Er NAV virkelig så ille?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

De får ikke tretthetssyndromdiagnose om de spiller hele natta altså. Egentlig er det ganske få som ender med den diagnosen i forhold til hvor mange som vil ha den. Hvorfor de vil ha den har jeg lurt på ja. Det hender at både ungdom og foreldre gråter når de får vite at de ikke fyller kriteriene.

Det må jo være slik at de ønsker å få en diagnose fordi det gir en bekreftelse på at det faktisk er en alvorlig grunn for problemene man sliter med i hverdagen. Det er godt å få en diagnose, da får man en forklaring på hvorfor man sliter.

Noe jeg har stusset på er at folk på forum som regel er utrolig støttende overfor andre som ønsker seg en sykemelding, selv om grunnen kan være nokså shady. Det blir rystasmileyer og hylekor om den teite legen bare skriver sykemelding i en uke, eller stiller kritiske spørsmål vedrørende årsak og symptomer.

På forum for kronisk syke har jeg lest mange ganger at forumistene anbefaler hverandre å bli 100% sykemeldt så tidlig som mulig (ellers må man bytte lege) fordi man ellers garantert ender med uføretrygd når man ikke tar symptomene på alvor. Det spås og anbefales i øst og vest om folk man ikke engang kjenner.

Den slags negativ oppmuntring, både på nett og i RL tror jeg er veldig usunt.

[rine]

Olympia: Jeg oppmuntere aldri til sykmelding på forum, her bare ignorerer jeg "skal jeg sykmelde meg?"-tråder, egentlig. På samme måte er jeg den som sier "ja, ja, heldigvis er det ikke lenge til vinterferien" når kolleger sier "nå må du tenke på helsa di, altså, jeg ble syk sist det skjedde meg" til den nyutdannede som nettopp fikk en klasse i norsk og to i engelsk.
Hm, egentlig er det rart at jeg blir invitert på julebordet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

De vil ha den fordi en diagnose utløser rettigheter i forhold til å søke om annullert skoleår, utvidet rett osv. Det er det jo forsåvidt mange diagnoser som gjør, ikke bare ME. Dessuten får de også rett på tilpasset opplegg i forhold til prøver o.l, noe jeg for min del ikke trenger en diagnose for å gi. Hvis en elev kommer til meg og sier at han sliter veldig, har problemer med å komme seg opp om morgenen, foreldrene har nettopp skilt seg osv, oppmunterer jeg til å komme på skolen så mye som mulig og gir litt slakkere tøyler forhold til å gå tidlig, komme seint. (Fører fravær, men dokumentert.) I tillegg kan eleven sende meg en melding når han/hun er opplagt til å ta en prøve. Å ha et enormt press om prøver på bestemte tidspunkt er ganske ødeleggende for en elev som er utslitt/stresset, tror jeg. Å være litt på tilbudssiden der, kan hjelpe noen, det ser jeg. Jeg er ikke så veldig fan av sånne diffuse diagnoser fordi de ganske ofte blir en sovepose for elever og foreldre.

Ja, du har sannsynligvis rett kanskje. Men hvorfor de vil ha den diagnosen og ikke en av diagnosene i f-kapitlet skjønner jeg ikke.

Når vi utreder tretthetssyndromproblemstillinger og smerteproblematikk gjør vi det slik at vi først tar inn barn og foreldre til en kartleggingssamtale. Da får de 1-1,5 t med pediater og barnepsykiater sammen. Så avgjør man hva som er relevant videre utredning. De mer komplekse og sykere legger vi inn i 3-4 dager. Vi tar et standardisert sett blodprøver, ultralyd av magen, MR av hodet, rtg av lungene, spirometri, hjerteundersøkelse og evt flere undersøkelser alt ettersom hva de er redd for at dette kan være. Vi overutreder, men det er helt nødvendig for å komme i posisjon til å jobbe fremover. Under innleggelsen kartlegges de av bup og pedagog, ergoterapeut og fysioterapeut. Man tar kontakt med skolen hjemme, helsesøster, fastlege og andre som evt har vært inne i bildet. De skal gå på skolen mens de er hos oss og vi snakker mye med barn og familie. Legerollener skremmende lite viktig i dette opplegget her. Jeg oppsummerer og er møteleder. Siste dagen er det møte med barn og foreldre og evt representanter fra skole og primærhelsetjeneste alt ettersom hva som er relevant. Og man lager et opplegg for hvordan man skal komme seg på beina igjen. Ofte er skolen svært sentral, for det er noe med at når man har kommet bakpå og det allerede er i tøffeste laget skal det litt til å komme på rett spor igjen. Vi jobber med aktivitetsopptrapping og med søvn, og vi snakker mye om realistiske og kortsiktige mål. Prognosen er generelt svært god hvis man kommer til i tide.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ke?

