Hva er den dyreste veska du eier?

[Guava]

Det er ikke bare veskene. Veskene har jeg kun hørt om på FP. For meg IRL er det en ukjent problemstilling. Utfordringen her er mer det med dyre mobiler og jeg har like sterke meninger om at unger går på skolen med mobiler til nærmere 10K. Det er spinnvillt.
Og ja.. Man skulle tro at "alle" unger med iphone arver av foreldre, men arvegodset er sannelig ikke veldig gammelt og kjipt bestandig.

Og ja, unger kjøper sikkert iphonene sine selv for sårt oppsparte midler og gaming PC og x-box og forbruket av hårvoks, ballkjoler til juleball, oppsetting av hår og sminke til ball osv.

Det er ikke bare enkeltting som er problemet. Enkeltting kan bli problematiske når det blir vanskelig å være den som faller utenfor eller når man føler at man MÅ ha denne gjenstanden for å bli akseptert. Da er det et problem. Ingen skal få meg til å tro at femten fjortiser bare ELSKER 2XU sånn plutselig fordi tightsen er så fin eller at akkurat DEN veska har det designet som 20 unger liker samtidig. Det har med mer enn smak å gjøre.
Det er også et kjempeproblem med det generelle forbruket og der synes jeg det er veldig mye forsvar blant foreldre. Det er lite populært å snakke om at det er et problem.

Jeg synes det er et problem. Ikke fordi vi ikke kan ha råd til å henge med på noe, men jeg liker ikke hva sånt gjør med ungene og oss voksne og samfunnet vårt.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er ikke bare veskene. Veskene har jeg kun hørt om på FP. For meg IRL er det en ukjent problemstilling. Utfordringen her er mer det med dyre mobiler og jeg har like sterke meninger om at unger går på skolen med mobiler til nærmere 10K. Det er spinnvillt.
Og ja.. Man skulle tro at "alle" unger med iphone arver av foreldre, men arvegodset er sannelig ikke veldig gammelt og kjipt bestandig.

Og ja, unger kjøper sikkert iphonene sine selv for sårt oppsparte midler og gaming PC og x-box og forbruket av hårvoks, ballkjoler til juleball, oppsetting av hår og sminke til ball osv.

Det er ikke bare enkeltting som er problemet. Enkeltting kan bli problematiske når det blir vanskelig å være den som faller utenfor eller når man føler at man MÅ ha denne gjenstanden for å bli akseptert. Da er det et problem. Ingen skal få meg til å tro at femten fjortiser bare ELSKER 2XU sånn plutselig fordi tightsen er så fin eller at akkurat DEN veska har det designet som 20 unger liker samtidig. Det har med mer enn smak å gjøre.
Det er også et kjempeproblem med det generelle forbruket og der synes jeg det er veldig mye forsvar blant foreldre. Det er lite populært å snakke om at det er et problem.

Jeg synes det er et problem. Ikke fordi vi ikke kan ha råd til å henge med på noe, men jeg liker ikke hva sånt gjør med ungene og oss voksne og samfunnet vårt.

Men tror du ikke det er fordi det er nettopp vi, foreldregenerasjonen, som er dårlige forbilder? Hvordan kan vi snakke om uforsvarlig forbruk blant barna våre når "vi" er skyldige selv? Som du sier, vi forsvarer iPhoner til barna med at de er arvet. Fordi vi selvfølgelig må ha den nyeste modellen selv.

Jeg skrev på en annen tråd her inne for ikke så mange dager siden at hvis det er en ting våre barns generasjon vil holde mot oss så må det bli det absurde forbruket vi har tilrettelagt for og lager som en slags "mal" for barna våre. Litt forenklet forklart i denne bloggen men vi kan jo erstatte sykkel og pupper med ferier og iPhoner.
http://side2.blogg.no/1422972732_nr_..._ny_sykke.html

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men tror du ikke det er fordi det er nettopp vi, foreldregenerasjonen, som er dårlige forbilder? Hvordan kan vi snakke om uforsvarlig forbruk blant barna våre når "vi" er skyldige selv? Som du sier, vi forsvarer iPhoner til barna med at de er arvet. Fordi vi selvfølgelig må ha den nyeste modellen selv.

