Kvinner og deltid og LO

[Malama]

Men med samme nivå av "flåsete" som det at jeg sier jeg slutter å jobbe den dagen det ramler inn 50 lottomillionærer, så tror jeg jo faktisk at i den situasjonen ville jeg betalt mer til staten i skatter og avgifter enn jeg i dag gjør uansett, gjennom formueskatt, økt forbruk etc.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Billa, det har du rett i, men jeg er nok i bunn og grunn egoistisk jeg.

Jeg jobber for å tjene penger, for det trenger jeg til å betale for de goder jeg ønsker i livet mitt, ikke fordi jeg ønsker å bidra med skatteinntekter til staten. Men, siden jeg altså både jobber, og derved får lønn, og bruker denne, derved putter penger inn i annen verdiskapning, så bridrar jo min egoistiske tanke om å tjene penger til det jeg vil ha, til et gode for staten likevel.

Men jeg er altså så egoistisk at om det ikke var nødvendig for mitt livsopphold, så hadde jeg funnet andre ting å fylle dagene med enn å føre regnskap 8 timer for dagene i 5 dager i uka. Ikke det, jeg trives med jobben min, varierte oppgaver, kjekke folk å jobbe sammen med, jeg har det fint jeg, og gode muligheter for flexitid og hjemmekontor, noe som gjør at vi får hverdagen til å gå opp med to unger og to i jobb. (det at vi har vært hjemme noen mnd, et år med eldste, etter permisjonen handler om "frem til de fikk barnehageplass". Jeg er ikke villig til å gå ned i stilling, selv om jeg kjenner på hvor fristende det høres ut, en kollega som har fri hver torsdag. Jeg tenker, en dag annenhver uke, eller en dag i mnd om så, en dag jeg kunne handlet inn ting som vi ellers må ta på lørdager (og derved frigitt lørdager til familietid) en dag som kunne brukes til å følge ungene til legen, klippe håret mitt, få unna litt av etterslepet på klesvasken, ryddet soverommet, eller sånn, det hadde vært deilig det altså.

Men jeg jobber 100%. Grunnet fleksitid får jeg nå likevel ordnet det så jeg får fulgt ungene til legen, tannlegen og helsstasjonen (men sender helst mannen, han har ordning så han får fri med lønn for slikt) og klarer stikke tidlig en fredag for å kjøpe trampoline til ungene, så får det heller være at vi alltid har en familiehandletur på lørdager og at klesvasken konstant er på etterskudd.

Men ja, jeg egoistisk som bare det, jeg jobber slett ikke av alturistiske årsaker.

Greit det, har ikke sagt at det er feil heller. Jeg bare kommenterte et innlegg som antydet at deltidsarbeid ikke primært var et egoistisk valg. Jeg er kjempeegoistisk på egne eller familiens vegne i de aller, aller fleste valgene jeg tar, det ville også et valg om redusert arbeidstid på grunn av barna være.

[P.K.]

Dette er jo litt av en materie, og mye som avhenger av, eller påvirker hverandre.

For meg blir det likevel så enkelt at det handler om at om vi skal opprettholde de godene og det velferdssamfunnet vi har, så må alle arbeidsføre mennesker bidra i den prosenten de er arbeidsføre i.

Man kan ikke bare spise av lasset om man ikke vil dra det.

En diskusjon innenfor det igjen blir hvor mye velferdsordningene skal omfatte, og når man må si stopp, og en del av det bildet blir de som bare tar og ikke yter, for å sette det på spissen. Bildet er selvsagt mer nyansert.

I forhold til likestilling, lønnsutvikling og pensjon finner jeg det bekymringsfullt at såpass mange unge kvinner velger deltid over mange år.

Riktig nok er en del deltid uønsket, men det er mye ønsket også, og mange som sitter og blokkerer hele stillinger for de som faktisk ønsker hel stilling.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av P.K., her.

Dette er jo litt av en materie, og mye som avhenger av, eller påvirker hverandre.