Der rakk du quote meg før eg sletta. Eg såg at eg var flåsete og angra i det eg posta kommentaren.

Eg ville seie noko om alle desse som er sjukemelde som bare sitt på kafé heile dagen og alt ein som utanforståande ikkje ser. Men eg sa det på ein så feil måte at eg sletta det igjen.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Men hvis læreren eller legen ikke klarer å fokusere på jobb fordi tankevirksomheten er for krevende, er det da greit å forvente at vedkommende utfører mer praktisk jobb for å få stønader? Eks lettere jobb i parkvesenet, postsortering, linjerydding osv?
Jeg tror det ville være hardt å svelge for mange og kjenner selv at det ikke bare er enkelt å tenke på det som en mulighet, men er det ok å kreve det?

Eg opplever at det snarare er omvendt, at ein blir oppmuntra til å vere 100% sjukemeldt framføre å drive med noko samfunnsnyttig som ein er i stand til med dei begrensningane ein har.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja, du har sannsynligvis rett kanskje. Men hvorfor de vil ha den diagnosen og ikke en av diagnosene i f-kapitlet skjønner jeg ikke.

Når vi utreder tretthetssyndromproblemstillinger og smerteproblematikk gjør vi det slik at vi først tar inn barn og foreldre til en kartleggingssamtale. Da får de 1-1,5 t med pediater og barnepsykiater sammen. Så avgjør man hva som er relevant videre utredning. De mer komplekse og sykere legger vi inn i 3-4 dager. Vi tar et standardisert sett blodprøver, ultralyd av magen, MR av hodet, rtg av lungene, spirometri, hjerteundersøkelse og evt flere undersøkelser alt ettersom hva de er redd for at dette kan være. Vi overutreder, men det er helt nødvendig for å komme i posisjon til å jobbe fremover. Under innleggelsen kartlegges de av bup og pedagog, ergoterapeut og fysioterapeut. Man tar kontakt med skolen hjemme, helsesøster, fastlege og andre som evt har vært inne i bildet. De skal gå på skolen mens de er hos oss og vi snakker mye med barn og familie. Legerollener skremmende lite viktig i dette opplegget her. Jeg oppsummerer og er møteleder. Siste dagen er det møte med barn og foreldre og evt representanter fra skole og primærhelsetjeneste alt ettersom hva som er relevant. Og man lager et opplegg for hvordan man skal komme seg på beina igjen. Ofte er skolen svært sentral, for det er noe med at når man har kommet bakpå og det allerede er i tøffeste laget skal det litt til å komme på rett spor igjen. Vi jobber med aktivitetsopptrapping og med søvn, og vi snakker mye om realistiske og kortsiktige mål. Prognosen er generelt svært god hvis man kommer til i tide.

Det høres jo ut som grundige utredninger, og det skremmer meg at vi bruker så mye penger og ressurser på denne type "verdens rikeste land"- helseproblematikk, kjenner jeg. Grunnen til at man gjerne vil ha ME-diagnosen, er vel kanskje kanskje at det er en diagnose som fordrer at man tar det med ro og at man ikke kan stilles så mye krav til. Hva er f-kapitlet?

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Der rakk du quote meg før eg sletta. Eg såg at eg var flåsete og angra i det eg posta kommentaren.

