Spinoff: Sorg og sykemelding

[Milfrid]

Jeg forfekter IKKE at alle som føler at de ikke skal jobbe skal få sykemelding, altså. Tvert i mot, det er jo (dels) defor jeg mener at man ikke skal ha "sorg" som sykemeldingsgrunn. For hvordan i alle dager skal man kunne si hva som er sorg god nok til at man må sykemeldes? Man kan jo glatt være så knyttet til hunden sin at man føler sorg når den dør. Det jeg snakker er om folk som faktisk blir syke av sorgen. Som får symptomer på reell fysisk eller psykisk sykdom.

Jeg er enig i at sorg er normalt. Jeg synes ikke man skal sykemeldes fordi man plutsleig begynner å gråte for ingenting eller sover dårlig eller har dårlig matlyst. Om man "bare" er veldig lei seg.

Om man derimot ikke sover, ikke spiser, bare gråter, er veldig preget av tungsinn og i det hele tatt, da kan man vel umulig snakke om en normal sorgreaksjon lengre?

Altså: jeg mener ikke at alle som sørger skal kunne gis en diagnose innenfor det regelverket som finnes i dag. Og jeg mener ikke at sorg bør bli en diagnose. Jeg mener bare at de som sørger så kraftig at de faktisk blir syke (eller psyke) bør kunne sykemeldes på bakgrunn av denne syndommen, uavhengig av hva som gjorde dem (p)syke i utgangspunktet.

Jeg vet ikke om jeg klarer å gjøre meg forstått?