For meg blir det likevel så enkelt at det handler om at om vi skal opprettholde de godene og det velferdssamfunnet vi har, så må alle arbeidsføre mennesker bidra i den prosenten de er arbeidsføre i.

Man kan ikke bare spise av lasset om man ikke vil dra det.

En diskusjon innenfor det igjen blir hvor mye velferdsordningene skal omfatte, og når man må si stopp, og en del av det bildet blir de som bare tar og ikke yter, for å sette det på spissen. Bildet er selvsagt mer nyansert.

I forhold til likestilling, lønnsutvikling og pensjon finner jeg det bekymringsfullt at såpass mange unge kvinner velger deltid over mange år.

Riktig nok er en del deltid uønsket, men det er mye ønsket også, og mange som sitter og blokkerer hele stillinger for de som faktisk ønsker hel stilling.

Hvilke tiltak ser du for deg?

- ekstra skatt for deltidsarbeidende?
-pålagt fulltidsjobb?
-dør-til-dør-aksjon?
-informasjonskampanje
-inndragelse av velferdsgoder hvis man ikke jobber fullt?

For jeg er jo ikke uenig i at det er best at folk jobber fullt, men tross alt synes jeg at folk må få bestemme dette selv innenfor rimelighetens grenser. Selvsagt er det litt moralsk på kanten hvis man 'snylter på andre', men de fleste i slike familier, betaler nok sikkert bra med skatt i sum. Gitt at de har en Rik Mann. Men det er ikke forbudt å være umoralsk, eller å sette egne behov foran de makroøkonomiske.

Jeg synes det er litt lite konstruktivt å si at folk burde jobbe heltid, man må jo helst ha en litt bedre plan enn det?

[mkj]

Jeg skulle i alle fall ønske at noen ryddet opp i helsevesenet, slik at normen der ble fulltidsstillinger. Det er jo helt vilt hvis man ikke kan tilby stillinger til nyutdannede sykepleiere, fordi noen eldre sykepleiere blokkerer stillinger i årevis. Eller fordi det rett og slett har blitt sånn. Og jeg tror det fører til nedgang i rekruttering til dette viktige yrket også, hvem vil utdanne seg til noe som gir en så usikker framtid?

[P.K.]

Jeg har nok ingen gode svar, det hele er for komplekst til det, men skal vi opprettholde de gode ordningene våre kommer man ikke unna at flere må bidra. Både hele denne debatten her og debatten rundt nav, både her inne og ellers gir meg mange spørsmål og mange tanker, uten at jeg nødvendigvis har svar på dem, men grubler på løsningene gjør jeg.

Det finnes vel heller ingen opplest og vedtatt sannhet, verken om det ene, eller andre temaet, og heller ingen lettvinte løsninger.

For meg har vi rotet oss inn i en karusell vi ikke lett kan hoppe av, og det at så mange velger deltid er en del av det.

[Moia]

Kommunismen har vel bevist en gang for alle at om felles beste er eneste motivasjon, så blir ikke arbeidernes innsats spesielt høy. Visst har LO-lederen et poeng i at samfunnet har bruk for arbeidkraft, men hun spiller feil kort når hun prøver å gi småbarnsmødre dårlig samvittighet for å "svikte samfunnet". En sånn kommentar gir mye støy og lite endring. Om hun ville hatt flere småbarnsmødre i full stilling må hun nok komme med gulerøtter i stedet for pisk (mer fleksibel arbeidstid? oppmuntring til hjemmekontor? ett eller annet i den dur).

Både mannen og jeg jobber 90-og-noe%. Det gir én time mindre i barnehagen hver dag på ungene / roligere hverdag for alle. Det er imidlertid langt mindre forståelse på mannens jobb for ikke å jobbe 100% enn på min. Tror LO kunne fått flere damer i fulltid om de kunne fått flere menn til å innse at de kanskje ikke er totalt uunnværlige på jobben - og at det ikke er "umandig" å jobbe deltid/prioritere familie. ...men det hadde ført til mer deltid hos menn og dermed mindre skatteinntekter - så den politikken dukker neppe opp.

