Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Er det det at du er så lei av mistenkeliggjøring, grunnet egne erfaringer, at du ikke orker å høre om temaet lenger, eller mener du faktisk at man ikke skal diskutere misbruk av sykeordningene? Eller er det noe med måten dette temaet blir diskutert på, som du synes er ugreit, og som burde vært annerledes?

Jeg snakker ikke på vegne alle alle kronikere. Men jeg snakker ut fra at jeg har deltatt på utrolig mange tiltak for kronikere ifa kurs, helsereiser, innleggelser, treninger etc. Og der er ofte et gjennomgangstema at mange snakker om skam og skyld. Jeg har også deltatt på kurs for å jobbe med den type følelser, og jeg mener IKKE at det ikke er eget ansvar å jobbe med det. Jeg er bare sååå utrolig lei av folk som tror de ikke deltar selv i dette samspillet med fra samfunnet mener og forventer. Og jeg mener da at det blir helt feil å komme med utsgn som "jammen det er jo et faktum det går av penger VI har skap". Ergo "du skaper ingenting, vær meg takknemmelig som betaler for deg". Det er dette jeg vil til livs. Jeg mener på ett plan at man skal diskutere misbruk, jeg bare merker meg hvor mye mer interesserte folk er i DET temaet, kontra å fokusere på tilrettelegging, tillit, oppmuntring osv. Og det er her utsagnene som "jeg hadde en nabo en gang med vondt i ryggen som pussa opp" kommer inn i bildet. De historiene er jeg veldig lei av. Det virker nesten som de utsagnene bunner i misunnelse på sykdom. Jeg har selv fått høre " Jeg kunne ønske jeg var litt oftere syk selv, jeg", som om det er noe å trakte etter. Merkelig....