Eg ville seie noko om alle desse som er sjukemelde som bare sitt på kafé heile dagen og alt ein som utanforståande ikkje ser. Men eg sa det på ein så feil måte at eg sletta det igjen.

Flåsete og flåsete. All den tid ingen i tråden har sagt noe om sykmeldte på kafé, var vel kommentaren litt malplassert?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Det er jo her arbeidsgiver sitt ansvar, og feks IA ofte kommer inn. Problemet er at det er mer "lønnsomt" å få noen sykmeldt, og få i vikar - enn å endte arbeidsoppgaver - og fikse vikar. Jeg opplevde iallefall det.

Etter 11 år med disse utfordringene, har jeg aldri opplevd at det er mer lønnsom eller bedre for driften at noen er borte fra jobb. Tvert i mot, det er en belastning for alle når kollegaer ikke kan bidra. Det er jo ikke sånn at det står kompetente vikarer klar til å steppe inn heller, og mange ganger klarer jeg ikke fylle tomrommet så raskt som jeg skulle ønske. Utfordringen er også ofte å få forståelse for at vi kan tilrettelegge ganske mye, men ikke endre stillingens oppgaver fullstendig.

Endringer og tilrettelegging innebærer gjerne at andre må si fra seg oppgaver som de har hatt, og det er fort gjort at enkeltansatte med lavt sykefravær og lite (tilsynelatende) tilretteleggingsbehov blir sittende igjen med de oppgavene som oppfattes som psykisk og fysisk mest belastende. Jeg som leder skal prøve å både forebygge og tilrettelegge på en gang... Ikke alle jobber i det offentlige eller i store bedrifter med mulighet for avdelingsbytte o.l.

[Mjau]

Hva med alle de som er arbeidssøkende, og nekter å søke på jobber som er utenfor deres ønsker eller krav, og heller mottar dagpenger over lang tid?
Det har jeg sett flere tilfeller av.

Jeg syns man kan forvente at folk tar den jobben de kan få, mens de venter på drømmejobben fremfor å motta dagpenger. Eller rydde parker og slike ting som foreslås her for de som man mener bør kunne brukes andre steder enn i sin egentlige jobb når de ikke makter den.

[Guava]

Det er ikke så enkelt for overkvalifiserte heller å få jobb. Det er ikke så mange arbeidsgivere som er villig til å ansette folk som egentlig ikke vil være der. Lov til å nekte har man vel ikke mer enn et visst antall ganger, har man?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Flåsete og flåsete. All den tid ingen i tråden har sagt noe om sykmeldte på kafé, var vel kommentaren litt malplassert?

Det var ein eller annan som nemnde dei tidleg i tråden. Men det var malplassert. Det var jo derfor eg sletta han.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er ikke så enkelt for overkvalifiserte heller å få jobb. Det er ikke så mange arbeidsgivere som er villig til å ansette folk som egentlig ikke vil være der. Lov til å nekte har man vel ikke mer enn et visst antall ganger, har man?

Tja, jeg kjenner en som gjorde det ved overtallighet, ble plassert på ny skole etter to (tre?) nektinger, og ble sporenstreks sykmeldt fordi skifte av arbeidsplass var en så stor belastning. Nok et eksempel på "sykdommer" jeg ikke synes skattepengene bør gå til.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er ikke så enkelt for overkvalifiserte heller å få jobb. Det er ikke så mange arbeidsgivere som er villig til å ansette folk som egentlig ikke vil være der. Lov til å nekte har man vel ikke mer enn et visst antall ganger, har man?

Nei, det skjønner jeg, men man må jo kunne bruke dem til noe samfunnsnyttig? Slik at de ikke kun blir en utgift. Om det er slik at folk mener det er mulig å gjennomføre med de som egentlig ville blitt sykemeldt, så er det sikkert mulig å få til dette for de som søker arbeid også tenker jeg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, jeg kjenner en som gjorde det ved overtallighet, ble plassert på ny skole etter to (tre?) nektinger, og ble sporenstreks sykmeldt fordi skifte av arbeidsplass var en så stor belastning. Nok et eksempel på "sykdommer" jeg ikke synes skattepengene bør gå til.