[rine]

Jeg skulle gjerne ha prikket det siste innlegget til Katta, men får ikke lov.

Det som forunderer meg litt, er at folk ikke er i stand til å se litt lenger fram i tid. Måten vi grafser til oss av velferdsgodene på (sykemeldinger for et godt ord, foreldre som jukser seg til ekstra trygd ved å late som om de ikke bor sammen, bruk av svart arbeid og hva_har_du) kommer nettopp til å få konsekvenser for barna våre, og iallfall for barnebarna. Er det ikke kjipt når barnebarnet ikke får dekket legeutgiftene eller sykepenger (iallfall i mye mindre grad enn i dag) når han brekker foten fordi mormor var sykmeldt i et år fordi hun ikke trivdes på arbeidsplassen. F.eks: Litt søkt, det vet jeg, men satt på spissen er det akkurat det som blir konsekvensen.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

De fleste jobber vel deltid av mer eller mindre egoistiske årsaker. Det betyr ikke at det nødvendigvis er galt av den grunn. Det er normalt å være litt navlebeskuende i det daglige, man kan ikke forvente at alle greier å løfte blikket og tenke på seg selv som en del av storfamilien Norge hele tiden. Derfor må man legge opp et system som gjør at det lønner seg å velge fornuftig sett fra storsamfunnets perspektiv.

Men det er en ting jeg reagerer på i mange debatter her til lands. Det er deg, meg, naboen og Staten. Akkurat som om Staten er en egen entitet som har en egen økonomi som er fullstendig løsrevet fra menneskene som bor i den. "Det bør Staten dekke". Jeg savner litt at man ser på staten som et spleiselag. Man betaler inn etter evne og får etter behov. Det kommer til å gå veldig galt med staten dersom mange forventer at tredjepersonen Staten holder hjulene igang likevel og man slutter å bidra etter evne. For ingen er vel villig til å si fra seg gratis helsehjelp, økonomisk sikkerhetsnett og gratis skolegang for ungene. Tvert imot er vi så vant til dette at vi tar det for gitt og tenker ikke på at også dette er en del av det vi spleiser på gjennom å betale skatt.

Jeg tror ikke man kan forvente av folk at de prioriterer å betale skatt fremfor tid med ungene sine. Men jeg forventer av folk at de skal greie å løfte blikket når man diskuterer prinsipielt slik at man ser at det ikke går an å bare kreve, og at vi derfor må ha ordninger som stimulerer til yrkesdeltagelse. Både fordi vi trenger skatteinntekter og arbeidskraft for å fylle viktige oppgaver i samfunnet. Som samfunn kan vi godt bestemme oss for at det kan være fornuftig med litt luft i den verste tidsklemmeperioden med unger under 3 år, men at vi ønsker å stimulere til at det så er slutt på dette. Eller vi kan bestemme oss for at det egentlig er greiest om flest mulig jobber 50% og dermed skattlegge inntekt over en typisk halv lønn hardt. (Det siste er ikke fornuftig synes jeg altså ).

Kjempefint innlegg!
Jeg tror vi må jobbe for økonomiske incentiver til å jobbe mer for lavtlønte, og strengere krav til arbeidsgivere om at stillinger fortrinnsvis skal være heltid, at deltid skal være unntaket. Det tror jeg hjelper mye mer enn å mase på kvinner om sosial samvittighet.

(Hos oss er det for øvrig mannen som jobber deltid, og hans mannearbeidsplass har greid å få rom for både det og lange permisjoner. Det går an.)

[mkj]

Men poenget til LO-lederen var da at kvinner burde jobbe fulltid fordi det er lagt opp til at det skal gå an og fordi Norge behøver det, da hjelper det jo ikke om mennene skal begynne å jobbe deltid i stedet. (jeg er for at man skal dele på ting altså, men bare påpeker at problemet er det sam)me uansett hvem det er som jobber deltid.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men det er vel ingen som snakker om tvang? (Synes jeg ser det.) Det er vel stort sett to veier å gå om man vil redusere deltidsarbeid – det ene er holdningsarbeid og det andre er eventuelle politiske inngrep som gjør det mindre lønnsomt å velge deltid.

