Å snike i køen i butikker

[Tammen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Appropos menn, sniking og høflighet - jeg satt på trikk eller buss i Oslo. Det kom inn et eldre ektepar, og som vanlig følger jeg med for å se om noen reiser seg, de var i en sånn alder at det ville vært naturlig. Så langt kom jeg ikke, for mannen gikk med stokken sin bort til de første setene i bussen. Der satt det en ung dame, gravid og med to små unger og fire bæreposer. Han viftet borti henne med stokken sin og sa "husj husj, få to plasser. Nå." Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde mot til å heve stemmen...

Ingen sa noe?
Dette er ikke ment som et angrip på deg Katta, mer som en oppfordring til alle. Skjønner at man kan kvie seg for å si ifra sånn når ingen andre gjør det, men dette er noe vi alle må være obs på. En ting er å ikke tørre å si ifra på vegne av seg selv, men å våge og si ifra når andre blir tråkket på er mot man skal strekke seg etter.

Det krever masse å gå imot normen som dannes i slike situasjoner, men forbereder man seg er det veldig mye enklere.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tammen, her.

Ingen sa noe?
Dette er ikke ment som et angrip på deg Katta, mer som en oppfordring til alle. Skjønner at man kan kvie seg for å si ifra sånn når ingen andre gjør det, men dette er noe vi alle må være obs på. En ting er å ikke tørre å si ifra på vegne av seg selv, men å våge og si ifra når andre blir tråkket på er mot man skal strekke seg etter.

Det krever masse å gå imot normen som dannes i slike situasjoner, men forbereder man seg er det veldig mye enklere.

hehe ja, jeg tror alle var like perplekse. Det som skjedde var at de sporenstreks fikk et annet sted å sitte.

Og jeg håper jeg er mer modig nå. Da var jeg 18-19 år og hadde ikke mot til å snakke til eldre.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Flink nei? Det detter bare ut av meg. Men et dumt spørsmål: Hvorfor er det skummelt å si i fra om sånne ting? Det er da så godt som null sjanse at det skjer noe farlig?

(Og så ble jeg nysgjerrig på hvilken justisminister det var snakke om. )

Det er ikke noe dumt spørsmål, men jeg syns det er skummelt fordi jeg ikke er vant til å være direkte om sånt, og de gangene jeg har sagt fra har det ført til ubehagelige konsekvenser (looong story). Dette har ført til at jeg helst unngår slike konfrontasjoner om det er mulig å la det være.
Det har hendt at jeg sier fra, men jeg gjør det på en veldig forsiktig måte, tror jeg. Jeg burde være tøffere noen ganger. Men jeg øver meg.

Og justisministerens mann gikk amok i 1994, så kan du regne deg frem selv.

Opprinnelig lagt inn av Tammen, her.

Ingen sa noe?
Dette er ikke ment som et angrip på deg Katta, mer som en oppfordring til alle. Skjønner at man kan kvie seg for å si ifra sånn når ingen andre gjør det, men dette er noe vi alle må være obs på. En ting er å ikke tørre å si ifra på vegne av seg selv, men å våge og si ifra når andre blir tråkket på er mot man skal strekke seg etter.

Helt enig.