35-timersuke for barnefamilier

[Candy Darling]

Jeg synes ikke behovene til enkeltpersoner i seg er så veldig interessant i et samfunnsøkonomisk perspektiv. For meg er den eneste egentlige grunnen til at samfunnet skal betale en lang fødselspermisjon (og med samfunnet må vi huske at det ikke bare er Staten, men vi, gjennom skatteseddelen og ikke minst bedriftene, det er rådyrt for dem), det faktum at vi har vist å ha en av de høyeste deltagelsene av working moms i verden. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan. Det lønner seg absolutt for samfunnet at jeg, etter to fødsler, jobber for fullt i en høypressjobb og skatter tilbake mange ganger det de betalte for meg. Og bedriften min ser det på samme måte; de betalte til og med full lønn og bonus og bilordning og telefon, fordi de ville ha meg tilbake i jobb.

Hvis det skal være noe poeng å gi 60-åringer en ekstra ferieuke, så må det være fordi det holder dem i jobb lenger. Da må det vises at denne ordningen gir mindre uføretrygd eller førtidspensjon. At det er kjekt for dem eller de fortjener det spiller liten rolle, synes jeg.

Dette regnestykket, 35-timersuke for småbarnsforeldre, tror jeg ikke lønner seg. De fleste av oss klarer å jobbe fullt uten, og de av oss som ikke kan eller vil, har mulighet til en jobb der man kan jobbe redusert uten at det går i uforholdsmessig grad utover arbeidsgiver eller levestandard. Jeg vil i hvert fall se et godt fundert regnestykke før jeg går med på at dette er en god idé.

For meg er det akkurat som kontantstøtte; det er ikke lønnsomt for samfunnet fordi vi heller vil at mødre med ettåringer skal tilbake i jobb. Hvis man vil gjøre andre prioriteringer, må man betale for det selv.