35-timersuke for barnefamilier

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Jeg har mang en gang vært misunnelige på seniorene på jobb som ikke bare har en ekstra ferieuke, men i tillegg 12 seniordager i året som de kan ta ut når de vil. Dette ville ha kommet godt med til f.eks. planleggingsdager og når SFO er stengt i hele juli måned.

I tillegg til at seniorene får mer fri enn yngre arbeidstakere, og som regel bare har seg selv å ta vare på, er det også som regel de som tjener mest i sin yrkesgruppe. Hos oss er det mange seniorer som tar ut pensjon på forskudd fra 62 år, dvs de har en ordning der de jobber 80%, men får 90% lønn. Jeg antar at de også får utbetalt litt av pensjonen. Og følgelig får de vel bortimot mer enn 100% utbetalt. Jeg aksepterer at det er slik, og at det er fint for dem, men hvis man ser på hvem som kunne hatt behov for slike ordninger ville nok det i like stor grad vært småbarnsforeldre. Det er de som regel de som er i tidspress. og det er som regel de som har dårligst råd.

Småbarnsforeldre har fått nok nå, sier AP, nå er det andre grupper sin tur. De sier også at det er de selv som har valgt å få barn og være aktive i yrkeslivet og dermed må ta støyten selv. Jeg syns det er dobbeltmoral. Man skal ikke glemme at regjeringen har gått hardt ut for å få flest mulig i arbeid, med heltidsbarnehage for alle, osv. Og barn vil de jo at vi skal få. Å være "bare" hjemmeværende er knapt sosialt akseptert, og jeg er ikke så sikker på at det å velge å jobbe litt redusert blir sett på som så positivt det heller. Da syns jeg det kan være betimelig å i det minste være villig til å se på alternative ordninger som kan lette hverdagen for småbarnsfamilier. Ut over det å øke fedrekvoten enda mer og enda mer. En konstrukstiv diskusjon mener jeg man i det minste kunne tatt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg er fullstendig enig med deg, rine, i hva som er er et statlig ansvar og ikke i denne diskusjonen, men jeg synes det er ganske usjarmerende og si at noen "kanskje har for mange barn".

Det var ikke meningen å støte alle som har mer enn 1,7 barn, men jeg ser jo at jeg kanskje har gjort det. Uansett- det er ikke alltid hovedfokuset mitt er å være sjarmerende.

[Tallulah]

Bare en kommentar til det å ha for mange barn. Selvsagt er det noen som har det, jeg skjønner ikke at det skal være spesielt usjarmerende eller vågalt å si. Men det er jo ikke et fastsatt nummer. For noen er ett barn for mye, andre tre, mens andre igjen håndterer 12 helt greit.

Jeg syns ikke det er frekt å mene at folk bør tenke gjennom om de har kapasitet til det, før de får barn.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg er veldig enig med Katta; det handler ikke om hva man fortjener, men hva man har behov for. Jeg har ikke behov for 35-timers uke, veldig mange 60-åringer jeg kjenner har ikke behov for ekstra ferieuke. Men spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal løse situasjonen for de som HAR behovet. For de finnes i begge grupper, og tiltak som reduserer arbeidspresset kan hjelpe dem med å stå lengre i arbeid og unngå sykmeldinger/uførhet. Mange av dem med størst behov for mer fritid har også så lav lønn at de ikke kan gå ned i stilling.

Men altså, ALLE nordmenns behov kan ikke til enhver tid dekkes av det offentlige. Eller arbeidsgiver. Noen av disse tingene er det rett og slett helt aksept øst at vi må ordne opp i selv, og da kan det hende att fritidsaktiviteter må begrenses, middagstidene må forskyves, arbeidstidene må reduseres (en ulønnet permisjon vi faktisk HAR KRAV på at arbeidsgiver innvilger) eller at antallet barn vi velger å få (i den grad vi kan planlegge) avgjøres av kapasitet og økonomi.

Et BEHOV er ikke en statisk faktor, det er faktisk mulig for folk å selv endre premissene for behovene som oppstår. Jeg kjenner folk som har valgt rimeligere bo-løsninger og mindre sentrale bosted, nettopp fordi dette gir mulighet til redusert stilling og kortere reisevei til jobb.

