Enig med han her?

[Kråka]

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

Helt enig. Tror folk ville vært villige til å betale for bedre løsninger.

[kiki]

Litt på siden, men: Skulle hente Mathias i barnehagen i går. De var ute og lekte, og alle utenom ham var i sandkassen. Mathias syklet alene, gikk av sykkelen og sto og så alvorlig på sykkelen mens den rant forbi ham. Lille knotten min så så ensom ut. Men jeg vet jeg er i overkant sentimental, og de liker vel å være alene litt, men jeg skulle nesten ønske det alltid kunne være en voksen ved hans side. Det hjelper ikke på at han har et skikkelig Triste Sam-uttrykk når han er alvorlig, med hengende bollekinn. Han er jo over 2 år og jeg tror han har godt av å være litt i barnehage (spes. nå når jeg er gravid og dårlig) men samtidg så vil jeg jo beskytte ham fra alt vondt, og jeg synes det er vanskelig å ikke vite om alt som skjer i livet hans. Men det er vel jeg som må lære meg å gi litt slipp.

[Bokormen]

Begge våre begynte i barnehage da de var ett år. Eldste hadde stort utbytte av det med en gang, yngste trivdes, men har nok mer utbytte av det nå som han nærmer seg to. Det er først i den siste tiden han har lekt med de andre barna. De er aktive og sosiale begge to, og definitivt ekstroverte - de liker at det skjer litt rundt dem. Jeg ser jo at noen små blir veldig slitne av å gå i barnehage, og at det dermed røver veldig mye av overskuddet i hverdagen.

Det som dog irriterer meg litt er at de med rolige, forsiktige og/eller engstelige barn som trives best hjemme, og som ikke liker for mye aktiviteter eller andre mennsker, ofte later til å tro at alle barn er slik. Om vi voksne er forskjellige, og har ulike behov, hvorfor skal ikke barn være det? Frøkna vår var ikke gamle jenta da hun selv spurte slekt og venner om å få komme på besøk til dem, overnatte etc. (Jeg er klar over at det går begge veier altså - og at det er irriterende at foreldre til lykkelige barnehagebarn mener at alle burde velge som dem. )

[Nora H]

Jeg slipper heldigvis å ha jenta mi i barnehage fordi jeg jobber deltid på natt som sykepleier. Når jeg jobber passes hun av barnefaren eller besteforeldre. Hun er snart 14 mnd og jeg hadde aldri hatt hjerte til å sende henne i barnehage. Hun er altfor liten. Hun er sosial og elsker å møte nye mennesker, men hun må vite at en av hennes nærmeste alltid er innen rekkevidde.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg slipper heldigvis å ha jenta mi i barnehage fordi jeg jobber deltid på natt som sykepleier. Når jeg jobber passes hun av barnefaren eller besteforeldre. Hun er snart 14 mnd og jeg hadde aldri hatt hjerte til å sende henne i barnehage. Hun er altfor liten. Hun er sosial og elsker å møte nye mennesker, men hun må vite at en av hennes nærmeste alltid er innen rekkevidde.

Jeg har full respekt for at du velger å vente med å sende barnet i barnehage. Jeg gjorde det samme med Poden. Av ulike grunner var jeg ukomfortabel med at han skulle begynne ved tolv måneders alder - hovedsakelig fordi han var så innmari treg motorisk. Samtidig ser jeg jo at det er mine (og mannens) greier som var avgjørende for valget, for alt jeg vet så kan det hende han hadde utviklet seg mye raskere motorisk dersom han hadde begynt i barnehage tidligere, at det for ham hadde vært en bedre løsning. Slik jeg opplever det du skriver her så "tankeleser" du barnet ditt. Mulig du har masser av erfaring som tilsier at hun må vite at de nærmeste er innen rekkevidde altså, jeg undrer meg bare litt.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg har full respekt for at du velger å vente med å sende barnet i barnehage. Jeg gjorde det samme med Poden. Av ulike grunner var jeg ukomfortabel med at han skulle begynne ved tolv måneders alder - hovedsakelig fordi han var så innmari treg motorisk. Samtidig ser jeg jo at det er mine (og mannens) greier som var avgjørende for valget, for alt jeg vet så kan det hende han hadde utviklet seg mye raskere motorisk dersom han hadde begynt i barnehage tidligere, at det for ham hadde vært en bedre løsning. Slik jeg opplever det du skriver her så "tankeleser" du barnet ditt. Mulig du har masser av erfaring som tilsier at hun må vite at de nærmeste er innen rekkevidde altså, jeg undrer meg bare litt.

Ser nå at det var en klønete formulert setning. Det jeg mener er at jeg vil hun skal vite at vi alltid er i nærheten slik at hun ikke blir utrygg. At hun gjerne kan utforske verden på egenhånd, men vite at vi er i nærheten om hun trenger oss.

Når hun derimot blir eldre kan hun bedre forstå at selv om vi blir borte en stund så kommer vi alltid tilbake. Da er hun muligens mer klar for barnehage.

Men barn er forskjellige akkurat som oss voksne. Noen vil kanskje aldri passe inn i noen barnehage. Jeg synes det er synd at foreldre som ønsker å være hjemme ikke har mulighet pga økonomi.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det som dog irriterer meg litt er at de med rolige, forsiktige og/eller engstelige barn som trives best hjemme, og som ikke liker for mye aktiviteter eller andre mennsker, ofte later til å tro at alle barn er slik. Om vi voksne er forskjellige, og har ulike behov, hvorfor skal ikke barn være det? Frøkna vår var ikke gamle jenta da hun selv spurte slekt og venner om å få komme på besøk til dem, overnatte etc. (Jeg er klar over at det går begge veier altså - og at det er irriterende at foreldre til lykkelige barnehagebarn mener at alle burde velge som dem.