Jeg synes at alle skal ha lov til å velge deltid, selvfølgelig. Men jeg synes ikke det skal legges opp til at det er veldig økonomisk gunstig, og jeg synes ikke at man skal få ros for det.

Det er en tredje vei. Siden mye av deltidsarbeidet er i helse- og omsorgssektoren i offentlig sektor kan vi rett og slett gjøre det sånn at vi organiserer jobbene i heltidsstillinger. Så kan folk velge om de vil ha jobben eller ikke.

At en arbeidstaker selv skal kunne velge hvor mye man har lyst til å jobbe er jo ganske pussig - og helt hårreisende i de fleste bransjer. Jeg er overbevist om at fra arbeidsgivers side - og for helse- og sosial - fra brukernes side - kan man få bedre tjenester av å ha folk på heltid, bedre fagmiljøer, bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet. Og det er vel det det handler om. Ikke hvor mye folk har lyst til å ha fri.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det ER egoistisk å jobbe deltid. Hvertfall hvis vi går utifra at definisjonen på egoisme et det motsatte av altruisme, som betyr å gjøre noe for samfunnet, i stedet for seg selv.

Jeg er ikke enig i at det automatisk er egoistisk å jobbe deltid. Det er ikke automatisk slik at det å jobbe 100% er mer økonomisk samfunnsmessig enn at man for eksempel tar seg av sitt eget syke barn. I alle fall om alternativet er at ungen er i en institusjon.

Jeg ser at jeg både blir "snillet" og får rødprikk for å ha skrevet "dytte inn i institusjon" når det gjelder barn. Det var fra min side en "satt på spissen"-uttalelse som var i kontekst av at svært mange bastant påstår at det er egoistisk å jobbe deltid - PUNKTUM! Jeg syns det er idiotisk å snakke om egoisme eller ei i denne saken, men OM man skal snakke om egoisme, så syns jeg det er feil å si at de som er hjemme med syke unger eller gamle foreldre er mer egoistiske enn de som lar samfunnet ta seg av disse.

Hvorfor i alle dager er det egoisme som er poenget her? Jeg ser ingen grunn til å skulle få folk til å jobbe full tid ved å guilt-trippe dem. Hvorfor kan man ikke se på hva som faktisk gavner samfunnet, heller enn å snakke om egoisme på individnivå?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Men poenget til LO-lederen var da at kvinner burde jobbe fulltid fordi det er lagt opp til at det skal gå an og fordi Norge behøver det, da hjelper det jo ikke om mennene skal begynne å jobbe deltid i stedet. (jeg er for at man skal dele på ting altså, men bare påpeker at problemet er det sam)me uansett hvem det er som jobber deltid.

For meg er kjønnsperspektivet mye viktigere enn alle-i-fullt-arbeid, jeg synes det nåværende mønsteret er noe vi bør jobbe hardt for å bli kvitt. Menn som forsørgere med Viktig Jobb, kvinner som omsorgspersoner med Mindre Viktig Jobb som selvsagt kan settes på sidelinja? Pføy! Uansett vil jeg tro at en økt tendens til at foreldrene deler på evt. deltidsarbeid vil føre til mindre deltid i det store bildet. Det blir mindre reduksjoner pr. ansatt, og da blir det antagelig også flere som vender tilbake til full stilling når barna blir større.

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Det er en tredje vei. Siden mye av deltidsarbeidet er i helse- og omsorgssektoren i offentlig sektor kan vi rett og slett gjøre det sånn at vi organiserer jobbene i heltidsstillinger. Så kan folk velge om de vil ha jobben eller ikke.

