- Demp ammepresset

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hos meg også! ; )

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Når presset "kommer fra seg selv" så må "selv" på ett eller annet tidspunkt ha bestemt seg at dette var viktig. Og denne beslutningen har ikke "selv" tatt i et vakum. Beslutningen er tatt med samfunnet vi er del av, det sosiale fellesskapet som bakteppe. Jeg vet nesten ikke om det er rørende

Altså, jeg er enig i alt dette med at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke. Men det er da milevidt fra å la seg påvirke og la seg / føle seg presset.

Når jeg fikk førstemann hadde jeg ingen venner med barn, jeg var minstemann i familien min, og hadde aldri vært borti barn, og hadde egentlig ikke snakket med noen om amming, og heller ikke lest noe særlig om det (annet enn kanskje en og annen notis i et blad som forteller at amming beskytter mor mot brystkreft, eller at morsmelk inneholder mors antistoffer som beskytter barnet). For meg var det et naturlig valg å skulle amme, - jeg hadde jo bryster, og det var godt for ungen.

Jeg var selvfølgelig mottakelig for fakta, og lot meg selvsagt påvirke av det i mitt standpunkt. Men jeg leste aldri noe mye om temaet, og jeg ble egentlig bare provosert over alle som mente (presset på for at) jeg skulle slutte, for jeg ville gjøre det som var anbefalt optimalt. Men det har ikke med press å gjøre. Det har med det å gjøre at min mage er trøblete den dag i dag, - og jeg fikk grøt når jeg var to måneder. Samt at hverken jeg eller mannen tåler melk. Jeg ville gjøre det naturlige, - til enhver pris, for å unngå at ungen kunne få samme problemer som meg.

Det er greit at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke, men det er forskjell i grad fra å være uimottakelig for enkeltting, til å bli totalt hjernevasket og utsatt for press. I forskjellig grad på forskjellige temaer er vi mer eller mindre mottakelig på forskjellig nivå avhengig av hvor sikre/usikre vi er på området.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det er jo helt fantastisk at du er fullstendig trygg i deg selv og opplever at alle ytre forventninger og krav preller av.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Nå har jeg fått tre barn, hatt tre opphold på barsel og vært med i tre barselgrupper IRL i tillegg til barselgrupper på nett med de to yngste og ennå har jeg til gode å ha hørt om noen som har blitt presset til å amme hvis de ikke ønsker det eller får det til.

Mange forteller om at de føler et, slik jeg oppfatter det i hvert fall, diffust ammepress fra ett eller annet sted, men aldri har jeg hørt om konkrete episoder der helsepersonell har hengt over uvillige mødre og tvunget dem til å amme.

Nei, nei, nei - hvis det er den typen press du snakker om, så har da heller ikke jeg opplevd press!

For min del ga avgjørelsen om å stoppe ammingen seg selv, og det var overhode ingen som presset og alle som visste hvorfor viste full forståelse.

Presset jeg snakker om - er det man leser i aviser og bøker, det er informasjonen man mottar på helsestasjonen, det er snakk mellom andre mødre, det er det diskusjoner på forum osv osv osv. Man møter hele tiden dette "det er best å amme", "vil du ikke det beste for barnet ditt", "alle kan amme", "alle får det til hvis man prøver nok".

Jeg plagers ikke mye av slikt, jeg er vel omtrent som Skremmeren vil jeg tro - det meste preller av, men dette presset kjente jeg veldig på. Og jeg tenker at kjente jeg det, så finnse det mange som har kjent MYE på det.

Jeg tror at saklig og god informasjon om flaske og MME feks fra helsestasjonen hadde hjulpet mye for å få bedre selvtillit på det å gi barnet sitt flaske. For slik det fortonte seg, så føltes det som om det å gi flaske var noe mindreværdig og noe man ikke burde.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror at saklig og god informasjon om flaske og MME feks fra helsestasjonen hadde hjulpet mye for å få bedre selvtillit på det å gi barnet sitt flaske. For slik det fortonte seg, så føltes det som om det å gi flaske var noe mindreværdig og noe man ikke burde.

Det har du helt rett i. Det burde være mye lettere å få frem denne informasjonen når det er behov for det. Noe av grunnen til at det er så vanskelig å få saklig og god hjelp er norsk lovgivning. Helsesøstrene får i prinsippet ikke lov til å fortelle om MME som en mulighet.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Det er greit at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke, men det er forskjell i grad fra å være uimottakelig for enkeltting, til å bli totalt hjernevasket og utsatt for press. I forskjellig grad på forskjellige temaer er vi mer eller mindre mottakelig på forskjellig nivå avhengig av hvor sikre/usikre vi er på området.

Dette er jeg helt enig i.