Har man rett til sykemelding sporenstreks?
I slike tilfeller mener jeg at NAV definitivt burde være mer "på" i oppfølgingen.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

De vil ha den fordi en diagnose utløser rettigheter i forhold til å søke om annullert skoleår, utvidet rett osv. Det er det jo forsåvidt mange diagnoser som gjør, ikke bare ME. Dessuten får de også rett på tilpasset opplegg i forhold til prøver o.l, noe jeg for min del ikke trenger en diagnose for å gi. Hvis en elev kommer til meg og sier at han sliter veldig, har problemer med å komme seg opp om morgenen, foreldrene har nettopp skilt seg osv, oppmunterer jeg til å komme på skolen så mye som mulig og gir litt slakkere tøyler forhold til å gå tidlig, komme seint. (Fører fravær, men dokumentert.) I tillegg kan eleven sende meg en melding når han/hun er opplagt til å ta en prøve. Å ha et enormt press om prøver på bestemte tidspunkt er ganske ødeleggende for en elev som er utslitt/stresset, tror jeg. Å være litt på tilbudssiden der, kan hjelpe noen, det ser jeg. Jeg er ikke så veldig fan av sånne diffuse diagnoser fordi de ganske ofte blir en sovepose for elever og foreldre.

Så fint! Det var takket være en lærer som deg at jeg besto GK på VGS mens jeg hadde en kreftsyk (døende) mamma jeg bodde alene sammen med og hadde hatt en temmelig tøff livssituasjon i mange år. Året etter fikk jeg en lærer som sa at om jeg ikke klarte å gå på skolen, måtte jeg jo bare slutte.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Har man rett til sykemelding sporenstreks?
I slike tilfeller mener jeg at NAV definitivt burde være mer "på" i oppfølgingen.

Sporenstreks og sporenstreks. Men vedkommende var ikke i jobben mer en en uke eller to, altså og kom ikke i jobb igjen før neste skoleår da h*n fikk tilbake jobben på sin gamle skole. Det var utelukkende jobb i en annen bydel og miljøskifte som var grunnen til sykmeldingen, det er jeg rimelig sikker på. (Fordi vedkommende langt på vei har sagt det selv.)

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Så fint! Det var takket være en lærer som deg at jeg besto GK på VGS mens jeg hadde en kreftsyk (døende) mamma jeg bodde alene sammen med og hadde hatt en temmelig tøff livssituasjon i mange år. Året etter fikk jeg en lærer som sa at om jeg ikke klarte å gå på skolen, måtte jeg jo bare slutte.

Hm, ja, men så er det jo også en evigvarende diskusjon på alle skoler hvor langt man bør/skal strekke seg i forhold til elever og mange vil nok mene at det jeg driver med i slike tilfeller er putesying av verste sort. Jeg tenker at hvis det å få en prøve onsdag ettermiddag i stedet for tirsdag morgen kan hjelpe en elev som sliter, så skal det ikke stå på meg. Jeg er litt mindre velvillig i forhold til de som krever ekstra prøve etter sydenturen, da- som i ikke hjelpsom i det hele tatt.

[OlleVia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det blir vel noe av det samme som ved dødsfall. Det er ikke alltid det er så lett å tenke når hodet er fullt av konflikt og sorg og bekymring. Om det er riktig er en annen sak, men det er engang åpning for sykmeldinger på grunnlag av reaksjon på belastning. Og skilsmisse kan absolutt være en belastning for noen.

Hørte på radioen at det var oppe til vurdering en sorgdiagnose og det vil vel kunne brukes i forhold til dødsfall, eventuelt skillsmisse. Men at 1 av tre var langtidssykemeldt pga skillsmisse det synest jeg var høyt. Men ved dødsfall av barn, så kan jeg se for meg at foreldre trenger lang tid for å klare å fungere for jobb igjen. Jada, en kan jo stille spørsmål om det er samfunnet som skal dekke det. Men ja, det synest jeg.