Veldig enig, og dette er kanskje det aller viktigste politiske tiltaket man kan gjøre.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

For meg er kjønnsperspektivet mye viktigere enn alle-i-fullt-arbeid, jeg synes det nåværende mønsteret er noe vi bør jobbe hardt for å bli kvitt. Menn som forsørgere med Viktig Jobb, kvinner som omsorgspersoner med Mindre Viktig Jobb som selvsagt kan settes på sidelinja? Pføy! Uansett vil jeg tro at en økt tendens til at foreldrene deler på evt. deltidsarbeid vil føre til mindre deltid i det store bildet. Det blir mindre reduksjoner pr. ansatt, og da blir det antagelig også flere som vender tilbake til full stilling når barna blir større.

Jeg ser at flere av mine nærmeste mannlige medarbeidere (jeg jobber i et mannsdominert miljø) både jobber deltid og tar ut "sykt barn"-dag. Selv om de tildels er særs viktige for bedriften og utfører arbeid som ikke blir gjort om de ikke er på jobb. Det er mulig! (Alle som jobber deltid gjør det fordi de har små unger. Jeg vil tro det endrer seg når ungene blir større.)

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

For meg er kjønnsperspektivet mye viktigere enn alle-i-fullt-arbeid, jeg synes det nåværende mønsteret er noe vi bør jobbe hardt for å bli kvitt. Menn som forsørgere med Viktig Jobb, kvinner som omsorgspersoner med Mindre Viktig Jobb som selvsagt kan settes på sidelinja? Pføy! Uansett vil jeg tro at en økt tendens til at foreldrene deler på evt. deltidsarbeid vil føre til mindre deltid i det store bildet. Det blir mindre reduksjoner pr. ansatt, og da blir det antagelig også flere som vender tilbake til full stilling når barna blir større.

Absolutt, og da vil igen skjevfordeles med tanke på pensjon senere, og ingen vil falle såpass mye bakpå i jobben sin at det er vanskelig å komme tilbake. Og sannsynligheten for at Den Viktige Sjefen, som synes det var så fint at kona ble hjemme og passet på barna så han fikk jobbe, senere kipper ut kona fordi hun har falt av lasset og bare tenker på barn og interiør, og bytter henne ut med den smarte, sassy sekretæren - blir mindre.

(Neida, jeg sier ikke at alle deltidsarbeidere blir hæppimøffins over natten, men dette er en true story repetert mange ganger av de som er bare litt eldre enn oss.)

[Lisa]

Nå svarer jeg uten å ha lest diskusjonen så langt men det som slår meg igjen og igjen er at det er småbarnsmødre pekefingeren rettes mot. Er det ikke slik at kvinner velger deltid også når de ikke har små barn? Nå husker jeg ikke det eksakte tallet men det er et forbausende høyt tall på kvinner som velger deltid også når de har større, store og uflyttet barn. Og dette må da i et fugleperspektiv være et mye større samfunnsproblem?

Jeg snakker nå ikke om ufrivillig deltid men valgt deltidsstilliner blandt kvinner som ikke ønsker full jobb. De foretrekker deltid av eget ønske og de klarer seg helt fint på halv stilling og på mannens inntekt.
Dette gjelder vel mange av dagens 50+ åringer og er kanskje et fenomen som vil forsvinne med denne generasjonen? Jeg var på et frokostmøte på Fafo om dette og jeg ble helt satt ut av tallene som ble presentert. Vi snakker så mye om høy arbeidsdeltakelse her i Norge men kvinner og deltid er jo veldig vanlig, også for de uten barn.
Ellers vil jeg si at jeg synes det LO-lederen sa vel stemmer med de tilfeller jeg kjenner der kvinner velger redusert stilling med små barn. Det er jo nettopp for å få mer tid med barna, ergo skjønner jeg ikke helt at det er så problematisk at hun kaller en spade en spade? Skyve barna foran seg - eller bruke barna som argument?

Det jeg synes er problematisk er at det ofte er disse kvinnene som spør: "hva har jeg krav på"? når det blir brudd i forhold. Og det synes jeg er både problematisk og svært provoserende. Helt grunnleggende mener jeg at hvis man tillater seg å ta valg i livet uten inntekt, og gjør seg avhengi av et annen menneske så må en ha en løsning som gjør at ikke velferdsstaten Norge AS holdes økonomisk ansvarlig den dagen man eventuelt ikke har den inntektskilden man har gjort seg så avhengi av.