Det jeg reagerer på er en holdning enkelte flagger i denne tråden som gir et inntrykk av den enkelte må bære alt ansvar for press fra samfunnet selv. Man burde rett og slett la omverdenen prelle av.
Det er en forenkling av et sammensatt bilde.

Det er klart at målet er å være så trygg i seg selv at en ikke gir etter for all slags press.
Men det ikke noe motsetning mellom dette på den ene siden og myndigheter og rådgiveres ansvar for måten de fronter en sak på på den andre siden.

Jeg synes selv f.eks at voksne kvinner flest burde komme dithen at de slutter å bekymre seg for at kroppen deres ikke er som en tenårings. Men det vil ikke si at jeg ikke på samme tid er opptatt av ukebladers ansvar for å fremme en sunn kroppsholdning.

[Pebbles]

En annen ting mens jeg er i gang...

Det gjelder nyansene i ammedebatten.
Jeg gikk til samtaler hos helsesøster ukentlig i de første 7 ukene av eldstemannens liv. Han ble veid ( la på seg 100 g i uka ), jeg viste fram skjema om ammehyppighet og soverutiner (han ble ammet hver time hele dagen, og han sov ikke et sekund - bare om natten). Jeg fikk beskjed om at 11 timers søvn i døgnet er normalt for et spedbarn ( ) og at 100 g i uka var akkurat så vidt tilstrekkelig, så jeg burde drøye mme.
Til slutt gikk det jo ikke lenger. Helsesøster sa at det nok var lurt å begynne med tillegg, for nå hadde jeg jo prøvd alt som var for å øke melkeproduksjonen. MEN jeg skulle være klar over at jeg ikke måtte tro det gikk å kombinere lenge! Nei, med en gang en baby fikk litt mme fra flaske, så ville den ikke gidde å drikke fra puppen lenger, og til slutt ble det bare flaske.

Jeg kombinerte fram til han fikk fast føde ( trengte kun én ekstra flaske om dagen) og ammet fram til han var 9 mnd.

Gikk helt fint, det.

Slike kategoriske holdninger synes jeg ikke noe om.
Hun visste jo hvor motivert jeg var. Om om man er motivert, går det helt fint å kombinere.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

MEN jeg skulle være klar over at jeg ikke måtte tro det gikk å kombinere lenge! Nei, med en gang en baby fikk litt mme fra flaske, så ville den ikke gidde å drikke fra puppen lenger, og til slutt ble det bare flaske.

Jeg kombinerte fram til han fikk fast føde ( trengte kun én ekstra flaske om dagen) og ammet fram til han var 9 mnd.

Gikk helt fint, det.

Slike kategoriske holdninger synes jeg ikke noe om.
Hun visste jo hvor motivert jeg var. Om om man er motivert, går det helt fint å kombinere.

Det gjelder jo for mange da, men jeg er enig i at mange av helsevesenets fotsoldater kan holde litt for lenge på de samme leksene - uten å ta hensyn til det mennesket som faktisk sitter foran dem. Er fortsatt lei for at jeg fikk en laang tale om sunt kosthold fra jordmor på grunn av litt utskeielser en dag (og sukker i urinen). Din helsesøster burde helt klart sett hvor motivert du var, og fortsatt å gi råd i tråd med hva du ønsket.

Forøvrig synes jeg ikke Nylander er så dum. Positivt ammepress førte nok til at jeg beit tennene sammen og holdt ut de første ukene hjemme med lillemann. Helsesøster "ga" meg lov til å slutte, men presset ikke verken den ene eller andre veien - bare fortsatte å avtale nye timer ukentlig og annenhver dag. Det skulle vært flere som henne.

Kan jeg ellers få sende en til mim og zöe?

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hun burde ta dette mer på alvor. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle gå an å kjempe for amming på en mindre rigid og mer nyansert måte.

Bare så det er sagt: Amming er IKKE pensum på doktorskolen. Ikke mye ihvertfall. Jeg er nesten flau over at jeg satt som helsestasjonslege og gav råd i turnustiden*) sett i perspektiv av de ammeproblemene jeg selv opplevde noen år senere med førstemann. Og jeg søkte hjelp i mine lærebøker (der stod intet fornuftig som hjalp meg), så min erfarne fastlege (fikk doktor-råd jeg allerede hadde prøvd uten effekt) og så helsestasjonen (mer doktor/sykepleierråd, bare tull). På eget initativ sporet jeg opp en ammepoliklinikk (som jeg ikke visste eksisterte) som diagnostiserte og HJALP meg på noen minutter. Noen dager etter var jeg FRISK av det jeg i ettertid har oppdaget var en (ikke uvanlig) stafylokokkinfeksjon i/under brystvorten; en hestekur med antibiotika var det som måtte til.

