Sykefraværet er ute av kontroll

[Nessie]

Leste det i avisa (Adressa) i kveld, og det passer jo litt til rine sin tråd.

Der står det blant annet:

Rogalendingene er de friskeste i landet, mens arbeidsstokken nord for Dovre er mest syk. Kvinnefraværet øker dobbelt så mye som mennenes. (Statistisk sentralbyrå)
Beregninger viser at dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50% arbeid, så ville det utgjøre en stor vekst i BNP . og bidra til verdiøkning i størrelsesorden 1200-1500 milliarder kroner.

Ny kunnskap tilsier at det er liten sammenheng mellom helse og arbeidsevne. Det finnes mange som ikke er sykmeldt som har like store plager som dem som velger sykefravær. Da blir det meningsfylt å finne hva det er med menneskene og arbeidsmiljøet som gjør at de med helseplager velger å stå i jobben, til tross for plagene.

2/3 av sykrefraværet skyldes sammensatte lidelser, dvs muskel/skjelettplager/lettere psykiske lidelser, slitenhet og utbrentet, plager som sjelden vises utenpå og som undersøkelsene ikke finner medisinske objektive funn på.

.....


Dette er skrevet av Svein Myhr, fra Friskgården.
Han har flere gode poeng underveis synes jeg, og mener fremtiden avhenger litt av hvor god ledere virksomhetene har. Og hva de vil fokusere på. Men det er jo en skremmende utvikling? Med ALT det fokuset som har vært på sykmeldinger og fravær nå, så har det økt? Eller er det nettopp derfor?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Leste det i avisa (Adressa) i kveld, og det passer jo litt til rine sin tråd.

Der står det blant annet:

Rogalendingene er de friskeste i landet, mens arbeidsstokken nord for Dovre er mest syk. Kvinnefraværet øker dobbelt så mye som mennenes. (Statistisk sentralbyrå)
Beregninger viser at dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50% arbeid, så ville det utgjøre en stor vekst i BNP . og bidra til verdiøkning i størrelsesorden 1200-1500 milliarder kroner.

Ny kunnskap tilsier at det er liten sammenheng mellom helse og arbeidsevne. Det finnes mange som ikke er sykmeldt som har like store plager som dem som velger sykefravær. Da blir det meningsfylt å finne hva det er med menneskene og arbeidsmiljøet som gjør at de med helseplager velger å stå i jobben, til tross for plagene.

2/3 av sykrefraværet skyldes sammensatte lidelser, dvs muskel/skjelettplager/lettere psykiske lidelser, slitenhet og utbrentet, plager som sjelden vises utenpå og som undersøkelsene ikke finner medisinske objektive funn på.


.....


Dette er skrevet av Svein Myhr, fra Friskgården.
Han har flere gode poeng underveis synes jeg, og mener fremtiden avhenger litt av hvor god ledere virksomhetene har. Og hva de vil fokusere på. Men det er jo en skremmende utvikling? Med ALT det fokuset som har vært på sykmeldinger og fravær nå, så har det økt? Eller er det nettopp derfor?

Det hele er et spørsmål om moral. Det blir min konklusjon etter dagens diskusjon. (Det var vel egentlig konklusjonen før diskusjonen også ,men...)

[Joika]

Jeg mener det er systemet som er feil jeg da. Om det er så enkelt å få sykmelding, så bør man ha et system som tar seg bedre tid til å vurdere om det faktisk er tiltrengt.

Å snakke om moral er, igjen, lite konstruktivt.

[Obelix]

Nå er det nye sykmeldingsrutiner som gjør at legen kan srive ut en avventende sykmelding.
Dvs at man kan være på jobb, men gjøre andre oppgaver enn de man gjør til daglig. Avventende s.m skrives derfor ut hvis en arb.taker ikke blir sykere av å være på jobb.
Det stiller større krav til arb.giver og lege enn det har gjort tidligere.

I etaten jeg jobber i er sykefraværet på vei ned.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg mener det er systemet som er feil jeg da. Om det er så enkelt å få sykmelding, så bør man ha et system som tar seg bedre tid til å vurdere om det faktisk er tiltrengt.

Å snakke om moral er, igjen, lite konstruktivt.

Og hvordan kan du si at dette ikke handler om moral? Å få seg en sykemelding fordi man har et system som gjør det enkelt, ikke fordi man trenger det. Jo, det handler om moral, mener jeg.

Men det hadde jo være interessant med en diskusjon: Er det systemet som må endres? I så fall: Hvordan? Eller må det skje en holdningsendring hos folk? I så fall: Hvordan?

[Dixie Diner]

Det handler vel om moral i enkelte tilfeller, men jeg tror mye handler om trivsel på arbeidet. Mobbing på arbeidsplassen har vel også økt kraftig i omfang, har det ikke?

[Che]

NOen har veldig vondt i vil-ikke sitt også. Det er jeg helt sikker på.

