Kadras uttalelser om å tolke Koranen på nytt (VG)

[Nabbe]

TBM, vi har mailet en del ganger til en del journalister om dette, men mange er ikke interessert i å rette opp sine feil, engang. Var en annen sak også, hvor en journalist påsto fatwah betydde dødsdom, han var særdeles lite interessert i å rette opp feilen, og mente han skrev slik folk tenker, bare.

I islam er det kanskje hakket lettere for en mann å få skilsmisse første gangen, fordi en mann kan si "jeg skiller meg" tre ganger, og så er man skilt, med en separasjonstid på tre måneder. I disse tre månedene er man ikke fremmede for hverandre, og man kan feks bo sammen, og kvinnen trenger ikke bruke hijab heller. Om man går videre etter disse tre måneder, er det over, og mannen må flytte ut. Om man ombestemmer seg, og blir sammen, så er man sammen som før. Andre gangen han vil skilles, må han hente vitner, og det må være forhandlet med folk fra både kvinnen og mannens familie først, før man kan gå videre, hente vitner og så skilles. Så blir det en ny ventetid, med samme regler, før man eventuelt blir sammen igjen, eller skilles. Etter det, om man da skilles, er det ingen vei tilbake, for ekteskap og skillsmisse er ikke noe man leker med sånn, så da har Gud satt en grense på tre ganger, for at mennesker ikke skal gjøre dette i tid og utid, da det er emosjonelt krevende, spesielt for kvinnen og barna.

Dersom kvinnen derimot vil skilles, er det endelig over uansett, og det er ingen vei tilbake. Dersom denne kvinnen og mannen vil gifte seg igjen etter det, må hun ha vært gift med en annen mann i mellomtiden. Slik er det også etter tre skilsmisser fra mannens side (skilsmisse fra mannens side heter Talaq, og fra kvinnen heter det khula) eller etter enighet om skilsmisse selvsagt.

Når kvinnen vil ta ut skilsmisse, må det også som når mannen gjør det, forhandles mellom familiene, og hun kan måtte betale medgiften tilbake dersom mannen krever det, men han har plikt i islam til å ikke kreve for mye som hun ikke klarer å betale. Ved gjensidig skilsmisse beholder kvinnen medgiften. Når hun tar ut skilsmisse, er det i tillegg bare en måned ventetid, fordi man regner det som så at kvinnen er sikker i sin sak, og gjør ikke dette i affekt, slik det kan hende en mann gjør.

Grunnen til at kvinner ikke kan si "Jeg skiller meg" eller "vi er skilt" eller noe slik, er satt av Gud, og jeg har ikke forsket på det. Kan det ha noe med hormoner å gjøre, eller? Jeg vet ikke.

I alle muslimske land i dag, er i alle fall dette offentlige prosesser, slik det er her i Norge, dvs at man ikke bare kan sitte hjemme og gjøre dette, men man må på kontorer og gjennom papirmøllen, slik som her i Norge. Hvordan det praktiseres i alle land, vet jeg ikke, fordi ikke alle land følger islamske regler heller, mange land har verdslige lover i tillegg til religiøst baserte lover.

Da jeg skilte meg fra exen min, var det på mitt initiativ, men etter meklingen ble han enig med meg (under press fra imamen som var på min side, exen min så ikke sine feil selvsagt...), så han sa "Jeg skiller meg", og jeg hadde tre måneder separasjonstid, ett år i norske loven da, selvsagt, men islamsk sett, og etter det tok vi ikke hverandre tilbake, så vi var fri til å gå hver til vårt etter det.