Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

[Pamina]

Opprinnelig lagt inn av rine

Vel, hvis de kom inn med et handicap og legene hadde hendene fulle med andre pasienter som dengte løs på hverandre, truet med å hoppe ut vinduet og generell brannslukking på alle fronter, synes jeg ikke det ville vært spesielt oppsiktsvekkende.

og selvfølgelig helt enig!

[safran]

Er det virkelig ingen som har kommentert det paradoksale i artikkelens overskrift?

"Ny undersøkelse viser at mer en hver femte niendeklassing i Bergen ikke kan lese."

Det hadde jo vært fint om journalister kunne skrive.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er det virkelig ingen som har kommentert det paradoksale i artikkelens overskrift?

"Ny undersøkelse viser at mer en hver femte niendeklassing i Bergen ikke kan lese."

Det hadde jo vært fint om journalister kunne skrive.

Jeg er mer overrasket over at ingen har påpekt det mye større problemet med at ni av ti bergensere ikke kan snakke! (En av ti er innflyttere, så klart.)

[emm]

Men er det ikke Finland som gjør det så bra skolemessig? Hvorfor kan ikke Norge se dit og kopiere noe fra den modellen? (Mulig jeg husker feil her, men jeg mener å ha hørt det)
Dette er et tema jeg kan alt for lite om, men som engasjerer meg. Man er som forelder veldig godt vant til at alt rundt barnet ivaretas i barnehagesammenheng; utviklingsmessig, fysisk og psykisk.

Selvsagt er ikke skole barnehage, men vi blir tvunget å sende barn ned i fem års alder dit, og da grøsser jeg over hvor tilfeldig det er om de får det bra eller ikke. Om de blir møtt som enkelt individer og får den tilretteleggingen de trenger på sitt nivå. Om de blir sett og hørt, hvertfall en gang i løpet av dagen. Det vet jeg at vårt barn opplevde første året, hele dager uten å ha snakket med en voksen.

Jeg hørte debatten om dette raste på radioen i går, og der uttalte en pedagog at det aldri er for sent å lære og å komme seg opp på et riktig nivå læremessig her i livet. Jeg ordnet med å få tak i læremateriell fra UIO til mattetimene på skolen der jenta vår går. Snakket lenge med en ansatt ved universitetet, og hun sa faktisk noe helt annet. Hvis en elev henger langt etter i fjerde-femte klasse når det kommer til matte og matteforståelse er det nesten umulig for eleven å ta igjen dette gapet. De første årene er avgjørende på mange måter, også for hva slags holdning man får til skolen.

[rine]

Jeg har sett Brennpunkt-episoden nå. Hvordan kan Kristin Halvorsen sitte og si at reform 94, med rett til vg.opplæring for alle, ikke er grunnen til at resultatene i u.skolen gikk ned og fraværet ble skutt i været. Enten er hun stokk dum, eller så lyver hun.
Det er jo ingen tvil om at elever blir slappere når det de kommer videre i systemet samme hva de gjør. Hovedgrunnen til at jeg jobbet på vg.skole var jo at jeg ville inn på allmennfag på den skolen jeg ønsket, var det ikke sånn med de fleste av oss.

Jeg har kink i nakken av å nikke gjenkjennende til nesten alt som ble sagt i den dokumentaren. Bortforklarerene og tåkepraterne, alias Halvorsen, Bjerkestrand og dama fra utdanningsdirektoratet, fortjener en
Makan!

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men er det ikke Finland som gjør det så bra skolemessig? Hvorfor kan ikke Norge se dit og kopiere noe fra den modellen? .

Jeg tror norske elever, foreldre (og kommende lærere, for den saks skyld) hadde fått bakoversveis hadde de møtt de samme kravene som elever (og kommende lærere) møter i det finske utdanningssystemet. Dessuten har finsk skole holdt seg til det samme systemet over flere år, i motsetning til Norge som har blitt snudd opp ned av reformer med bare noen få års mellomrom gjennom de siste tiårene.

