Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Helt klart, men jeg lurer fremdeles på hvorfor folk lurer på om de er "verdt" sykmeldingen eller ikke. Hvis man er 100 % borte fra jobb, regner jeg med at det er åpenbart for alle parter at man er 100 % ute av stand til å klare jobben. Da skal ikke en avisartikkel få en til å tenke at "Hm, er jeg en snylter? Er det meg de snakker om?"
Kommer disse tankene fordi man befinner seg i en gråsone der man er usikker på hvor mye man klarer å jobbe, hva som egentlig er grunnen til at man ikke klarer, om man er borte fra jobb med pga issues som mange andre takler samtidig som de går på jobb? Jeg tror kanskje det er der skamfølelsen kommer inn, og at, om ikke skam (det er en uheldig følelse) men en eller annen følelse som gjør at man ikke kan slå seg helt til ro med situasjonen er på sin plass.
Men, absolutt enig med deg i det at de som kanskje burde skamme seg mest, gjør det minst og hopper glatt bukk over hele debatten.

Eg trur det er mykje som kan utløyse slike kjensler. Nokre gonger er det begrunna i verkelegheita, andre gonger er det ikkje det. Ein kan vere ganske trygg på si eiga arbeidsevne, men stille spørsmål ved om eigne erfaringar, eigen smerteterskel, eigne kroppslige opplevingar er reelle. Og det trur eg særleg mange med litt diffuse diagnoser eller folk som er under langvarig utredning og ikkje får svar, kjenner på. Eller ein kan kjenne skuld- og skamkjensle på grunn av årsaken til sjukdommen.

Men eg kjenner eg har lyst å trekke meg tilbake frå debatten om skam, fordi det blir vanskeleg for meg å ikkje bli meir personleg enn eg ønsker i åpent forum. Kan hende eg kjem tilbake til det i eit meir lukka rom, seinare.