Noen er på avklaring til oss, og det er ikke uvanlig at de er SÅ syke at de bare ikke kan komme på jobb. - VI prøver gang på gang å si at om de ønsker en uttalelse om arbeidsevne (eller manglende arbeidsevne) så må de jo komme - slik at vi faktisk kan uttale oss. Men det går ikke inn.

Jeg har stor respekt for psykisk syke - men diffuse sykdomsbilder som "er så sliten" etc føler jeg nesten er litt poppis.

Altså, la det være sagt: De fleste som er på avklaring har et ekte ønske om å komme ut i jobb igjen - jeg skal ikke sortmale folk altså. Men det er lett å se tendensen....

[Adrienne]

Vi har en kjempelav arbeidsledighet nå, og det er veldig lett å få seg jobb. Det fører til at mennesker som før ikke ville fått innpass i arbeidslivet på grunn av sykdom eller andre plager nå får jobb. Dette er en veldig stor drivkraft i at sykefraværet har gått opp.

En annen ting som hadde vært morsomt å se statistikk på er om det er korttidsfraværet eller langtidsfraværet som har gått opp. Det kreves ulike tiltak for ulike problemsstillinger, man får ikke ned langtidsfraværet ved å stramme inn på egenmeldingsmulighetene, på samme måte som man ikke får den korttidsfraværet med tiltak som ble nevnt over her, avventende sykemelding, tett oppfølging av den sykemeldte fra både NAV og arbeidsgiver sin side etc.

Og jeg er like lei av at hver gang det blir snakk om sykefravær så blir moral dratt inn. Noen dårlige epler gjør at alle blir mistenkt for å være misbrukere av et godt fungerende system, og det er ikke spesielt moro for dem som virkelig trenger sykemelding.

[him]

Nå må jeg hoppe etter Adrienne, igjen.

All erfaring viser at arbeidsfraværet øker i oppgangstider. Jeg er brennsikker på at det blir å gå ned nå. Spennende tider vi er inne i.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det handler vel om moral i enkelte tilfeller, men jeg tror mye handler om trivsel på arbeidet. Mobbing på arbeidsplassen har vel også økt kraftig i omfang, har det ikke?

Vet jeg kverulerer litt nå, men at mobbing på arbeidsplassen øker i takt med sykefraværet betyr ikke nødvendigvis at folk ikke "jukser". Kan det f.eks være lett å gå til legen og si at man blir "mobbet"? Det er jo en vanskelig påstand å motbevise, ikke sant? Og hva er definisjonen på mobbing? Tror nok mobbing og sykefravær har en sammenheng, men ikke nødvendigvis den (jeg tror) du antyder.

[Fluke]

Lav arbeidsledighet gir vel vanligvis økt sykefravær?

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Vi har en kjempelav arbeidsledighet nå, og det er veldig lett å få seg jobb. Det fører til at mennesker som før ikke ville fått innpass i arbeidslivet på grunn av sykdom eller andre plager nå får jobb. Dette er en veldig stor drivkraft i at sykefraværet har gått opp.

En annen ting som hadde vært morsomt å se statistikk på er om det er korttidsfraværet eller langtidsfraværet som har gått opp. Det kreves ulike tiltak for ulike problemsstillinger, man får ikke ned langtidsfraværet ved å stramme inn på egenmeldingsmulighetene, på samme måte som man ikke får den korttidsfraværet med tiltak som ble nevnt over her, avventende sykemelding, tett oppfølging av den sykemeldte fra både NAV og arbeidsgiver sin side etc.

Og jeg er like lei av at hver gang det blir snakk om sykefravær så blir moral dratt inn. Noen dårlige epler gjør at alle blir mistenkt for å være misbrukere av et godt fungerende system, og det er ikke spesielt moro for dem som virkelig trenger sykemelding.

Ja, her var ei som hadde tid til å si det jeg mener om saken.

[Røverdatter]

Som Adrienne sier, så er arbeidsledigheten svært lav i Norge i dag. Det må tas til etterretning i diskusjonen. Det er enormt mange mennesker som er i arbeid.

Jeg tror det høye sykefraværet i stor grad henger sammen med det høye tempoet vi som er i arbeidsfør alder har i hverdagen vår. Særlig når det er slik at typiske kvinnedominerte yrker med høy arbeidsbelastning, tunge løft, mye stress etc. har det høyeste sykefraværet. Som det også står i artikkelen så er de hyppigste sykmeldingsårsakene ofte ikke synlige på utsiden. Det er snakk om rygg- og leddplager, nedbrutthet, utbrenthet etc. Typiske plager når man jobber og lever under stort press. Det er ikke et ukjent fenomen i dagens samfunn at mange opplever å ha en krevende hverdag. Vi har jo til og med nyskapte begreper som tidsklemme, utbrenthet, kvalitetstid o.l. for å beskrive hvordan dette påvirker oss som mennesker og hvordan vi opplever hverdagen vår.

