Er det greit at man slår hvis det er første gangen?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Him - du må gjerne være uenig. Men det er ikke min mening jeg skriover her - det er hva som er erfaringen krisesentrene har om familievold. Dermed er det ikke stort å være enig/uenig i.

Resten av innlegget ditt bærer - unnskyld noe direkte formulering - preg av at du rett og slett ikke vet så mye om dette temaet. Hvilket er helt ok, sålenge du ikke hevder det motsatte.

Er det sånn altså? Jeg har også inntrykk av, når man leser artikler og intervjuer med mishandlede kvinner, at det ofte starter med mer eller mindre snikende psykisk kontroll og mishandling, slik at når slagene begynner, er kvinnene gjerne mindre motstandsdyktige psykisk.
Jeg har en venninne som har valgt flere menn som har drevet psykisk mishandling av "mildere" grad og også vold. Jeg har alltid vært en samtalepartner, og i et tilfelle konfronterende part mot mannen, men det er utrolig vanskelig, fordi det er så kompliserte mekanismer som gjør at hun blir, at hun godtar, at hun unnskylder, at hun er fullstendig klar over alt jeg hamrer inn i hodet hennes, men går inn i det på nytt og nytt med åpne øyne.
Jeg pratet faktisk med mannen min om dette med første slag. Vi har også diskutert det før, og jeg er veldig klar på at jeg er typen som ikke ville blitt psykisk nedbrutt eller funnet meg i mer enn ett slag, fordi jeg ikke hadde latt det gå så langt. Men, så skisserte jeg følgende scenario; at mannen min som jeg har kjent i 9 år, aldri har slått, plutselig skulle ha slått meg, gjerne da voldsomt provosert av en eller annen grunn. Jeg måtte innrømme at jeg sannsynligvis hadde gitt ham en sjanse, fordi han aldri har mishandlet psykisk eller fysisk, så en personlighetsforandring over natten ville vært rimelig usannsynlig, det at det da skulle ha fortsatt utover det.