I et fremtidsperspektiv tror jeg det er her den største trusselen ligger. Folks vilje og tillitt til å betale inn i et system som blir så skjevt fordelt på ulike grupper som mener de har "rett" på ytelser selv om de ikke har "bidratt" på linje som andre vil etterhvert bare svekkes yttligere.

Kvinner og fattigdom er også høyst relevant i Norge i den grad vi kan diskutere fattigdom. Det er bare å gå inn på SSB og lese statistikken. Dette er strukturelle problemer og kjernen i problemet ligger i deltakelse i arbeidslivet og økonomisk frihet til å kunne forsørge selv selv og sine barn med inntektsgivende arbeids. Like it or not, arbeid i hjemmet kan være både viktig og det man ønsker å prioritere i livet men da må man ta konsekvensen av at man bidrar til at familien AS får et bedre liv muligens men at samfunnet ikke skal plukke om kostnadene om man rett og slett da ender opp så fattig at man ikke klarer å forsørge seg selv eller barna sine.

[FruLarsen]

Jeg jobber 80%, med en mann som er bortevekk halve året ble jeg trippelarbeidende når han var borte, jeg skulle være sjef på jobb, mamma og pappa hjemme i tillegg til kokk og vaskedame.. Så da sa det bare stopp, og vi fant ut at jeg måtte gå ned i stilling. Mannen min kan ikke jobbe annet enn fire uker på og fire uker av, det er helt umulig for ham å jobbe redusert. Penger er ikke alt her i livet, og med en samlet inntekt på bortimot 1,2 mill i året, så tror jeg vi betaler skatt så det holder.. Spesielt toppskatten er jo noe man betaler med glede..

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av FruLarsen, her.

Jeg jobber 80%, med en mann som er bortevekk halve året ble jeg trippelarbeidende når han var borte, jeg skulle være sjef på jobb, mamma og pappa hjemme i tillegg til kokk og vaskedame.. Så da sa det bare stopp, og vi fant ut at jeg måtte gå ned i stilling. Mannen min kan ikke jobbe annet enn fire uker på og fire uker av, det er helt umulig for ham å jobbe redusert. Penger er ikke alt her i livet, og med en samlet inntekt på bortimot 1,2 mill i året, så tror jeg vi betaler skatt så det holder.. Spesielt toppskatten er jo noe man betaler med glede..

Det er jo ikke hva "vi" betaler i skatt som teller. Med 80% stilling er du sikkert økonomisk selvstendig men det nytter jo ikke å si "penger er ikke alt her i livet" for de som evt ikke ville ha klart å forsørge selg selv om de plutselig skulle ha blitt alene.

Det er hva "jeg" bidrar med og dermed også vil få tilbake som bør være like gitt for kvinner som for menn.

[Pøblis]

Jeg tenker at de individuelle historiene egentlig er litt uinteressante - det er det samfunnsproblematiske i at det 1) er stort sett kvinner som reduserer jobb og 2) at en haug arbeidsføre mennesker velger å jobbe mindre som er problematisk. Personlig synes jeg også at det er merkelig at de jeg kjenner til som snakker om tid og mammahjertet som brister av å være så mye borte fra barna, ofte har menn som jobber veldig mye.

[rine]

Lisa: Jeg skulle akkurat til å skrive noe lignende ang. eldre kvinner. På min arbeidsplass er det ikke mange av 50+ kvinnene som jobber fullt, altså. Det er hus og heim som må stelles (åpenbart også mellom 8.00 og 16.00), gamle foreldre som må kjøres og hunder som må luftes. Når det er sagt, for en del av disse ville vel alternativet vært 50 % sykmelding hvis de skulle prøvd å jobbe fullt, så det er ikke lett å si hva som er minst lønnsomt for samfunnet.