Jeg skrev på en annen tråd her inne for ikke så mange dager siden at hvis det er en ting våre barns generasjon vil holde mot oss så må det bli det absurde forbruket vi har tilrettelagt for og lager som en slags "mal" for barna våre. Litt forenklet forklart i denne bloggen men vi kan jo erstatte sykkel og pupper med ferier og iPhoner.
http://side2.blogg.no/1422972732_nr_..._ny_sykke.html

Jeg mener at vi er skyldige selv, men også at vi har lov å snakke om problemet med at barn og ungdom får et skjevt forbruksmønster selv om vi er skyldige selv.
Det er vanskelig å stå i mot. Det er utrolig vanskelig å bremse trenden, men det hjelper i alle fall ikke å gå i forsvar hverken på egne eller ungenes vegne.
Jeg tenker at det kan være sunt at jeg får bismak av tanken på egen forbruk. For det det får jeg og særlig når det blir konfrontert med hvordan verden ser ut.
Jeg er en mester i å rettferdiggjøre egne valg, men det er ikke bra. Det blir en måte å stikke hodet i sanden på.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg mener at vi er skyldige selv, men også at vi har lov å snakke om problemet med at barn og ungdom får et skjevt forbruksmønster selv om vi er skyldige selv.
Det er vanskelig å stå i mot. Det er utrolig vanskelig å bremse trenden, men det hjelper i alle fall ikke å gå i forsvar hverken på egne eller ungenes vegne.
Jeg tenker at det kan være sunt at jeg får bismak av tanken på egen forbruk. For det det får jeg og særlig når det blir konfrontert med hvordan verden ser ut.
Jeg er en mester i å rettferdiggjøre egne valg, men det er ikke bra. Det blir en måte å stikke hodet i sanden på.

Jeg er helt enig i det du sier og jeg får mer en bismak av eget forbruk, men kanskje en bitteliten start at vi er bevisste på det.

http://www.nrk.no/vestfold/skolevesk...tid-1.12188611

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg er helt enig i det du sier og jeg får mer en bismak av eget forbruk, men kanskje en bitteliten start at vi er bevisste på det.

http://www.nrk.no/vestfold/skolevesk...tid-1.12188611

Nei det er ikke ungdommer som bruker mest, men jeg tror samtidig man skal være forsiktige med å sammenligne for mye siden det lett kan bli en sovepute. Vi bruker alle alt for mye og med tanke på ungdommene så har vi i bunn og grunn ansvaret der også. Selv om jeg velger å bruke lite penger på klær, telefoner og vesker så har jeg også ansvaret dersom ungen min får et forbruksmønster som tar helt av.

Det er vanskelig å stå i mot og kanskje får vi ikke til å redusere uten å oppleve en kraftig økonomisk smell?

[Vianne Rocher]

Dette er jo to ulike debatter. Det ene er "luksusvarer-til-fjortiser"-debatten og det andre er den som går på generelt forbruk. Jeg får litt pigger ute når disse to sauses sammen og blir presentert som to sider av samme sak :hårsår:.

Det er klart at mange av de som har råd til "alt" også har et voldsomt bruk-og-kast-forbruk, men dette forekommer jo minst like mye blant de som benytter seg av IKEA/H&M. Han som eier IKEA må jo være hjernen bak bruk-og-kast. De baserer seg jo på at møblene er så billige at hvem som helst kan bytte ut hele interiøret når de er lei det. Og det er det mange som gjør.

Når det kommer til luksusvarer til fjortiser føler jeg det er den samme debatten som har vart siden lenge før jeg var fjortis selv. Jakker, sko, bukser, gensre (da jeg var fjårtis skulle man ha riktig sokker og pologenser under den dyre genseren også ) og nå også vesker i de riktige merkene har alltid vært en del av ungdomskulturen. Og ja, en identitetsmarkør mtp. tilhørighet. Det har aldri vært lett for de som ikke kan dekke dette "behovet" hos sitt barn, men det er ikke noe nytt. At veskene koster mer enn den obligatorisk Adidassekken i 1995, viser egentlig bare at foreldre generelt sett har bedre råd enn f.eks. mine hadde back then. Men mekanismene og signalene er jo de samme, egentlig. Det handler om hvem som har og ikke har, hvem som har foreldre som kan kjøpe og ikke. Og være de som holder igjen tenker jeg er mye enklere sagt enn gjort. Det er fint å tenke at man skal utruste sine unger til å stå imot presset og tenke sjæl, men jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).


Jeg prøver å være bevisst med tanke på bruk og kast (selv om jeg har både sko, jakker og vesker andre synes er både harry, latterlig dyre og prangende). For meg er det mye viktigere å legge penger i noe jeg liker lenge, ta godt vare på det og dermed også bruke det i mange år, fremfor å handle billig og ofte. Det gjelder både for møbler og klær, og det gjelder for barna mine. De har også en del dyre klær, og jeg vet at mange synes tanken på dyre klær til ungene er latterlige (og kvalmt), men det er kjøpt med tanke på gjenbruk og jeg vektlegger ting av god kvalitet og tidløshet nettopp av den grunn. Og helt ærlig finner jeg ikke tilsvarende klær hos kjedene fordi klærne der i det store og hele preges (for mye) av motebildet der og da.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg prøver å være bevisst med tanke på bruk og kast (selv om jeg har både sko, jakker og vesker andre synes er både harry, latterlig dyre og prangende). For meg er det mye viktigere å legge penger i noe jeg liker lenge, ta godt vare på det og dermed også bruke det i mange år, fremfor å handle billig og ofte.

