- Demp ammepresset

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Når presset "kommer fra seg selv" så må "selv" på ett eller annet tidspunkt ha bestemt seg at dette var viktig. Og denne beslutningen har ikke "selv" tatt i et vakum. Beslutningen er tatt med samfunnet vi er del av, det sosiale fellesskapet som bakteppe. Jeg vet nesten ikke om det er rørende

Altså, jeg er enig i alt dette med at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke. Men det er da milevidt fra å la seg påvirke og la seg / føle seg presset.

Når jeg fikk førstemann hadde jeg ingen venner med barn, jeg var minstemann i familien min, og hadde aldri vært borti barn, og hadde egentlig ikke snakket med noen om amming, og heller ikke lest noe særlig om det (annet enn kanskje en og annen notis i et blad som forteller at amming beskytter mor mot brystkreft, eller at morsmelk inneholder mors antistoffer som beskytter barnet). For meg var det et naturlig valg å skulle amme, - jeg hadde jo bryster, og det var godt for ungen.

Jeg var selvfølgelig mottakelig for fakta, og lot meg selvsagt påvirke av det i mitt standpunkt. Men jeg leste aldri noe mye om temaet, og jeg ble egentlig bare provosert over alle som mente (presset på for at) jeg skulle slutte, for jeg ville gjøre det som var anbefalt optimalt. Men det har ikke med press å gjøre. Det har med det å gjøre at min mage er trøblete den dag i dag, - og jeg fikk grøt når jeg var to måneder. Samt at hverken jeg eller mannen tåler melk. Jeg ville gjøre det naturlige, - til enhver pris, for å unngå at ungen kunne få samme problemer som meg.

Det er greit at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke, men det er forskjell i grad fra å være uimottakelig for enkeltting, til å bli totalt hjernevasket og utsatt for press. I forskjellig grad på forskjellige temaer er vi mer eller mindre mottakelig på forskjellig nivå avhengig av hvor sikre/usikre vi er på området.