35-timersuke for barnefamilier

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg er veldig enig med Katta; det handler ikke om hva man fortjener, men hva man har behov for. Jeg har ikke behov for 35-timers uke, veldig mange 60-åringer jeg kjenner har ikke behov for ekstra ferieuke. Men spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal løse situasjonen for de som HAR behovet. For de finnes i begge grupper, og tiltak som reduserer arbeidspresset kan hjelpe dem med å stå lengre i arbeid og unngå sykmeldinger/uførhet. Mange av dem med størst behov for mer fritid har også så lav lønn at de ikke kan gå ned i stilling.

Men altså, ALLE nordmenns behov kan ikke til enhver tid dekkes av det offentlige. Eller arbeidsgiver. Noen av disse tingene er det rett og slett helt aksept øst at vi må ordne opp i selv, og da kan det hende att fritidsaktiviteter må begrenses, middagstidene må forskyves, arbeidstidene må reduseres (en ulønnet permisjon vi faktisk HAR KRAV på at arbeidsgiver innvilger) eller at antallet barn vi velger å få (i den grad vi kan planlegge) avgjøres av kapasitet og økonomi.

Et BEHOV er ikke en statisk faktor, det er faktisk mulig for folk å selv endre premissene for behovene som oppstår. Jeg kjenner folk som har valgt rimeligere bo-løsninger og mindre sentrale bosted, nettopp fordi dette gir mulighet til redusert stilling og kortere reisevei til jobb.

"Mine" 60-åringer har jobbet i over 40 år. De fortjener virkelig disse 5 ekstra dagene med fri. Dagene kan tas ut ette ønske, og hos oss har de gitt mulighet til kortere uker, og også kortere dager.

For de fleste betyr kortere dager at de skal kuttes på ettemiddagen. Hvordan ser man for seg at arbeidslivet skal imøtekomme dette? Er tenåringsforeldrene f.eks, interessert i å oftere måtte stå igjen til kl 16-17, mens barnehageforeldrene går kl 15?