Men dette er jo på et vis også en "unnskyldning"? En prioritering man gjør? For vi er faktisk mange som kjøper billig, tar godt vare på det og bruker det i veldig mange år.

Veska til 450 kroner kjøpte jeg i 2011. Jeg kjøpte meg en ny til 250 kroner ifjor, til et litt annet bruksområde, men totalt sett tar jo ikke dette akkurat av selv om det er billige ting.

Jeg synes ikke at 450-kroners veska er ideell lenger på noe vis, men jeg synes ikke man trenger noe nytt bare fordi jeg ikke liker det så godt lenger. Den funker jo. Det er også noe jeg er opptatt av ift å være et eksempel for barna. Jeg trenger ikke noe rådyrt for å unngå å bytte det ut hvert år. Man kan fint være bevisst på bruk og kast selv om man ikke kjøper spesielt dyre ting.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men dette er jo på et vis også en "unnskyldning"? En prioritering man gjør? For vi er faktisk mange som kjøper billig, tar godt vare på det og bruker det i veldig mange år.

Veska til 450 kroner kjøpte jeg i 2011. Jeg kjøpte meg en ny til 250 kroner ifjor, til et litt annet bruksområde, men totalt sett tar jo ikke dette akkurat av selv om det er billige ting.

Jeg synes ikke at 450-kroners veska er ideell lenger på noe vis, men jeg synes ikke man trenger noe nytt bare fordi jeg ikke liker det så godt lenger. Den funker jo. Det er også noe jeg er opptatt av ift å være et eksempel for barna. Jeg trenger ikke noe rådyrt for å unngå å bytte det ut hvert år. Man kan fint være bevisst på bruk og kast selv om man ikke kjøper spesielt dyre ting.

Jeg tenker at for voksne er miljøperspektivet viktigst og det må være greit å tenke at man skal kjøpe noe man liker og ta godt vare på det. Finner man det billig så er man heldig, ellers må det være greit å prioritere dyrere ting om man har råd til det og det er det man liker. Hovedpoenget er at man velger noe man ikke bytter for ofte og at man ikke kjøper for mange ting. Man kan få billige ting med bra kvalitet, men det hjelper på et vis ikke hvis man ikke liker det. Hvis man følger dette prinsippet vil man heller ikke alltid ha det siste nye. Å kjøpe (eller arve) ting til tenåringer som bidrar til merke- og uniformspresset blir en annen diskusjon, det må man også ha et bevisst forhold til.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tenker at for voksne er miljøperspektivet viktigst og det må være greit å tenke at man skal kjøpe noe man liker og ta godt vare på det. Finner man det billig så er man heldig, ellers må det være greit å prioritere dyrere ting om man har råd til det og det er det man liker. Hovedpoenget er at man velger noe man ikke bytter for ofte og at man ikke kjøper for mange ting. Man kan få billige ting med bra kvalitet, men det hjelper på et vis ikke hvis man ikke liker det. Hvis man følger dette prinsippet vil man heller ikke alltid ha det siste nye. Å kjøpe (eller arve) ting til tenåringer som bidrar til merke- og uniformspresset blir en annen diskusjon, det må man også ha et bevisst forhold til.

Jeg er enig i det, men jeg synes det blir for enkelt å argumentere for et generelt høyt personlig forbruk med at man er opptatt av bruk og kast. Da snakker jeg generelt høyt, ikke dyre enkeltgjenstander.

Det er jo ikke sånn at alle med et lavere forbruk ikke er opptatt av dette (det høres nesten sånn ut av og til). Veldig mange får til arv av klær mellom barn uten å kjøpe merkeklær i omfattende grad også. Det er mulig. Så får man jo gjøre som man vil, men hvis diskusjonen til en viss grad går på hvilket eksempel man er forbruksmessig, synes jeg ikke alt kan forsvares bare fordi man ønsker å bruke ting i flere år. Signalet man sender vil være noe delt uansett.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men dette er jo på et vis også en "unnskyldning"? En prioritering man gjør? For vi er faktisk mange som kjøper billig, tar godt vare på det og bruker det i veldig mange år.

Veska til 450 kroner kjøpte jeg i 2011. Jeg kjøpte meg en ny til 250 kroner ifjor, til et litt annet bruksområde, men totalt sett tar jo ikke dette akkurat av selv om det er billige ting.