Derfor er det så utrolig viktig med KOMPETENTE råd, og jeg synes det er så synd at ammepoliklinikker blir nedprioritert nå ved norske sykehus. For som Zoë skriver over her - et sted må man jo få hjelp, støtte og informasjon fra tross alt. Når man ikke får tilgang til dette på barsel, helsestasjon eller fastlege pga for dårlige ressurser og kunnskap så er ammepoliklinikkene gull verdt.

Å høre en ansatt der enkelt konkludere med "Nei, du er blant de par prosentene som ikke kan pumpe deg, det ser jeg tydelig!" Jeg trodde selvsagt alle kunne pumpe seg; det stod jo intet om det motsatte i mine bøker eller i bruksanvisningene på de etterhver 4(!) ulike pumpene jeg kjøpte...

*) Jeg har HELT sikkert anbefalt noen å "bare kjøre på med MME"...

[Maverick]

Jeg slet hardt med ammingen, (2 hastesnittbarn), men opplevde mer å bli rådet til å gi flaske for ikke å slite meg ut, enn å amme. For ikke å snakke om når helsesøsteren virkelig ble fortvilet over at jeg nattammet SELV etter at de fikk tenner. Da måtte jeg i så fall pusse tennene etter hver amming, eller slutte å amme.

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

Ja, vi må jo lese graviditets/fødsel og barnebøker med den samme kritiske fornuften som vi bruker ellers?

Tenker litt på ei som var på sykehuset samtidig med meg. Vi fikk ofte de samme tilbakemeldingene fra sykepleierne på nyfødtintensiven - hun bare tolket dem helt annerledes enn meg. Hun ble fornærmet og såret, mens jeg kanskje har litt tykkere skall (eller kortere antenner - det får så være, tror jeg generelt er i bedre humør).

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Ja, vi må jo lese graviditets/fødsel og barnebøker med den samme kritiske fornuften som vi bruker ellers?

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Nå er ikke "min" type fødsel nevnt med et ord i noen bøker jeg har lest, men hva så? Jeg vet at kvinner er skapt for å føde, og jeg vet at det nok er det ultimate for mange å føde uten smertelindring, så da er det helt naturlig at det er fokusert på dette i de bøkene som er generelle om graviditet, fødsel og barsel. At det tilfeldigvis ikke funker for meg får så være, så er jeg heller glad for at det er et mindretall som opplever det, og at legene om ikke annet var oppdatert på det.

Det blir litt feil rekkefølge for meg å kritisere Nylanders bøker uten å ha lest de.

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Jeg tror at hvis alle førstegangsgravide leste "Mamma for første gang" før fødselen, ville ikke informasjonen på barsel virket så oppstykket og dum heller. Det er noe med å være forberedt på at det kan oppstå en del problemer, og vite om dem før du står midt oppi selv.

Gro Nylander tar jo for seg en haug av ammeproblemer i bøkene sine. Jeg tror de gav meg mer realistiske forventninger om barseltiden, og ble mer rustet til å takle uforutsette hindringer.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.
mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Omtrent sånn var det faktisk da jeg skulle føde for første gang. På svangerskapskurset skulle vi bare snakke om hyggelige fødsler og at hvis man pustet riktig så gjorde det ikke vondt - ikke noe om keisersnitt eller annet som kunne oppstå. Jeg trodde dette skulle gå riktig fint, men neida, det ble hastekeisersnitt og noe ganske annet enn det de snakket om på kurset.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Omtrent sånn var det faktisk da jeg skulle føde for første gang. På svangerskapskurset skulle vi bare snakke om hyggelige fødsler og at hvis man pustet riktig så gjorde det ikke vondt - ikke noe om keisersnitt eller annet som kunne oppstå. Jeg trodde dette skulle gå riktig fint, men neida, det ble hastekeisersnitt og noe ganske annet enn det de snakket om på kurset.

Når jeg tenker meg om så har du helt sikkert rett i at dette gjelder mer enn amming! Det er mest snakk om "normalsituasjonene" (naturlig nok). Vi lulles liksom inn i en verden der alt skal gå problemfritt og etter læreboka. Det er jo ikke alltid slik da. Noen av oss skal være med å fylle opp de små tallene i statistikken også...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

For min del er det ikke noe enten eller når det gjelder Nylander.
Jeg hadde stort utbytte av bøkene hennes, jeg, som jeg skrev tidligere.

Men selv om hun er dyktig, engasjert og gir nyttig informasjon i bøkene sine, må det jo være lov å samtidig se svakheter ved hennes måte å informere på.