Jeg tror også, som det påpekes i artikkelen, at arbeidsmiljø spiller en enormt stor rolle for hvorvidt det er en høy andel sykmeldte eller ikke. Man trenger ikke være Einstein for å forstå at det er lettere å overleve arbeidsdagen med smerter hvis man har en arbeidsplass man gleder seg over og trives på. Hvis man hadde gått inn i de enkelte arbeidsplasser tror jeg det ville vært en klar sammenheng mellom trivsel og sykmelding.

Å si at dette handler om moral er en farlig og kraftig forenkling. Så lenge vi lever i et velferdssamfunn der det skal foregå en deling av goder og byrder, så vil det være noen som utnytter systemet og fisker til seg ekstra goder. Problemet med høyt sykefravær er mye mer alvorlig og går langt dypere enn som så. Det er faktisk slik at en overveiende andel av de sykmeldte er reelt syke, med reelle smerter og forringet livskvalitet. Det er det som er det alvorlige i diskusjonen. Innsatsen burde settes inn på å gjøre disse livene mer verdt å leve.

[Ru]

Sitat:

Iølge Nav-tallene øker det legemeldte fraværet i alle næringer og i alle aldersgrupper, unntatt blant de aller eldste. Høyest legemeldt fravær finner vi blant ansatte i helse- og sosialtjenestene, med 8,6 prosent – og det øker stadig. Andre bransjer med høyt fravær er hotell og restaurant (6,8 %) og kommunikasjon (6,2 %).
Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den viktigste åresaken til legemeldt sykefravær. Mer enn hver tredje sykemelding oppga denne diagnosen. Den diagnosen som øker raskest er imidlertid lette psykiske lidelser.

Jeg kjenner jeg ikke er overrasket det spøtt over at det øker i helse- og sosial-sektoren. De løper jo rævven av seg.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er skremmende når folk mener at "det er lov å prøve seg" og at "det er greit så lenge det ikke blir oppdaget".

Jeg syns kriminalitet er skremmende i alle former. Trygdesvindel inkludert. Å utnytte sykelønnsordningen vil jeg likestille med ting som å smugle billige svenske varer som kjøtt, alkohol og tobakk over grensen, ha svart vaskehjelp, dagmamma eller håndverker, ikke melde fra om ekstrajobber og annen småkriminalitet som mange "vanlige" borgere gjør seg skyldig i uten at de ser på seg selv som kriminelle. Det er å luske til seg noen kroner på bekostning av fellesskapet og det er moralsk forkastelig. Selv tar jeg avstand fra alle disse tingene.

Jeg syns allikevel at diskusjonen om det høye sykefraværet bør ha sitt fokus på hvorfor folk blir syke og hva man kan gjøre for å begrense det, fremfor at man tar den enkle løsningen med å tvinge syke folk på jobb ved å gi dem økonomiske sanksjoner. De sosiale sanksjonene ved å være syk er stedvis svært store - det må ikke glemmes blant moralens voktere som ikke tror på smerter og sykdom de ikke kan se.

[Hasselnøtt]

Jeg ville bare skyte inn at det også kan henge sammen med lav ledighet, "alle kvinner og menn i arbeid". På godt og vondt.

[emm]

Adrienne sa det. Forskere på området har påpekt hvordan tilstanden til de siste % av arbeidsstokken er, og under svært mange andre omstendigheter hadde de ikke jobbet i det hele tatt. Selvsagt er det et problem at noen utnytter systemet, men de store tallene her tror jeg heller støttes av Adriennes forklaring.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Adrienne sa det.

Så nå at jeg avslører at jeg ikke har lest alle innleggene.

[emm]

Er det så nøye da Hasselnøtt
En lege på St.Olavs hospital var på nyhetene og sa noen velvalgte ord om dette. Politikerene vil jo gjerne gjøre noe med sykefraværet, men som han sa var ofte den siste delen av arbeidsstokken folk med kroniske lidelser eller for høy alder (over pensjon). Hvis man veltet en stor del av regningen over på arbeidsstokken, eller arbeidsgiverene vil denne gruppen bli svært lite attraktiv å ta inn for bedriftene eller det kan lønne seg for de å ikke jobbe i det hele tatt. Vi vil kunne få en høyere utgift for samfunnet, men da på et annet budsjett (trygd og uføretrygd).
Vi vet at ca 5% av arbeidsstokken står for 80% av fraværet, og her finner man til stor del den nevnte gruppe. Å betale for sykefraværet deres kan på sikt lønne seg, da det tross alt er bedre at disse jobber noe enn ikke i det hele tatt.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Så nå at jeg avslører at jeg ikke har lest alle innleggene.

Jeg liker det når andre kommer inn og støtter argumentet mitt.