"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[kie]

Forresten må jeg si noe om at de kravene som man som forelder til et funksjonshemmet barn møter noen ganger kan være litt urealistiske de også. Så der kjente jeg litt på min sympati.

Det er ikke alle ansatte i skole, barnehage osv. som skjønner at man til tross for å ha et barn som krever mer enn gjennomsnittet faktisk må jobbe også. Det er noen som ikke skjønner at det kan bli for mye møter og andre ting. At barnet kommer først er helt klart.

Men samfunnet per i dag er ikke lagt opp slik at man bare kan gi beng i jobben sin og andre ting fordi man har et barn som krever noe ekstra. Man kan ikke leve på et par tusen i omsorgslønn.

Det er ikke nødvendigvis det som var problemet i denne saken, men jeg kjenner igjen det å få høre "det er viktig for barnet ditt" samtidig som man ikke har mer å gå på på jobb og må prioritere.

Noen ganger er skole og barnehagepersonales forventninger for urealistiske i forhold til at foreldre har en annen jobb ved siden av å være foreldre. At det er en balansegang.

Denne saken er nok en ekstremvariant, men jeg synes det er viktig å ikke svartmale alle prioriteringer der man må velge bort noe. Jeg synes faktisk ikke at det å utebli fra et foreldremøte er like ille som å drite i en skoleavslutning. For eksempel.

Selv måtte jeg sette ned foten i forhold til møter om mitt barn etterhvert. Det ble masse småmøter uten noe som helst konkret resultat. Det var umulig å være i praksis eller i jobb. Det hendte til og med at jeg prioriterte tid med barnet fremfor møter om det. Til slutt var det nok og nå har jeg forlangt at man heller tar lenger og mer konstruktive møter, færre ganger. Jeg ble småsprø av å føle at man måtte ta fri fra jobb for å sitte på noe som var like nyttig som et kaffeslabberas.

Det var allikevel kjipt å bli møtt med "det er jo så viktig for barnet ditt" hver gang man prøvde å si at "dette går ikke". Heldigvis vet jeg at det viktigste for sønnen min ikke nødvendigvis er det samme som er det viktigste for skolen hans.

Sånn helt på siden, men samtidig litt om urealistiske forventninger til hvor mye en forelder av et funksjonshemmet barn kan slippe alt annet og kun være 100% perfekt på en arena.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Så du mener at å ikke bruke tid sammen med barnet er greit, dersom det er konsekvensen av yrkesaktiviteten? Mener du seriøst at det er greit at andre enn foreldrene har, ikke bare hovedomsorgen, men det aller meste av omsorgen, for barna? Det er ikke sikkert at problemet er så stort at det fanges opp av statistikken, men det burde ikke forhindre oss i å diskutere temaet. I alle fall ikke i en tid da karriere, penger og status er så viktig at selv myndighetene mener at vi burde plassere bort barna våre i barnehage fordi de har det best der.

Jeg tror alle barn ønsker mer tid med foreldrene sine! I de aller fleste tilfeller vil ikke mangel av tid med foreldrene være omsorgssvikt, men det betyr ikke at barnet har det så bra som det burde eller kunne hatt det.

For det første: Jeg mener at man kan ha en god og omsorgsfull oppvekst uten å være sammen med begge foreldrene sine hele tiden, ja. Om det er mor, far, besteforeldre eller andre signifikante stabile voksne er det ikke så nøye. Så lenge det er folk som SER barnet, bryr seg om det og hvordan det har det og er glad i det. Foreldrene har vel hovedomsorgen selv om en av dem eller begge jobber mye? Og hvorfor blir dette et problem barne når MOR jobber mye? Kan det være at noen er så reaksjonære at de mener mor er best for barna???

For det andre: Det finnes ganske mange som IKKE jobber for hverken status eller penger. Jeg, for eksempel. Jeg tjener ikke vanvittig mye penger og har en heller tilbaketrukket rolle.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kan det være at noen er så reaksjonære at de mener mor er best for barna???.

Jeg må bare innrømme at jeg er så reaksjonær at jeg mener mor har en spesiell rolle som ikke nødvendigvis kan erstattes de første månedene. Da tenker jeg først og fremst på ammingen. For de som ikke ammer er det selvfølgelig noe annet, men for meg er ammingen veldig høyt prioritert.

[kie]

Jeg skjønner ikke helt hvordan man klarer å tro at dette handler om yrkesaktivitet alene.

Det blir litt som å tro at ferieturer er omsorgssvikt fordi noen mistet barnet sitt da de dro på sydentur og lot småunger være alene hjemme.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg må bare innrømme at jeg er så reaksjonær at jeg mener mor har en spesiell rolle som ikke nødvendigvis kan erstattes de første månedene. Da tenker jeg først og fremst på ammingen. For de som ikke ammer er det selvfølgelig noe annet, men for meg er ammingen veldig høyt prioritert.

Ja, klart. det er jeg helt enig i. Men nå snakket vi om yrkesaktivitet, noe de fleste ikke driver med når de er i svangerskapspermisjon, som som oftest er den perioden folk ammer. Men når ungen feks er 3 år, så spiller det vel ingen rolle om det er mor eller far som henter i barnehagen, smører matpakke eller finner frem regndressen?

(Beklager at jeg virker litt gretten, men jeg finner ikke kokainen)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg skjønner ikke helt hvordan man klarer å tro at dette handler om yrkesaktivitet alene.