Norsk skole avler frem underytere og unnasluntrere, er min noe polariserte påstand. Veldig mange elever kommer på videregående skole og mangler vesentlige basiskunnskaper. "Hva er et verb?" "Er ikke Shakespeare en av de største forfatterne i realismen?" Og jeg kunne fortsatt i det uendelige ...
Og én ting er nå basiskunnskaper, en annen ting er en manglende evne hos veldig mange til overhodet å se sammenhenger, trekke paralleller og tenke logisk eller i større linjer.

Da snakker jeg ikke om 16-åringene en gang, men 18-19-åringene. Og når de har kommet dithen (Vg3) så snakker man om at nå må de jammen begynne å ta ansvar for sin egen læring, men problemet er at det har de aldri lært.

Og det er jo et kjempeparadoks at K06 vektlegger elevenes kompetanse til å ta i bruk læringsstrategier, altså utvikle evne til metakognitiv refleksjon rundt egen læring allerede fra 1. klasse, når den kompetansen er så totalt fraværende som den ser ut til å være. Når ett av de viktigste kompetansemålene i læreplanen er kunnskap om egen læring, og elever på Vg3 ikke vet hva læringsstrategier er en gang, så har vel noe sviktet på veien - eller?

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Og det er jo et kjempeparadoks at K06 vektlegger elevenes kompetanse til å ta i bruk læringsstrategier, altså utvikle evne til metakognitiv refleksjon rundt egen læring allerede fra 1. klasse, når den kompetansen er så totalt fraværende som den ser ut til å være. Når ett av de viktigste kompetansemålene i læreplanen er kunnskap om egen læring, og elever på Vg3 ikke vet hva læringsstrategier er en gang, så har vel noe sviktet på veien - eller?

Husk at K06 er 4 år gammel. De elevene som begynte med K06 er nå på 5. trinn... Kanskje de, når de kommer til videregående så får vi resultater. De som er russ i år er faktisk etter den forrige reformen L-97....

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Husk at K06 er 4 år gammel. De elevene som begynte med K06 er nå på 5. trinn... Kanskje de, når de kommer til videregående så får vi resultater. De som er russ i år er faktisk etter den forrige reformen L-97....

Det er sant. Men de har jo hatt disse kompetansemålene i læreplanen noen år likevel. Men det tar nok sin tid før det er innarbeidet. Det er jo ikke noe i veien med selve kompetansemålene, refleksjon rundt egen læring er jo vel og bra, det gjelder bare å integrere det i det daglige.

Jeg tror forøvrig motivasjon henger nøye sammen med bevissthet om hva man skal lære, hvorfor og hvordan. De klassene jeg har hatt har fått seg litt av en aha-opplevelse når jeg har lagt frem læreplanen og kompetansemålene. De har altså ikke hatt peiling på hva en læreplan er gjennom 12 år i skolen. Kompetansemålene skal jo inn på prøver o.l. hele tiden, men dem hopper de glatt over hvis de bare står gjengitt på et stykke papir, uten at det blir forklart mer eksplisitt hva som ligger i dem.

Selv om det strengt tatt ikke er nødvendig for selve læringen at de har kjennskap til selve læreplanen, så kan det jo være greit at de blir gjort oppmerksomme på at det faktisk ligger noen føringer og tanker til grunn for det de/vi driver med til daglig, og at det ikke bare er noe hokus pokus vi lærere kommer opp med for å plage dem.

[Blånn]

Vi er i ferd med å inføre egenvurdering. Elevene skal vurdere sine egne kunnskaper. I alle timene hvor jeg underviser i norsk, matte og naturfag setter jeg opp læringsmål for timen på tavla. Dette er det dere skal kunne i slutten av denne timen. Jeg har enda ikke kommet i mål med det, men jeg er, som resten av skolen, i en prosess. Ett av de siste målene før jeg gikk ut i permisjon i matematikk var for eksempel: Jeg kan addere to brøker med felles nevner. Helt konkret og enkelt for elevene å sjekke om det er oppnådd eller ikke.

