Ung og umoden?

[Crimina]

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne med dette innlegget. Dette er ikke et angrep mot dem som er unge mødre. Jeg feier ikke alle under ei matte. Langt i fra.

Jeg var det man kaller for ung mor. Nå er jeg godt over 30 og ser jo at jeg gjorde mye dumt. Jeg husker jeg gjorde mye som jeg overhodet ikke ville gjort i dag.

Et par eksempler: Jeg gav saft og melk til den første babyen min på natta. Helt fra fødselen av. Saft til nyfødt? Det resulterte i 4 råtne tenner i overmunnen.

Jeg satte hull i ørene på datteren min da hun var 1,5 år. Resulterte i to voldsomt betente ører, til tross for vask og rens daglig.

Jeg tatoverte meg i ung alder, som jeg angrer meg på i dag. Jeg synes det var tøft/stilig den gangen. Nå er det bare flaut. Jeg hadde ikke tatovert meg i dag for å si det sånn.

Jeg kunne lett overlate ungene til barnevakt hver helg for å feste. Det ville jeg ALDRI gjort nå. En fest en sjelden gang er helt greit, men ikke flere helger i mnd. Jeg drikker meg aldri full foran barna heller. Jeg er vokst opp med alkoholiserte foreldre og husker godt hvor forferdelig det var. Jeg ønsker ikke at barna mine skal oppleve noe sånn.

Jeg fikk selvfølgelig tilsnakk da jeg var yngre. Voksne mennesker som reagerte på mye av det jeg gjorde. Men jeg reagerte med å bli sur og forbanna. Jeg fikk ofte høre: Du vil forstå når du blir eldre og mere moden. Det gjorde meg jo selvsagt enda mere forbanna å høre.

I dag skjønner jeg hva de mente og at det var godt ment.

Jeg sier ikke nå at alle unge mødre/fedre er sånn som meg. Jeg tror selvsagt at det finnes modne, unge mødre/fedre også. Jeg har jo sett flere som er unge og som er fornuftige og modne. Men jeg har også sett en del som virker umodne og som tar noen valg som jeg tipper de vil angre på etterhvert.

Jeg personlig tror at barndommen man har hatt, og hva slags oppdragelse man har hatt spiller litt inn. Jeg har ikke hatt noen foreldre som bryr seg. Jeg ble overlatt til meg selv, og fikk ikke noen oppdragelse. Jeg måtte lære alt selv. Og jeg måtte i tillegg ta meg av søsknene mine. Jeg var jo redd jeg skulle bli som mamma da jeg selv ble mor. Men heldigvis ble jeg ikke så "ille". Jeg gjorde mange umodne og dumme ting, men jeg føler ikke jeg har forsømt barna mine slik min mamma gjorde. Både meg og brødrene mine ble psykisk og fysisk mishandlet.

Hadde jeg kunne starte helt på nytt, så tror jeg nok at jeg ville ventet til jeg var passert 25 år før jeg fikk barn. Jeg ville prøvd å unngå å bli tenåringsmor om jeg fikk velge på nytt. Men barna jeg fikk da jeg var tenåring var planlagte og jeg vil jo ikke vært foruten dem nå.

Med ung mor tenker jeg på dem som blir foreldre før 23 årsalder ca. Men dette kan nok også diskuteres.

Men det jeg lurer på er om dere tror unge mødre/fedre kan gjøre litt mindre gjennomtenkte ting og ta litt umodne avgjørelser enn det modne mødre/fedre ville gjort? Har dere egne erfaringer kanskje?

Til slutt vil jeg si at jeg vet jo at det finnes modne mødre/fedre som ikke er så veldig modne. Jeg gjør nok fortsatt mange ting som andre mødre/fedre ville gjort. Vi er jo forskjellige. Men jeg føler meg mye tryggere på meg selv, og mye mere moden enn det jeg var for 10 år siden.