvalitet).

Men du har rett i at det markedsføres for lite i bokbransjen, det har blitt sett ned på i mange år.

Linker osm forklarer om innkjøpsordningen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Innkj%C...for_litteratur
http://www.kulturrad.no/fagomrader/l...jopsordninger/
http://www.snl.no/Innkj%C3%B8psordning

[Polyanna]

Jeg er også veldig glad i bibliotekene. Stemmer at det ikke er bibliotekene somskal kjøpe bøkene, men de tvinges jo til å ta dem inn, og børste støv av dem i et par år. Og mange bibliotekarer ønsker seg heller de pengene disse bøkene koster, slik at de kan kjøpe inn bøker de selv ønsker skal være en del av tilbudet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er også veldig glad i bibliotekene. Stemmer at det ikke er bibliotekene somskal kjøpe bøkene, men de tvinges jo til å ta dem inn, og børste støv av dem i et par år. Og mange bibliotekarer ønsker seg heller de pengene disse bøkene koster, slik at de kan kjøpe inn bøker de selv ønsker skal være en del av tilbudet.

Innkjøpsordningen støtter ganske mye annet enn at bibliotekene skal ha bøker å låne ut, så jeg syns ikke bibliotekene alene skal få bestemme hva de pengene eventuelt skulle gått til. Som P.K. sier, man kan godt diskutere innkjøpsordningen, hvordan den fungerer, spesielt hvem som bestemmer hvilke bøker som skal velges ut, men norsk litteratur hadde nok sett ganske anderledes ut uten denne ordningen. Det er det relativt bred enighet om, altså.
Jeg syns det er tullete å fremstille det som om dette er bøker ingen leser, og at bibliotekene kun er en lagringsplass for disse bøkene. Det er rett og slett løgn.

Målet med innkjøpsordningen:

Sitat:

Sikre utgiving
Innkjøpsordninga garanterer forlaga eit minstesal på 1 000 eksemplar av bøker for vaksne og 1 550 eksemplar av barne- og ungdomsbøker – 1 000 til folkebiblioteka og 550 til skulebibliotek i grunnskolen. Med ein slik salsgaranti kan førsteopplaga bli større, og forlaga kan gi ut litteratur som det elles ikkje hadde vore så lett å publisere med tanke på salet åleine.
Sikre tilgang til bøkene
Dei innkjøpte bøkene sendast til folke- og skulebiblioteka og til nokre mottakarar i utlandet. Publikum kan slik gjere seg kjent med heile årgangar av samtidslitteraturen.
Sikre forfattarane betre inntekter
Norsk kulturråd betaler ein del av forfattaranes royalty. Den aukar til 20 % for prosa og dramatikk og til 22,5 % for lyrikk og barne- og ungdomsbøker mot normalt 15 %. Slik hjelper ordninga til å betre forfattaranes økonomiske kår og rekruttering til yrket.

[Polyanna]

Jeg har ikke vært helt tydelig på hva jeg prøver å kommunisere her, ser jeg. Det ble en slengbemerkning som kom litt teit ut. Innkjøptordningen er jo en kjempestor og omfattende sak som er grundig utredet av folk som har greie på det, altså. Men det blir enda en sak der folk på grasrota kan oppfatte at "hvorfor i alle dager sitter det noen fjomper der inne i Oslo og prakker på oss en hel stabel med bøker ingen leser???". For det opplever de jo. At de også får en stabel med bøker som blir satt stor pris på ser man kanskje ikke like godt.

Men det finnes et inntrykk av at "noen der inne sitter og bestemmer over den gode smak og at det helst skal være vanskelig og sært og mest mulig zpezielt for at det skal være verdt noe".

[Tallulah]

Nå så jeg den andre kommentaren din, og da blir dette innlegget litt feil. Jeg trodde du snakket om Roger. Er det virkelig en mengde bibliotekarer der ute som tenker sånn?

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det finnes et inntrykk av at "noen der inne sitter og bestemmer over den gode smak og at det helst skal være vanskelig og sært og mest mulig zpezielt for at det skal være verdt noe".

Det gjør det garantert. Jeg fikk referert en historie av en svensk performancekunster her om dagen, en meget høyrevridd politiker i Sverige hadde sagt noe sånt som "Vanlige folk er fornøyd med å jobbe fra ni til fire og lengte etter ferien, også kommer det en teaterregissør og forteller dem at de ikke er lykkelige!"

Det man ikke ser er at hvis man vil at alt skal være vanlig tar man også avgjørelser for veldig mange andre. Og jeg tror ærlig og oppriktig at hvis vi ikke har disse menneskene som liker utfordrende kunst og kultur blir vi et uintelligent og dumt samfunn.

[Polyanna]

Og med "på grasrota" tenker jeg i denne sammenheng på bibliotekarer, altså, og ikke Roger på puben.

[Polyanna]

Men finnes det ikke en del "keiserens nye klær" innimellom?

Jeg husker en historie fra noen år tilbake, før Morgenbladet la om til å kunne leses av folk flest. Den gangen var det fullt av utrolig vanskelige og høytflygende greier som jeg alltid hadde en mistanke om at det måtte være utrolig få som forstod noe av? En gang sendte noen inn en kronikk som var skikkelig, skikkelig vanskelig å få tak på. Dype greier. Og den ble møtt med fullstendig stillhet. Ingen kommenterte på den, men ingen sa heller at det var vrøvl. Noe det var. Ingenting av det som stod der gav noen mening - det var en test. (Altså, jeg vet ikke om denne historien er sann, men jeg tror jommen den KUNNE vært det. )

[Tallulah]

Selvfølgelig finnes det noen keisere uten klær! Men syns du virkelig det er et argument i mot utfordrende kunst som helhet? Jeg har hørt historien din jeg også, og den kan like gjerne ha blitt forbigått i stillhet fordi man ikke syns det er verdt å kommentere noe man gjennomskuer som vrøvl.

Og ang. de misfornøyde bibliotekarene, biblioteksjefene er tydeligvis ikke så misfornøyde.