"Mine" 60-åringer har jobbet i over 40 år. De fortjener virkelig disse 5 ekstra dagene med fri. Dagene kan tas ut ette ønske, og hos oss har de gitt mulighet til kortere uker, og også kortere dager.

For de fleste betyr kortere dager at de skal kuttes på ettemiddagen. Hvordan ser man for seg at arbeidslivet skal imøtekomme dette? Er tenåringsforeldrene f.eks, interessert i å oftere måtte stå igjen til kl 16-17, mens barnehageforeldrene går kl 15?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

I tillegg til at seniorene får mer fri enn yngre arbeidstakere, og som regel bare har seg selv å ta vare på, er det også som regel de som tjener mest i sin yrkesgruppe. Hos oss er det mange seniorer som tar ut pensjon på forskudd fra 62 år, dvs de har en ordning der de jobber 80%, men får 90% lønn. Jeg antar at de også får utbetalt litt av pensjonen. Og følgelig får de vel bortimot mer enn 100% utbetalt. Jeg aksepterer at det er slik, og at det er fint for dem, men hvis man ser på hvem som kunne hatt behov for slike ordninger ville nok det i like stor grad vært småbarnsforeldre. Det er de som regel de som er i tidspress. og det er som regel de som har dårligst råd.

Fantastisk. Det skal vel litt til å kunne får MER fri enn norske småbansforeldre. Med en regjering som bare lar fødseslpermisjonsordningen ese ut, år for år. I tillegg har vi velferdspemisjon ved skolestart, barnehagetilvenning, ammefri, fri til barnas legebesøk, rett til 10 dager fri ved sykt barn eller barnepasser, rett til redusert stilling, rett til fri ved barnas utviklingssamtaler...

At seniorer tjener mer enn jeg, er på sett og vis helt naturlig all den tid erfaring og kompetanse øker med alderen, og jeg håper hvertfall at jeg også vil tjene noe mer enn mine 30 år yngre kollegaer når den tid kommer. Senioerer i arbeidslivet har nok også betalt inn noe mer skatt til fellesskapet, enn det du og jeg har gjort, og AFP er en ordning som finansiereres av pensjonsinnbetalinger fra abeidstaker og abeidsgiver, gjennom mange år.

[ElinM]

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

[Tallulah]

At man er enig med dagens ordning og uenig med deg, ElinM, betyr ikke automatisk at man er fastlåst og ikke interessert i å tenke nytt altså.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Ok? Jeg tror BEHOVSprøvd lønn, vil være fullstendig mislykket i et land hvor svært mange ikke frivillig utnytter sitt masksimale potensiale i arbeidslivet (og også ellers). Kommunismen har så vidt meg bekjent ikke heller fungert nevneverdig bra i de landene den er tatt helt ut, så JA, jeg synes lønn og innsats, erfaring og kompetanse bør henge sammen, mer enn alder og antall barn. Mulig jeg er narrowminded og lite kreativ, men jeg tror jeg klarer å se litt forbi egne behov, i det minste. Småbarnsmor til tross.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Jeg syns dette med at man skal få så mye når man er ung, går hånd i hanske med det som går igjen i skoletrådene. Meg, meg, meg. Skal ha, skal ha, skal ha. Tror du ta de barnefamliene som jobbet 35 timer uke, hadde mye høyere lønn enn 55 åringene, hadde makspris meg her og rett meg der - tror du at de hadde godtatt å gå ned i lønn og å få redusert ferie når de passerte 50?

[Nessie]

Jeg tror generelt vi beveger oss mot et samfunn der vi krever og krever, og forventer å få mer og mer. Vi har mye mer fokus på rettigheter, og tanken om eget ansvar og forpliktelser forsvinner litt.

[ElinM]

Jeg tror ingen ting, jeg syns bare at man kan være villig til å ta en diskusjon på hvordan man best legger til rette for småbarnsfamilier uten å slenge ut at man har for mange barn, har seg selv å takke, osv. Jeg er ikke sikker på at de trygdeordninger som regjeringen trer ned over hodet på folk nødvendigvis er beste løsningen. Jeg syns faktisk man kan være villig til å ta en seriøs diskusjon på det. Jeg syns det er påfallende hvordan folk hisser seg opp over dette, i alle fall virker det slik i måten fok svarer på her, bl.a. ved å overdrive noe ekstremt.