Jeg har 2 (og kanskje 3?? ) barn som har vært en del lei seg i tilknytning med barnehagen. Som glatt velger å være hjemme og kjede seg sammen med meg foran å dra dit og leke, og der vi har måttet jobbe litt med å få dette til å fungere. Det ble enklere når de ble eldre, men fortsatt er lillebror ikke helt i mål. Samtidig så er vi fornøyd med barnehagen vår, når vi hører om andre forhold så føler vi oss heldige som har hatt det så greit og nært. Jeg har også hatt permisjon 2 ganger etter nr.1, så de har fått vært en del hjemme også. Men jeg kjenner at dette farger mitt syn på bhg. En blanding av at man har syntes noe har vært tøft og vondt, noe har vært veldig bra og fint, og noe har vært en kamp mellom fornuft og følelser.

Så klart er barn forskjellige. Man ser jo tidlig forskjell i f.eks. hvor utadvente noen barn er, hvordan de leker, og hvordan de er sammen med andre/fremmede. Mine er av den typen du skisserer. De trenger også litt sosial trening og få venner. Vi ser absolutt betydningen av det. Samtidig trenger de å være hjemme en del og slappe av litt. Kanskje "irriterer" jeg meg over foreldre med lykkelige barnehagebarn som ser på dette som så uproblematisk, fordi det ikke har føltes så bra for oss hele tiden. Kanskje går jeg med skyldfølelse i perioder, og er redd for hvordan jeg skal tenke om disse årene senere. Kanskje er jeg redd for hvordan ting er når jeg er ikke er der, selv om jeg får bekreftelse på at de har det bra fra bhg?

Jeg merker også at jeg lett kan se ting fra mitt eget perspektiv som barn. Det er heller ikke så bra, for jeg var veldig mye lei og og usikker selv. Jeg skulle ikke bli en mor som bare gikk, og så må jeg av og til gå. Det kan føles som et svik. Du vet du gjør noen lei seg. Det er komplekse greier. Jeg føler meg f.eks. kjempeglad for at vi vet at vi får barnehageplass i august, og så gruer jeg meg enormt til at minstemor skal starte å bruke den.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

Befinner ikke barna seg i et hus når de er i barnehagen? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hva du mente her. Hvis man skulle bygge småhus med plass til tre-fire småbarn og egen hage, så ville en barnehageplass koste en formue.

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Befinner ikke barna seg i et hus når de er i barnehagen? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hva du mente her. Hvis man skulle bygge småhus med plass til tre-fire småbarn og egen hage, så ville en barnehageplass koste en formue.

Jeg ser for meg mindre hus ja, noe mer likt en vanlig bolig. Er ikke så fan av de 4-5 avdelings barnehagene med plass til 130 unger. Jeg ønsker mer skjerming, spesielt for de aller yngste. Er klar over at det blir mye dyrere osv, men det er lov å drømme.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Jeg ser for meg mindre hus ja, noe mer likt en vanlig bolig. Er ikke så fan av de 4-5 avdelings barnehagene med plass til 130 unger. Jeg ønsker mer skjerming, spesielt for de aller yngste. Er klar over at det blir mye dyrere osv, men det er lov å drømme.

Men er det ikke det man kaller en familiebarnehage?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Jeg ser for meg mindre hus ja, noe mer likt en vanlig bolig. Er ikke så fan av de 4-5 avdelings barnehagene med plass til 130 unger. Jeg ønsker mer skjerming, spesielt for de aller yngste. Er klar over at det blir mye dyrere osv, men det er lov å drømme.

Minsten vår går i en barnehage med fire avdelinger og 80-90 barn. Likevel er småbarnavdelingene rolige og skjermet. Det er sikkert ikke slik alle steder, men det er mulig å få det til. De er ofte 4-5 barn sammen på ulike aktiviteter, (forming, tur eller noe), og samme når vi leverer eller henter er det faktisk rolig der. Minsten får av og til besøke de store avdelingene, for å få løpe fra seg litt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Minsten vår går i en barnehage med fire avdelinger og 80-90 barn. Likevel er småbarnavdelingene rolige og skjermet. Det er sikkert ikke slik alle steder, men det er mulig å få det til. De er ofte 4-5 barn sammen på ulike aktiviteter, (forming, tur eller noe), og samme når vi leverer eller henter er det faktisk rolig der. Minsten får av og til besøke de store avdelingene, for å få løpe fra seg litt.

Sånn er det i vår treavdelingsbarnehage også. De små er i sine egne rom med andre utetider enn de store. Av og til får de besøk av de store som vil dulle litt med "babyene", og av og til får de små besøke de store. Begge deler er velidg stas. Glitterbarnet har til og med gått i barnehage med 800 barn på samme område, noe som ble ekstremt kritisert av eksperter på forhånd. Problemet var at de kritiserte på helt feil grunnlag, de 800 barna var jo ikke sammen, det av adskilte lekeplasser og man opplevde aldri kaos eller stress. Det var bare et fantastisk område for barn, med fasiliteter man bare kan drømme om i en "vanlig" liten barnehage. Egen gymsal, stort kjøkken, ekte gravhaug fra vikingtiden, digert sykkeområde med bølger i asfalten og frukthage.