Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.

Nå er jeg djevelens advokat her. Men nøyaktig den argumentasjonen hørte man i forhold til ivf for ikke så veldig mange år siden. "Å få barn er ingen menneskerett". "Jeg skjønner det er kjipt, men av og til må man godta at livet ikke ble helt slik man tenkte, man bør heller jobbe med å finne gode sider ved det å være barnløs". Idag er det vel ikke mange som mener ivf burde være forbudt. Det er diskusjon rundt hvor mye staten skal finansiere av det, men det er ingen som ikke vil tilby det som behandling. Sæddonasjon har vært stuerent i mange år, eggdonasjon begynner å nærme seg samme status. Og surrogatmødre har fått økt oppmerksomhet. Jeg synes ikke det er helt innlysende nøyaktig hvor man skal sette grensa.