- Demp ammepresset

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tilslutt: Presset sitter mellom ørene, ja. Men vi er alle en del av den politiske, kommersielle og mellommenneskelige samfunnsstrukturen. Vi lar oss alle påvirke, hvorfor går halvparten av Norge med Crocs? Er det individuelle avgjørelser? Hvorfor mener 90% av alle jenter jeg kjenner, uansett alder, at de burde gå ned 5 kilo eller mer? Er det en individuell holdning til egen kropp? Eller kommer den holdningen fra et sted? En moteindustri, kanskje? Som tjener mer penger, jo mer misfornøyd vi er, fordi vi kan kjøpe oss kunstig fornøydhet gjennom klær og sko og sminke.

Den som tror man lever avkuttet fra samfunnet, kan jo bare ta en titt her inne. Hva driver vi med? Skolerer hverandre i bæredingser, Odd Molly og økologisk mat....No man is an island.

Åh - det var deilig å lese dette! Nå har jeg irritert meg helt siden i går ( jada, har ferie - lite å tenke på ; ) over at flere i denne tråden hevder at presset kun kommer "fra seg selv".
Som om press kun består i at noen holder en pistol mot hodet ditt og tvinger deg til å amme. Eller at helsesøster sier med harmdirrende stemme "Du MÅ amme! Hører du! Jeg PÅLEGGER deg å amme!".

Når presset "kommer fra seg selv" så må "selv" på ett eller annet tidspunkt ha bestemt seg at dette var viktig. Og denne beslutningen har ikke "selv" tatt i et vakum. Beslutningen er tatt med samfunnet vi er del av, det sosiale fellesskapet som bakteppe. Jeg vet nesten ikke om det er rørende- eller provoserende naivt å tro noe annet ...

Jeg er ikke et sivblad som vaier med vinden og følger alle trender som er. Jeg har ikke siden tenårene følt et behov for å ha en perfekt kropp.
Og jeg har heller aldri tenkt at jeg må leve 100% etter alt helsevesenet forteller meg. Jeg tenker selv og vurderer uttalelser eller holdninger fra andre før jeg forkaster- eller lever etter dem.

Når det gjelder amming, måtte jeg finne noen å stole på. Min mor fikk ikke til å amme ( under "man skal amme hver fjerde time regimet"). Så jeg leste Gro Nylanders bok som en bibel. Og det har jeg hatt stort utbytte av. For om jeg bare skulle hørt på min mor ( som veldig raskt ville at jeg skulle negynne med mme) hadde jeg gitt opp amming. Og jeg prøver så sjelden som mulig å gjøre meg til offer. Sånn sett er det ikke Gro Nylanders "skyld" at ammeperioden med eldstemann hadde en så fundamentalt negativ innvirkning på meg.
Men hun var i aller høyeste grad delaktig.
For jeg er takknemlig for at jeg var så opptatt av amming at jeg klarte å delamme eldstemann i 9 måneder og fullamme yngstemann.

MEN Nylanders bastante utsagn om at "alle har nok melk" var direkte årsak til at jeg lot min lille gutt være sulten i uksesvis før jeg begynte med mme. Det var ikke bra for han og det var katastrofalt for min psyke.
Uttalelsen "alle har nok melk" gjorde meg også skamfull, siden den ikke annerkjente min problematikk som reel. Skam er en særdeles negativ følelse.

Og om det er slik at Gro Nylanders måte å uttrykke seg på fører til en skamfølelse hos mange mødre, må hun faktisk ta ansvar for det.

Hun er ekspert. Hun uttaler seg med stor autoritet. Det følger det et enormt ansvar med. Kanskje er hun så fortapt i den gode sak at hun synes uttallige barselskvinners psykiske helse blir mindre viktig. Kanskje klarer hun ikke å være empatisk nok til å gjøre justeringer i måten budskapet presenteres på. Kanskje er hun ikke klar over omfanget av medaljens bakside.

Hun burde ta dette mer på alvor. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle gå an å kjempe for amming på en mindre rigid og mer nyansert måte.