Sv: Er en kvinne en eiendel fordi hun blir fulgt til alters av sin far?
Bevisst var det, og jeg styrte på og ordna fra høsten året før. Alt ble på en måte som vi ønsket det og planla det. Jeg organiserte alt. Spesielt det at vi kunne ha gjestene der under den borgerlige seremonien. Jeg hørte gjennom en rekke melodier, men ville ha Lohengrin. Den ga meg positive assosiasjoner. Jeg ville ha familie. Jeg ville ha hvit kjole, et.c. et.c. Men det var nesten som jeg planla bryllup for noen andre. Det var først da vi sto oppi det at jeg følte "kvelningsfornemmelsen". Ville bare ha det overstått.
Jeg hadde bare ikke tatt høyde for meg oppi det hele. Hvem jeg er. Eller kanskje jeg valgte å ignorere meg selv. For jeg er ikke bare kjedelig, men også introvert, sær og asosial. Hvem ville hatt en slik personlighet til å legge føringen for en sånn "stor begivenhet"?
Sist redigert av Dronningen : 03-06-10 kl 11:16.
|