Hvordan forholder du deg til organdonasjon?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har ingen problemer med å respektere at folk takler sorg på ulik måte, og jeg synes ikke man er "forpliktet" til å være for donasjon. Det jeg har større problemer med å skjønne er at man vil akseptere å ta imot organer, men ikke kan tenke seg å donere bort sine egne.

Å? Man er i en helt annen situasjon når det er snakk om å redde noe du er glad i, kontra det å innse og akseptere at den du er glad i er død, og at de attpå vil kutte opp personen og gi organene til fremmede.

Jeg har hvert fall ikke noe problem med å "innrømme" at jeg gledelig hadde mottat organer til mitt døende barn, men jeg vet ikke om jeg hadde akseptert at barnet mitt er død og at de ikke kan gjøre annet enn å ta ut organer. (Med meg blir det noe annet, ta det som er.)