Det er ikke gjort på en dag å snu skolen. Jeg håper virkelig vi får beholde den siste læreplanen i maaaange år framover. Noen justeringer her og der trengs sikkert, men at hovedtrekkene fortsatt blir opprettholdt.

[emm]

Ok, da utgikk Finland som en løsning.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ok, da utgikk Finland som en løsning.

Ikke helt. Hvorfor ikke ta med oss det de gjør bra, nemlig kartlegge alle barna grundig tidlig og så jobbe videre med det utgangspunktet. Så kan vi ta med det norsk skole scorer fantastisk bra på i verdenssammenheng, nemlig trivsel på skolen, og forsette å jobbe med det. Det ene utelukker ikke det andre. ;-)

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Ikke helt. Hvorfor ikke ta med oss det de gjør bra, nemlig kartlegge alle barna grundig tidlig og så jobbe videre med det utgangspunktet. Så kan vi ta med det norsk skole scorer fantastisk bra på i verdenssammenheng, nemlig trivsel på skolen, og forsette å jobbe med det. Det ene utelukker ikke det andre. ;-)

Og EN SMULE mindre detaljstyring fra velmenende politisk hold, kanskje?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Ikke helt. Hvorfor ikke ta med oss det de gjør bra, nemlig kartlegge alle barna grundig tidlig og så jobbe videre med det utgangspunktet. Så kan vi ta med det norsk skole scorer fantastisk bra på i verdenssammenheng, nemlig trivsel på skolen, og forsette å jobbe med det. Det ene utelukker ikke det andre. ;-)

Enig. Og jeg tror faktisk vi kunne hatt mye å lære av et land som stiller høyere krav. Det er helt klart at de elevene som kommer til videregående skole idag, har møtt altfor få krav på veien. Jeg mener ikke at fokus på samarbeid og trivsel skal nedprioriteres, og det har skjedd en stor utvikling på lavere trinn de senere år ift fagfokus, men det ser i alle fall ut som om det i en periode etter R94 har vært altfor mye jabb og snillisme i grunnskolen.

[Minerva]

Finland mottar også langt færre innvandrere enn Norge.

Jeg leser diskusjonen med interesse, og skal se Brennpunkt på nett-tv - det er sikkert. Det som har slått meg etter å ha jobbet i både småskolen og på mellomtrinnet er at skillet mellom 4. og 5.klasse er stort. Jeg har lært enormt mye om kartlegging og oppfølging etter at jeg ble lærer på mellomtrinnet. Det trengs en bevisstgjøring i norsk skole om at elever som ikke har forventet utvikling på småskolen bør utredes og få oppfølging mye tidligere. Jeg forstår Dragens frustrasjon veldig godt, det "ordner seg" ikke alltid.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Finland mottar også langt færre innvandrere enn Norge.

Jeg leser diskusjonen med interesse, og skal se Brennpunkt på nett-tv - det er sikkert. Det som har slått meg etter å ha jobbet i både småskolen og på mellomtrinnet er at skillet mellom 4. og 5.klasse er stort. Jeg har lært enormt mye om kartlegging og oppfølging etter at jeg ble lærer på mellomtrinnet. Det trengs en bevisstgjøring i norsk skole om at elever som ikke har forventet utvikling på småskolen bør utredes og få oppfølging mye tidligere. Jeg forstår Dragens frustrasjon veldig godt, det "ordner seg" ikke alltid.

Jeg opplever at 1. klassingen min nå opplever et helt annet læringstrykk enn det storebror opplevde, og ikke minst et hav av mer læringstrykk enn sist jeg underviste på 1. trinn (de elevene mine som nå går på 5. trinn). Lærerne på de første trinnene er mye mer fokuserte på læring enn tidligere.