[Harriet Vane]

btw; er det lov å skryte litt av den konstruktive måten sårbare tema som dette debatteres på her på FP? Jeg synes det er forbilledlig! På NM ville vel en tråd som dette gått bananas, blitt stengt og mange aldri vært på talefot mer. jeg lærer så mye mer her på FP og er utrolig glad for at uenighet og ulike erfaringer håndteres så positivt!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

En bra, og for en gangs skyld, riktig artikkel om amming for nettopp slik opplever jeg ammehysteriet som råder i Norge (og forøvrig ingen andre steder i verden).

Nåvel, jeg tror dette kommer mye an på hva slags jordmor og hva slags helsesøster man dumper borti. Jeg vil fortelle om "ammepresset" min venninne ble utsatt for på barselavdelinga på St. Olavs i Trondheim:

Hun hadde prøvd så smått å legge gutten til på egenhånd, og syntes da han fikk litt tak, selv om det ikke kom noe særlig med melk ut. Den hadde ikke kommet i gang enda. Senere kom en jordmor durende inn på rommet til henne, og uten å presentere seg, eller langt mindre spørre om det var greit, grep hun tak i gutten med den ene hånda og brystet til min venninne med den andre (min venninne var ikke det minste komfortabel med at en fremmed person bare uten videre tok tak i brystet hennes uten å spørre først om det var greit), og sa at "nå skal vi prøve å legge ham til". Han tok ikke tak med det samme, og jordmora sa, med et lite blikk på brystet hennes, at "dette kommer aldri i verden til å gå, ikke med de brystvortene der" (innovervendte). "Til nød med brystskjold". Så marsjerte hun ut igjen. Min venninne ønsket veldig å amme, så hun prøvde fortvilt litt til på egenhånd, men strevde. Ble usikker og anspent. Da kom en annen jordmor inn, kastet også et blikk på brystene hennes og hentet et brystskjold, med beskjed om at det kom til å være umulig uten. Med to ulike jordmødres uttalelser regnet hun med at de hadde rett, og mens hun prøvde med brystskjoldet kom ei tredje jordmor inn. Denne hadde (som den eneste) presentert seg først, også spurt om hvorfor hun brukte brystskjold. Min venninne sa at hun var blitt fortalt at brystvortene hennes ikke egnet seg. Denne jordmora kikket på brystene hennes og sa at det ikke var noe i veien med brystvortene hennes i det hele tatt, og hun spurte (faktisk) om det var greit at hun fikk prøve å legge ham til. Hun var rolig og forsiktig, og vips, så satt gutten fast. Min venninne fullammet i 6 mnd, og ammet totalt i ett år, uten problemer og uten noensinne å ta i et brystskjold igjen.

Min venninne, som ikke er norsk, men kommer fra ett av disse landene som er så velsignet befridd fra det norske "ammehysteriet" var sjokkert over hvor lite hun ble oppmuntret til å prøve å amme på barsel her. Hun sendte et klagebrev til sykehuset (dette var nemlig bare en i rekken av skandaler hun ble utsatt for på barsel, men det andre er ikke relatert direkte til amming), og ba om et møte med ledelsen, samt med den første jordmora som kom inn til henne. Den siste bare for å få gleden av å fortelle henne at hun hadde ammet uten problemer, til tross for det hun hadde fått høre, og advare henne om at hun ALDRI må si slik til en nybakt mor, for ei med litt mindre ben i nesa kan finne på å tro på henne når hun sier at det ikke kommer til å gå.

Da jeg selv slet med at jenta mi stod i en bue og nektet å ta brystet uten at jeg lå ned i et mørkt og stille rom, fra hun var 3-4 til ca 7 mnd, var det tydeligvis mye større problem for alle andre enn for meg at jeg måtte holde meg i nærheten av hjemme eller et annet sted hvor dette kunne oppfylles når det nærmet seg måltidene til jenta. De fleste skjønte ikke at jeg orket, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare sluttet å amme og ga flaske (som om hun ville ha det ... ), eller rett og slett grøt (for da de hadde babyer begynte man da med grøt i tomånedersalderen må vite, og det ble da folk av de barna også ), i stedet. Så hvis jeg hadde valgt å slutte hadde jeg hatt full støtte, både av helsesøster og alle andre rundt meg. Veldig mange innlegg i denne diskusjonen viser at flere har opplevd press eller oppmuntring i retning av å gi opp amming.

Jeg tror nybakte mødre er så sårbare og vare at uansett hvordan det gjøres og hva som sies så vil man føle press i en eller annen retning. Hvis 99 personer sier at det er helt greit å gi MME, og 1 sier at det er tøys at man ikke får til og amme, man må bare prøve litt hardere, så er det den ene man husker.

[Harriet Vane]

LilleMy:

Jeg fikk også høre at brystvortene mine ikke var brukandes (ammet i 9 mnd!) og min mor har makne og har ammet i nesten ti år...HVordan kan de bare slenge ut av seg slike kommentarer? Og det der med å klå på folk man ikke kjenner uten å spørre først?