Sv: Syvåring brøt seg inn i dyrehage
Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.
At han så slår i hjel 10-12 dyr selv om det "bare" er reptiler, ja det synes jeg er skummelt at en 7-åring kan finne på å gjøre. Jeg tror neppe at en på hans alder har lært å drepe et dyr på en human måte, så det er nok rimelig å anta i alle fall noen av dyrene har lidd en pinefull død. Ok, det gjør det vel også når naturen går sin gang og et rovdyr tar sitt bytte, men likevel - her var det ikke nødvendig. Dersom han hadde hatt empati med dyr, hadde han da drept dem? Hvis man ikke har empati med dyr - har man da empati overfor mennesker? Har man empati overfor dem man liker, men ikke overfor dem man ikke liker? Jeg vet ikke... Gjorde han det for å være snill med krokodillen, eller fordi han synes det var spennende, eller er han en liten "sadist"? Vi vet ikke... Likevel tror jeg ikke at en "normal" 7-åring ville ha funnet på å gjøre noe som dette, og jeg finner handlingen relativt "avskyelig".
Nå er det viktig å huske at dette skjedde midt inne i Australia, i Alice Springs. Det er en småby midt i "outbacken" med ca 24.000 innbyggere. Denne typen dyr er antakeligvis en del av miljøet der gutten bor.
Det kan faktisk være slik at det å fange og ta livet av slike dyr er omtrent det samme som om en del i Norge fanger og tar livet av mus, rotter, duer osv. Nå sier jeg ikke at enhver norsk 7-åring er i stand til dette, men det finnes faktisk noen som har lært å gjøre det på en ok måte fordi det er en del av omgivelsene de bor i.
Men hva som ligger bak denne historien, vet vi altså absolutt ingen ting om. Jeg prøvde å google den litt, og det er påfallende at i avisene rundt i verden (noen eksepler her) er det omtrent eksakt det samme som blir skrevet, og mye av det er uttalelser fra eieren av reptilsenteret (som jo er forbannet, men ikke akkurat objektiv). I de fleste artiklene står det at gutten var blank-faced. Og så? Skulle han le, gråte, være forbannet? Tja. Rar historie i grunn.
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)
|