I Norge får en 100% det første året som sykemeldt, men med å redusere den til 80% fra første stund, så kan det jo hindre noen som har mest vondt i viljen fra å være borte. Men jeg tror ikke det vil bli noe rimeligere for staten om en ved noen sykdommer skal gi regningen til folk selv. "Ja, nå kan du se så dum du var som har røykt på deg kolls, da får du ta størstedelen av regningen for dette selv". Det hjelper ikke om familien og gjerne med barn involvert skal gå til grunne heller.

Men at det kan stilles mer krav til folks om mottar trygd det synest jeg. Samboere min mottar APP og det er vel igrunn fint lite krav han møter foruten å sende meldekort.

[him]

Skilsmisser finnes jo i alle typer. Det er nok noen som knekker helt sammen av sorg og andre som jubler. Jeg vil dog tro at grunnen til at folk er så mye sykemeldte ved skilsmisser er at det er mye ekstraarbeid involvert (nytt sted å bo, flytting, økonomi, transport, ny bil etc) og slik sett støtter jo dette under rine sin påstand (slik jeg har oppfattet den): Nordmenn sykemelder seg ikke bare når de er syke, men også når arbeidsbelastningen blir for høy. Når man kommer i en situasjon hvor det rett og slett er for mye arbeid, er det det profesjonelle arbeidslivet som må vike.

Jeg vet ikke helt om jeg synes det er så ille eller rart heller? Jeg tror Bai er inne på noe med at dette kanskje ikke er så vanlig i land hvor man ikke har like stor deltagelse i arbeidslivet for alle. Hvis jeg hadde hatt en hjemmeværende partner, så kunne jo nesten hva som helst ha skjedd på hjemmebane (unntak for skilsmisse, da ), uten at det hadde påvirket min jobb. Slik det nå er det slik at veldig mye av det som skjer på hjemmebane, enten det er oppussing, noe med ungene sine fritidsaktiviteter etc påvirker min jobb.

Samfunnsmessig tror jeg det hadde vært mer lønnsomt at man brukte ferien sin på å pusse opp, i stedet for at man reiste bort i ferien og pusset opp på ettermiddagene i hverdagene.

[rine]

Det er da folk som flytter uten at de blir skilt også, eller som har ødelagt bil og må bruke 1,5 hver vei på å komme seg på jobb (undertegnede f.eks) pga. plutselig komplisert logistikk. Det er i det hele tatt fryktelig mye som kan skje i livet som gjør det fryktelig tungt og der jobben er det siste man har overskudd eller lyst til. Jeg er enig med deg i at det ikke er så rart at man ikke føler for å jobbe, men veldig uenig i at det er samfunnet som skal betale for pustepausen.

[him]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er enig med deg i at det ikke er så rart at man ikke føler for å jobbe, men veldig uenig i at det er samfunnet som skal betale for pustepausen.

Har jeg sagt det? Men når du tar det opp: Samfunnet får jo mye igjen også for at folk er i jobb, også. Jeg sier ikke at sykemelding er det riktige, men jeg tror nok sykemelding brukes en del slik du hevder tidlig i tråden - når totalbelastningen blir for stor.

Kan bruke meg selv som eksempel. Vi hadde vår yngste i en familiebarnehage som måtte stenge 1 mnd (pga dødsfall), og da sto jeg og mannen uten noen som kunne passe barnet vårt. Nå fikk jeg velferdspermisjon fra arbeidsgiver (med lønn!) så jeg slik sett slapp jo jeg å gjøre noe fiksfakserier, men jeg kan ikke se for meg at det hadde vært mulig for meg og/eller mannen å jobbe fullt samtidig? Og slike situasjoner tror jeg ikke oppstår så lett i andre samfunn hvor det er flere hjemmeværende.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og slike situasjoner tror jeg ikke oppstår så lett i andre samfunn hvor det er flere hjemmeværende.

Det er jo mange hjemmeværende i vårt samfunn også. Kanskje NAVerne kan passe barna til de som er i jobb når slike ting oppstår? : problem solved: