Har du blitt dømt etter utseende?

[Polyanna]

Det er egentlig rart hvor lite hemninger folk har for å kommentere andre. De syns visst deres vurdering er av en sånn betydning at folk BØR få høre det.

Da jeg løp et løp nylig så løp jeg en del bak og ved siden av en fyr med astma (eller noe sånt. Det pep i hvert fall veldig når han pustet). En sånn typisk løper i 50-60-åra. Seig og rynkete og grå, og altså med pipende pust.

Deler av løypa gikk på noen turveier der folk syns det var merkelige greier med disse gærningene med startnummer på. Og jeg har ikke tall på hvor mange som kommenterte astma-fyren! Høyt, så jeg er sikker på at han hørte det. Og jeg er temmelig sikker på at jeg hørte et par kommentarer om meg selv også.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Salt, her.

Jasså ja, så jeg har noen uker igjen, altså...

Jepp, og hun var ikke en fremmed engang.

[Enhjørning]

Ja.
Ofte.
En historie jeg humrer litt av i dag, men som jeg ble litt fornærmet over den gang, va da jeg og ei venninne skulle møtes i Oslo og gå på byen.
Hun var sulten og skulle spise litt først, jeg hadde spist, men ble med henne.an
Vi entrer Djenghis Khan, hun ganske streit og veldig søt, jeg i mitt sedvanlige rocke-attire: Boots med bootstraps, trang, slitt stretchdongeri, naglebelte, naglearmbånd rundt ene armen og 30 metallbangles rundt den andre og et digert, gult flak av ei satengskjorte.
Vi setter oss og det kommer ei servitrise bort med en meny og henvender seg smørblidt til min venninne.
Min venninne bestiller maten, hvorpå servitrisen deretter snur seg til meg og spør, litt mer kjølig: "Og du skal vel ha en halvliter du?"
Ikke noe spørsmål om jeg skal ha mat eller noe!
Jeg skulle faktisk bare ha en halvliter, riktignok, men det kunne jo ikke hun vite, vel ...



Og en til, fra da jeg hadde en svært rosa periode:
Jeg gikk på den lokale puben her oppe, i trang, rosa bukse, trang rosa genser, høye hæler, rosa øyenskygge og ditto leppestift og mitt lange blonde hår i musefletter med rosa sløyfer i.
Jeg kom i prat med noen britiske flygere og hadde det veldig hyggelig, og litt utpå kom det fra en av dem:
"You know, when you first walked in here we had you pegged for the regular bimbo - but when you opened your mouth to talk, we realized you actually had brains!!"

Jeg har alltid vært anelsen sær og egen i klesveien.
Dette har ført til at jeg stadig blir dømt etter utseende på en eller annen måte.
Hadde mine tenåringsår i en bitteliten østlandsbygd, og der var det ingen dans på roser å ha sin egne stil, for si det mildt.
Det ble ikke så veldig mye bedre da jeg etter 7 år kom tilbake til den lille hjembygda mi i Finnmark.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Jeg hjalp en kompis med å organisere dugnadsoppussing for endel år siden. Han tok min varebil (Toyota Model F, besteste bilen ever) for å hanke inn materialer og verktøy, jeg tok motorsykkelen hans. Deretter møttes vi på den lokale Rema 1000 for å handle inn maten, og jeg trillet helt tilfeldig vogna med fire kasser øl. Legg på 188 cm høy, boots, sliten dongeri, lærjakke, bandana, 3 mm mørkt hår, you get the picture. Mødre trakk barna sine inntil seg, absolutt ingen ville ha øyekontakt, og jeg hadde på mystisk vis fri bane overalt hvor jeg gikk i butikken.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Oh yeah - I got the picture!

Jeg også.
*come to mama!*

[Vianne Rocher]

Ja, i klesbutikker så klart. I de klesbutikkene der klærne er dyre kan de være grusomt dømmende, og det er vanvittig irriterende. Jeg kan ikke utstå en kassadame som tror hun/han er bedre enn andre fordi de selger dyre klær i en "eksklusiv" klesbutikk og ikke melk og brød. Ikke kan jeg skjønne de er tjent med den linjen. Hvor gøy er det å handle dyrt når man får så dårlig service?

Jeg har jo jobbet i klesbutikk(er) i mange år selv, men aldri de skikkelig fancy da. Og det slår meg ofte at man liksom må gjøre seg "fortjent" til skikkelig behandling i de dyrere butikkene,i form av klesdrakt, være fast kunde osv., mens i de billigere er de ansatte mye mer på tilbudssiden.

[Mams]

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt dømt pga utseende.
Men jeg har opplevd "søte" telefonselgere som spør om de kan få prate med mammaen eller pappaen min............
Jeg hører de blir rare i maska når jeg forteller at jeg er mammaen i huset.
Hun ene jeg pratet med for 2 år siden trodde jeg var 15 år, og da var jeg 36 år.

Andre har også påpekt at jeg har en veldig lys stemme, og dermed høres litt vel ung ut.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Mange skriver at dere er overvektig og derfor har opplevd å bli dømt etter utseende. Hva går det ut på? På hvilken måte har dere opplevd dømmingen?

