Sv: Hvordan forholder du deg til organdonasjon?
Jeg har informert både mann og mine foreldre at de kan ta det de vil av meg. Men jeg tror dette er noe man kan prate om litt oftere.
Jeg sa nettopp til mannen at nå fikk han dra innom St.Olav og bli blodgiver, han har tenkt det lenge.
Vi er jo også i en situasjon hvor vår far mest sannsynlig er avhengig av donor for å overleve, og det gjør noe med en. Men i hans situasjon trenger heldigvis ingen å dø for å kunne "bidra".
Det føles verre å tenke på å gi bort barnas organer, men jeg tror nok jeg hadde gjort det også.
__________________
Enten går det bra, eller så går det over.
|