[Darth]

Jeg syns jeg hører dem: "Buhu, staten dekker bare opp til 6G, jeg har ikke råd til å ta ut 35-timers uka mi. Urettfeigt!"

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg tror generelt vi beveger oss mot et samfunn der vi krever og krever, og forventer å få mer og mer. Vi har mye mer fokus på rettigheter, og tanken om eget ansvar og forpliktelser forsvinner litt.

Endelig et konstruktivt innspill. Ja, det har du sikkert rett i, men er det ikke også slik at samfunnet krever mer og mer? Og enten greier man å henge med på dette kjøret, eller så faller man fra og blir uføretrygdet?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg tror ingen ting, jeg syns bare at man kan være villig til å ta en diskusjon på hvordan man best legger til rette for småbarnsfamilier uten å slenge ut at man har for mange barn, har seg selv å takke, osv. Jeg er ikke sikker på at de trygdeordninger som regjeringen trer ned over hodet på folk nødvendigvis er beste løsningen. Jeg syns faktisk man kan være villig til å ta en seriøs diskusjon på det. Jeg syns det er påfallende hvordan folk hisser seg opp over dette, i alle fall virker det slik i måten fok svarer på her, bl.a. ved å overdrive noe ekstremt.

En diskusjon på hvordan man kan omfordele subsidier til barnehage, SFO og permisjonspenger kunne være interessant. Det som ligger til grunn for i allefall mine tanker, er dog at det kan virke som om du argumenterer for at en hel rekke behov skal ivaretas, med NYE midler øremerket småbansfamiliene.

Jeg hisser meg opp over synes på at behov som oppstår rundt familielogistikk og middagsplanlegging, først og fremst skal fikses av noen andre enn foreldrene selv. Hvorfor er det også et samfunnsansvar?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Endelig et konstruktivt innspill. Ja, det har du sikkert rett i, men er det ikke også slik at samfunnet krever mer og mer? Og enten greier man å henge med på dette kjøret, eller så faller man fra og blir uføretrygdet?

Jeg er helt enig med Nessie, og hun skriver i bunn og grunn akkurat det samme som veldig mange andre i denne tråden. Jeg kan ikke se at samfunnet krever MER nå enn før, og hvis det er arbeidslivet du tenker på, så er det vel ikke helt sikkert at arbeidslivet for småbarnsforeldre her i landet, er så mye tøffere eller intenst enn i, tja... Et hvilket som helst annet land.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Det har vært mitt poeng også. Jeg er ikke sikker på hva jeg mener om saken, jeg er fremdeles i tenkeboksen og synes debatten er spennende. "Sånn er det og sånn har det vært"-argumentet er derimot litt tøysete. "Staten skal ikke sponse familieplanlegging gone wrong" var slem.

At folk gjerne før de får barna kan tenke gjennom antall barn og egen kapasitet, er jeg veldig enig i. Men samtidig er det litt uheldig å la sånne holdninger ligge til grunn når man skal vurdere hvem sine og dermed hvilke argumenter som skal få veie tyngst i en diskusjon. Å ha et skjevt blikk over på motparten, vurdere gyldigheten utifra hvor mange barn vedkommende har og hvor de kanskje velger (eller ikke-velger) å bosette seg, er ikke bra i min bok, ikke nå fokuset bør være hva som tjener samfunnet og alle de som bor i det, best.

