Sv: Aleneforeldre og foreldremøter
Opprinnelig lagt inn av rine, her.
Jeg mener det skyldes at folk drar personlige ting inn i tråden og føler at jeg snakker om dem. Selvfølgelig er det ikke nødvendig å "gni det inn" at det er nødvendig med nettverk, men når så mange reagerte på det første utsagnet mitt, ble jeg faktisk nødt til å skrive det flere ganger. Jeg gidder ikke ta forbehold om at noen kan føle seg støtt over det jeg skriver. I mine øyne blir det rart å bli så såra og vonbroten over at andre (ukjente mennesker) uttaler seg om en generell sak. Jeg har f.eks slitt som pokker med ammingen, begge gangene. Mye gråt og tenners gnissel før jeg måtte gi opp hele greia forholdsvis tidlig. Selvfølgelig var det kjipt å sitte på helsestasjonen og se alle de andre amme i vei, høre alle prate om hvor viktig det er å amme, lese i avisen at barn som blir ammet blir smartere, mindre syke osv. Poenget er at så lenge jeg vet at jeg har gjort alt som står i min makt for å prøve å få til den beste løsningen for barna mine, så bør jeg ikke ha dårlig samvittighet. Alle vet at det er viktig å amme, alle vet at det er viktig med et nettverk (og man bør strekke seg langt for å få begge deler til) men av og til går det bare ikke.
Jeg har ikke for vane å karakterisere andre på den måten, det tror jeg du vet, men jeg gidder ikke alltid å legge fingrene imellom med Sitron alltid. Hun er generelt krass og ubehagelig med meg (og mage andre). Vet at noen synes det er et "sjarmerende image", men jeg synes ikke det.
Jeg har ikke sagt at folk som ikke har et nettverk har slappe holdninger, tror ingen har sagt det i denne tråden. Jeg har sagt at man bør strekke seg langt.
Det var dine holdninger det ble referert til - ikke de som manglet nettverk sine.
Og om andre får til amming skal du ikke reagere. Men om de sitter ved siden av deg som ikke får det til og sier at hadde alle som sier de ikke får det til bare virkelig prøvd slik man bør når man har barn så hadde de fått det til - da burde du fått bli sur.
|