[Bokormen]

Jeg har kun erfaring med småskolen, men her har de allerede i første klasse skriftlige og muntlige tester på leseferdighet og -forståelse.

Jeg skulle forresten ønske at barna hadde krav på et godt arbeidsmiljø. Det er ikke mange voksne som hadde akseptert å få dagen gjennomsyret av ablegøyer og bråk.

At det er stor forskjell på lærere finnes det ikke tvil om i mitt hode. Og de får stor innvirkning på fremtiden din. Når man ser på hvor mange timer hvert enkelt barn tilbringer på skolen, så sier det seg selv at det er viktig hvordan læreren fungerer.
Men det fritar ikke foreldrene for alt ansvar, det er ikke det jeg mener.

Vi har vært ekstremt heldige med vår 1.klassing sitt læringsmiljø, og hvordan noen i den klassen kan gå ut uten at det blir fanget opp at de har problemer med lesing er for meg en gåte.
Det må også legges til at de pga Kunnskapsløftet har fått ekstra midler til nettopp lesing, og at de antakelig derfor lykkes i så stor grad. De har hjelpelærer i nesten alle timer, de har fått kjøpt inn ekstra materiale som whiteboard osv. Dessuten er 1.klasse inndelt i 2, med 17-19 elever i hver klasse. DET er jeg glad for.
Det meste står på penger, penger, og penger.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Det meste står på penger, penger, og penger.

Det er jeg enig i. Men jeg tror at når skolen klarer å tenke helhetlig får de mer ut av pengene sine enn ellers. Jeg har som sagt jobbet 9 år under en rektor og 1 år under ny rektor. Og til tross for at budsjettrammen er nøyaktig den samme får ny rektor mye mer ut av pengene. Hun tenker hele tiden helhet. Både elevene og vi ansatte har fått en helt ny hverdag. Nå får jeg det jeg trenger av materiell. Jeg har assistentressurs 10 (?) timer i uka osv. Jeg sitter også som ansattrepresentant i driftsstyret og det er nå en fryd å være på møter. Budsjettet er under kontroll, rektor har full oversikt over alt som skjer på skolen og det har ikke vært et pinlig øyeblikk på møtene.

[apan]

Det jeg også synes er pussig ift de som idag går på videregående og som altså er "barn av R94" er hvordan de absolutt er i stand til å følge opp en jobb, men helt ute av stand til å følge opp skolen. Her må et eller annet signal ha klikket på veien. På jobb må de, i hytt og pine, i tide og utide, den skal rekkes og følges opp, men skolen har en 2. prioritet. Eller 10. Og hvordan klarte SÅ mange elever å få et sånt inntrykk? Det ansvaret kan ikke fordeles kun ett sted, og dersom det startet tidlig er det ikke rart at nivået både her og der har endt med å være dårlig.

Mine 18-19 åringer som nå har gått siste halvår på videregående skole synes det er så travelt og det går så mye dårligere enn de fortjener, men da vi antydet at det var naturlig at de av og til måtte regne med å bruke litt tid i helgen til lekser, ble vi møtt med verdens mest måpende blikk. Det var da helt uaktuelt.

[Harriet Vane]

Det er tusenvis av unger som ikke har det bra. Det er tusenvis av unger som er eller burde vært i barnervernets søkelys, det er tusenvis av unger som lever i hjem som er i oppløsning, som sliter med uoppdagede skader av mødrenes rus/piller i svangerskapet, osv.osv.

Det er statistisk sett ganske mange i hver klasse som har spiseforstyrrelser, er utsatt for overgrep eller har vært vitne til vold, i tillegg til diverse uoppdagede varianter lærings- og konsentrasjonsvansker. Bare i fht seksuelle overgrep så gjelder dette ca 2 jenter i hver klasse og 1, 5 gutter. Dette er mye mer vanlig og utbredt enn hva som er behagelig å tenke på.