For behovene varierer jo. Å være avhengig av andre for å få kabalen til å gå opp er utmattende over tid. Vi hadde det sånn da storesøs var baby. Mannen jobbet 2-3 dager i strekk, og jeg var i 100 % turnus. Vi hadde ikke et eneste familiemedlem som kunne hjelpe til. Alt dreide seg om kabalen, og det gikk utover både det ene og det andre. Men vi klarte heldigvis å gjøre om på det takket være et fleksibelt jobbmarked, og hverdagen nå, med 4 barn, er langt enklere (selv når jeg ikke er i permisjon). Det er ikke nødvendigvis sånn at det er antall barn som kan skape problemer (og igjen fører denne takke-sæ-sjøl-mentaliteten til at ting som jo er positive, som f.eks. barn, blir omgjort til et problem eller en byrde). Det kan være jobb, bosted, avstander, og selv om det likefullt er vårt ansvar å drifte Familen AS, synes jeg nå som i diskusjoner rundt permisjon at "det er ikke statens ansvar, du har deg selv å takke" er et tullete argument. Vi betaler skatt til felleskassa alle samme, så å avspise grupper av samfunnet med "sånn er det bare" vitner om manglende evne til refleksjon. Alt man diskuterer behøver ikke å bety sugerør i statskassa, men for å få ballen til å rulle og se alternativ må man se an behovene først.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Bare en kommentar til det å ha for mange barn. Selvsagt er det noen som har det, jeg skjønner ikke at det skal være spesielt usjarmerende eller vågalt å si. Men det er jo ikke et fastsatt nummer. For noen er ett barn for mye, andre tre, mens andre igjen håndterer 12 helt greit.

Jeg syns ikke det er frekt å mene at folk bør tenke gjennom om de har kapasitet til det, før de får barn.

Og jeg synes det er en stor forskjell på å si at folk bør tenke gjennom hvor mange barn de har kapasitet til på forhånd, og på å si til en konkret bruker at "du, du har kanskje for mange barn". Det siste høres ut som en hersketeknikk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Og jeg synes det er en stor forskjell på å si at folk bør tenke gjennom hvor mange barn de har kapasitet til på forhånd, og på å si til en konkret bruker at "du, du har kanskje for mange barn". Det siste høres ut som en hersketeknikk.

Ja, jeg ser at det er en forskjell altså, og også at man kan bli såret av å lese det.

[Candy Darling]

Jeg synes ikke behovene til enkeltpersoner i seg er så veldig interessant i et samfunnsøkonomisk perspektiv. For meg er den eneste egentlige grunnen til at samfunnet skal betale en lang fødselspermisjon (og med samfunnet må vi huske at det ikke bare er Staten, men vi, gjennom skatteseddelen og ikke minst bedriftene, det er rådyrt for dem), det faktum at vi har vist å ha en av de høyeste deltagelsene av working moms i verden. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan. Det lønner seg absolutt for samfunnet at jeg, etter to fødsler, jobber for fullt i en høypressjobb og skatter tilbake mange ganger det de betalte for meg. Og bedriften min ser det på samme måte; de betalte til og med full lønn og bonus og bilordning og telefon, fordi de ville ha meg tilbake i jobb.

Hvis det skal være noe poeng å gi 60-åringer en ekstra ferieuke, så må det være fordi det holder dem i jobb lenger. Da må det vises at denne ordningen gir mindre uføretrygd eller førtidspensjon. At det er kjekt for dem eller de fortjener det spiller liten rolle, synes jeg.

Dette regnestykket, 35-timersuke for småbarnsforeldre, tror jeg ikke lønner seg. De fleste av oss klarer å jobbe fullt uten, og de av oss som ikke kan eller vil, har mulighet til en jobb der man kan jobbe redusert uten at det går i uforholdsmessig grad utover arbeidsgiver eller levestandard. Jeg vil i hvert fall se et godt fundert regnestykke før jeg går med på at dette er en god idé.

For meg er det akkurat som kontantstøtte; det er ikke lønnsomt for samfunnet fordi vi heller vil at mødre med ettåringer skal tilbake i jobb. Hvis man vil gjøre andre prioriteringer, må man betale for det selv.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

At man er enig med dagens ordning og uenig med deg, ElinM, betyr ikke automatisk at man er fastlåst og ikke interessert i å tenke nytt altså.

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Og jeg synes det er en stor forskjell på å si at folk bør tenke gjennom hvor mange barn de har kapasitet til på forhånd, og på å si til en konkret bruker at "du, du har kanskje for mange barn". Det siste høres ut som en hersketeknikk.

Gjør det? Jeg tenker på det mer som et retorisk spørsmål med formål å skape debatt. Hvilket det også gjorde.