Det blir litt som å tro at ferieturer er omsorgssvikt fordi noen mistet barnet sitt da de dro på sydentur og lot småunger være alene hjemme.

Ikke sant? Du sa det mye bedre enn meg, Kie.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, klart. det er jeg helt enig i. Men nå snakket vi om yrkesaktivitet, noe de fleste ikke driver med når de er i svangerskapspermisjon, som som oftest er den perioden folk ammer. Men når ungen feks er 3 år, så spiller det vel ingen rolle om det er mor eller far som henter i barnehagen, smører matpakke eller finner frem regndressen?

(Beklager at jeg virker litt gretten, men jeg finner ikke kokainen)

Nei, der er jeg selvfølgelig helt enig. *blid siden jeg har fått kokainen min*

[DM]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg skjønner ikke helt hvordan man klarer å tro at dette handler om yrkesaktivitet alene.

Det blir litt som å tro at ferieturer er omsorgssvikt fordi noen mistet barnet sitt da de dro på sydentur og lot småunger være alene hjemme.

Veldig bra sagt.

[Sitron]

Dette er jaggu nesten som med lus.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Line*, det er ganske kjedelig at du hele tiden må sitere binas innlegg i sin helhet, for så å signere, tilbe eller si amen.

Jeg kan godt forklare deg hvorfor jeg gjør det: Jeg ser ikke hensikten med å skrive nøyaktig de samme tingene, kanskje dårligere formulert, når bina sier det såpass godt.
Jeg synes det er fint å kunne vise henne, og andre, hvor enig jeg er, uten å "forsøple" debatten med mine kanskje dårligere formulerte innlegg.
Dessuten kommer hun også opp med nye og ofte bedre argumenter enn jeg kan, og derfor vil jeg jo gjerne bifalle noe jeg synes er bra.

Sånn, der var det sikkert litt mer utfyllende. :flink:

[Harriet Vane]

Flott, Line*

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

(Beklager at jeg virker litt gretten, men jeg finner ikke kokainen)

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Flott, Line*

Dæven! Hvor fant du kokainen?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Dæven! Hvor fant du kokainen?

Den lå i skuffen der den skal være. Sammen med knekkebrød, proteinbars og tunfisk på tube.

Nei, nå er det sommerfest på jobben, så nå skal jeg og resten av småbarnsforeldrene drite i ungene, snorte masse kokain og bedrive aktiv omsorgssvikt.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Den lå i skuffen der den skal være. Sammen med knekkebrød, proteinbars og tunfisk på tube.

Nei, nå er det sommerfest på jobben, så nå skal jeg og resten av småbarnsforeldrene drite i ungene, snorte masse kokain og bedrive aktiv omsorgssvikt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg skjønner ikke helt hvordan man klarer å tro at dette handler om yrkesaktivitet alene.

Hvorfor ikke?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg tror alle barn ønsker mer tid med foreldrene sine!

Det tror ikke jeg.

Det er mulig at du mener små barn, jeg kan forsikre deg om at verken min 11-åring eller min 16-åring har slike ønsker.

Og så er jeg så inderlig lei av romantiseringen av "gamle dager" da mor ikke gjorde karriere. Ok, mor var hjemme. Men så vi noe til henne? Vi ble sendt ut for å leke alene, og fikk stort sett bare komme inn for å spise. Mine barn er mer sammen med meg, enn det jeg var med min, hjemmeværende, mor.

Likevel går haugevis av foreldre rundt idag og tror på propagandaen om at vi er så fæle, at vi bare prioriterer penger, status og karriere, og forsømmer barna våre. Og så kompenserer vi ved å la dem bestemme enda mer, og ved å varte opp på alle bauger og kanter.

Jeg tror ikke nødvendigvis barn har vondt av å klare seg litt mer på egen hånd.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvorfor ikke?

Fordi det virker så opplagt at man ikke mister omsorgen for barna sine bare fordi man er i jobb.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

J

Det er godt mulig du har rett i at det ligger i den enkeltes mentalitet. At de som nedprioriterer møter med PPT ville gjort det uansett om de ikke hadde en karriere. Men - de som nedprioriterer PPT-møtet på grunn av jobben føler oftest at de har "gyldig grunn". De krever forståelse og respekt for sitt valg. Og det gjør jo faktisk ikke saken noe bedre om disse menneskene "er sånn" eller om det skyldes prioriteringer de har gjort. (Jeg syns vel kanskje det er verre om de "er sånn".)

Poenget mitt er da også at disse menneskene som "er sånn", vil du finne overalt, i alle yrker, samfunnslag og kulturer. De har alltid en unnskyldning for å ikke stille opp. Derfor mener jeg at denne saken ikke dreier seg om jobb, men om denne morens evne til å prioritere riktig.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Hvis man ikke møter på foreldremøter, blir med på tannlegetimer, deltar på møter med PPT eller henter sykt barn på skolen fordi jobben er viktigst, er det vel trolig at det vil skorte litt på omsorg og oppfølging selv om man bytter jobb...

Det sier vel seg selv at i dette tilfellet som er nevnt i HI, er det åpenbart grunnleggende svikt i morens vurderinger av hva som er viktig. Jeg tror neppe hun ville vært noen heidundranes mor om hun var hjemmeværende heller.

Tror nok du traff spikeren på hodet her Billa.
Det er nettopp evnen til omsorg det hele koker ned til (eller mangelen på omsorgsevne).