Er du overvektig ( som i skikkelig feit)
- har du ikke kondis
- er du lat
- blir alt du putter i munn vurdert
- bør du ikke spise på Mc Donald
- og alt du måtte ha av sykdom skriver seg fra overvekten din
( som du har fordi du er lat og mangler selvkontroll)

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Du kan umulig ha jobbet med menn på 50 + - ? De går premenstruelle kvinner en høy gang!

JO, jeg har MYE med menn å gjøre, men jeg tror kanskje "mine" menn er litt annerledes? De bryr seg ikke om sånne ting. Men jeg ler enda av han som gikk på talerstolen og sa: det er flott med damer i styret, jeg elsker damer jeg.

Og faktisk trodde han snakket kvinne sak

Min erfaring er at menn er eksakt like ille til å baksnakke hverandre og bitche på om de er i det rette hjørnet. Men de er heldigvis ikke alltid i det hjørnet. Men er dog ikke like flinke til å heie på hverandre som kvinner. På min arbeidsplass er det jeg som alene står for jobben med å si noe pent til andre. Det er derfor jeg er godt likt tror jeg.

Om det med overvekt så blir man behandlet som en idiot fordi folk tror at man ikke forstår at man blir kvitt overvekt ved å spise mindre og trene mer. Dessuten blir man sett på som en viljesvak umoralsk snyltende drittsekk fordi man ikke har kontroll på sine lyster såpass at man kan skjule det engang.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Maimor, her.

Jeg kommer ikke på noe særlig når det gjelder meg selv. Vel, jo...når jeg skulle på prøvetime til frisøren før bryllupet så antok hun at jeg var gravid, men jeg var dessverre bare feit. Hun ble mer flau enn meg når jeg fortalte at jeg ikke var gravid da.

Mannen min gjorde det samme til en frisør en gang. Han lå omtrent søvnløs i flere netter etterpå.

[MegaMie]

Jeg har blitt tatt for å ha spisefortyrrelser en del ganger. Husker jeg var i bursdag på barneskolen og moren til klassevenninnen min sa "du skal vel ikke ha kake for du kan jo ikke spise stort".

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Andre har også påpekt at jeg har en veldig lys stemme, og dermed høres litt vel ung ut.

Jeg er ikke så grov i røsten, og det hender gjerne at jeg blir spurt om mor eller far er hjemme på telefonen. Eller at de spør etter en som er over 15 år.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Salt, her.

Det er faktisk INGEN fremmede som har kommentert magen min enda, nå i uke 29 (i morgen). Jeg lurer på om det er fordi jeg er overvektig, at de rett og slett er nervøse for at jeg ikke er gravid? Jeg synes nå ikke det er tvil om at jeg faktisk har bolle i ovnen, og ikke bare spist for mange boller.....

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Høh, jeg fikk den i uke 37 en gang. Hun hadde ikke turt å spørre før, for hun var jo ikke sikker.

Opprinnelig lagt inn av Salt, her.

Jasså ja, så jeg har noen uker igjen, altså...

Jeg tror folk er redde for å tråkke i salaten, og det er jo søren ikke greit å vite hva som er verst: Å gratulere en ikke-gravid person med gravidteten, eller å ikke gratulere en person som er 27 uker på vei.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror folk er redde for å tråkke i salaten, og det er jo søren ikke greit å vite hva som er verst: Å gratulere en ikke-gravid person med gravidteten, eller å ikke gratulere en person som er 27 uker på vei.

Jeg tror jeg heller til å la være å gratulere hvis jeg er usikker, altså. Det har ført til at jeg ikke torde å nevne noe for en bekjent som viste seg å være seks måneder på vei.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg tror jeg heller til å la være å gratulere hvis jeg er usikker, altså. Det har ført til at jeg ikke torde å nevne noe for en bekjent som viste seg å være seks måneder på vei.

Det har jeg gjort og.... fordi en gang trodde jeg naboen var gravid, noe hun ikke var. Hadde lagt på seg.

Det ER faktisk verre å si til en person som ikke er gravid at de ser gravid ut, enn å ikke si det til en som er det.

[Salt]

Jeg synes dog ikke det er så mye tvil.. Ikke quote, bildet forsvinner snart!

*poff*

[Bluen]

Den der var entydig, ja, Salt. Så fin du er!

[Salt]

Takk!

[Mjau]

Wow, Salt!
En nydelig mage!!!

[Nelly Nickers]

Da jeg gikk på lærerskolen så jeg veldig ung ut. Vi var i praksis (på en skole som på den tiden hadde rykte på seg for å være Vestfolds kjipeste) og da jeg etter en undervisningstime gikk for å møte praksislæreren var det en mannlig gubbelærer ved skolen som BRØLTE: Du har ikke noe her å gjøre! Ut!! mens han pekte på døra. Skikkelig myndig og sint. Han trodde jeg var en sjuendeklassing, og de har jo naturligvis intet i administrasjonsbygget å gjøre.

Jeg fikk en skikkelig vekker på hvordan absolutt ikke trenger å snakke til elever.

[Vanilja]

Jada. Mange ganger. Sånn er det å være overvektig.