Egne klasser for de flinkeste?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du skjønte at parentesen med kneggesmileyen i var en spøk, håper jeg - men at avsnittet foran var ment på alvor?

Joda, jeg skjønte det. Prøver du å antyde at jeg er domm? Bare fordi jeg ikke har gått i spesialklasse? :

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, det er flere som har mer enn ett løp ser jeg. Dere er jo tvillingsjeler! Dere har i alle fall en delt fan (<- meg, for de mer tungnemte. Altså jeg er ikke fan av de tungnemte, eller? Det ble ganske tvetydig her etterhvert. )

Her, derimot, ble jeg litt forvirret.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Rine: Jeg tror ikke du får noen ungdommer til å takke ja til et tilbud som er såpass stigmatiserende som å bli silt ut som selvopptatt og genierklært og puttet i en gruppe for spesielt begavede barn. Det viktigste er jo tross alt å være lik vennene sine. For det er ikke spesielt kult å være flink heller. Og jeg tror ikke en slik nivådeling blir riktig heller med mindre det er et valg på grunn av interresse mer enn evner og uten å falle utenfor sosialt. Hadde jeg som 12-åring fått muligheten til å velge matematikk og naturfag med et tøffere løp for spesielt interresserte, hadde jeg nok gjort det tror jeg. Rett og slett fordi det var gøy. Hadde jeg fått spørsmål om jeg trodde jeg selv var så god at jeg burde gå i spesialklasse av den grunn, hadde jeg sett sjokkert ut og ristet på hodet. Nå var jeg ikke en elev av den typen Esme sikter til som man kanskje bør skille ut i helt egne talentprogrammer heller, det er mange som meg. Og det synes jeg er litt skremmende. Det er veldig mange elever som sitter og kjeder seg og ikke blir pushet/stimulert til å utnytte sitt eget potensiale. Faktisk oppleves det normalt etterhvert til og med.
.

Vi har jo ikke spesialklasser, så et veldig "stigmatiserende" tilbud er det jo uansett ikke snakk om. En annen arbeidsplan, mer krevende oppgaver osv. Nå scroller jeg gjennom de flinkeste elevene mine i hodet mens jeg skriver, og jeg ser ikke bort fra at du kan ha rett i noen av tilfellene. Noen er kanskje redde for å skille seg ut, (selv om det i noen klasser fremdeles er kult å være flink, heldigvis) andre har ikke så store ambisjoner i akkurat mitt fag, og foretrekker å chille (som de sier ) med sekseren sin fordi de vet at andre fag krever mer jobbing.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men ellers så kan det såklart ha noe med alder å gjøre; det var virkelig aldri noen halv- eller helårlige samtaler med oss da vi gikk på videregående, hverken om nivået på undervisningen eller noe annet. Så ting har sikkert blitt bedre.

Jeg tror nok det. Dette med samtalene var jo for en tid tilbake et av de brennheite temaene på læreværelset. En av mine litt tilårskomne kolleger presterte til og med å si "Hva, må vi snakke med elevene også, nå!"