Jeg synes ikke at 450-kroners veska er ideell lenger på noe vis, men jeg synes ikke man trenger noe nytt bare fordi jeg ikke liker det så godt lenger. Den funker jo. Det er også noe jeg er opptatt av ift å være et eksempel for barna. Jeg trenger ikke noe rådyrt for å unngå å bytte det ut hvert år. Man kan fint være bevisst på bruk og kast selv om man ikke kjøper spesielt dyre ting.

Det er jeg helt enig med deg i! Yngste her arver mye klær etter en venninnes sønn. Det er ikke snakk om merketøy, det er helt ordinært tøy kjøpt på Lindex, Cubus, KappAhl osv. Det brukes lenge av ham all den tid han ikke har vokst så raskt og kan likevel gå i arv til et tredje barn. Det er svært, svært sjeldent jeg trenger å kaste klær som er utslitte. I så fall er det sokker med hull i.

[Vianne Rocher]

Min erfaring er dessverre at jeg må kaste billigklær og kan arve videre det som er dyrere. Faktisk ganske konsekvent. Jeg er ikke så firkantet at jeg absolutt ikke handler hos billigkjedene om jeg finner noe fint, men bortsett fra klær som blir brukt frem til toårsalder, har faktisk de billigere klærne ikke vært arvbare på grunn av at de er utslitt (hullete). Det samme erfarerer jeg f.eks. med dongeribukser fra billigkjeder (der jeg har måttet kaste buksene etter mindre enn et halvt års bruk fordi de revner) v.s. Levis til meg selv. Men det er jo mulig at både jeg og barna sliter ekstra på tøyet. Når det er sagt betyr ikke dyrere nødvendigvis Ralph Lauren og Bonpoint. Jeg har f.eks. veldig god erfaring med kvaliteten hos P.O.P., og dette tøyet er jo en del dyrere enn Lindex, men alikvel fullt oppnåelig for mange og ikke akkurat noe jeg anser som snobbete.

Dessuten innrømmer jeg glatt at jeg ikke er så begeistret for en del av tøyet hos billigkjedene sånn rent estetisk. Jeg finner sjelden noe jeg liker og jeg liker enda sjeldnere stoffene plaggene er laget i (mye blandinger). Men det igjen handler jo om smak og behag.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).

Jeg husker også snakket om 501, og jeg fikk en Levisbukse en gang, men det var unntaket. Mine foreldre kunne sikkert hatt råd til det, men det var ikke en prioritet. Og det plaget meg ikke så veldig mye. Jeg kjøpte mye av klærne mine selv, da jeg hadde småjobber ved siden av ungdomskole og videregående, og da kunne jeg ikke bruke alt på en ting skulle pengene vare.

Mine foreldre stilte krav til meg, og la opp til at jeg selv måtte ta ansvar for ting. Jeg begynte med sommerjobb før jeg startet vgs, og betalte i hovedsak bøkene min selv hvert år. Jeg satte av penger til skoletur, og jeg betalte mye av utstyret til russetida selv. De betalte dog sertifikat til meg, som de mente var viktig at jeg fikk med meg i livet. Men jeg opplevde aldri at deres valg handlet om dårlig råd på noe måte. De mente bare at jeg måtte ta ansvar for deler av livet mitt selv. Jeg håper jeg klarer å bringe noe av den tankegangen videre. Det er noe annet når du har tjent pengene over lengre tid, enn når du bare får det i handa.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Tenkte faktisk på det også. I ørene har eg diamantar som eg fekk av foreldra mine til 30-årsdagen, dei har eg aldri fått noko pes for. Kan vel kanskje ha noko med at dei "varer evig" når en sammenligne dei med vesker.

Jeg kan godt pese deg for diamantene. Ikke nødvendigvis prisen, men at de som har hugget dem ut for deg har hat helt kriminelt kjipe arbeidsforhold.

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Dette er jo to ulike debatter. Det ene er "luksusvarer-til-fjortiser"-debatten og det andre er den som går på generelt forbruk. Jeg får litt pigger ute når disse to sauses sammen og blir presentert som to sider av samme sak :hårsår:.

Jeg mener at det er to sider av samme sak. Barn og unge bytter smak oftere enn voksne. De vokser også ut av klær. Dermed er det ingenting som tilsier at 16-åringer med Mulberry kommer til å bruke den samme veska når de er 25, eller at 14-åringen med Canada Goose ikke kommer til å trenge en ny jakke to år senere. Begge deler handler om forbruksmønster.

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

men jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).

Jeg husker også åttitallet. Helt uten 501, med fake Docksides, og aldri Isba og de derre jakkene. Ja, det var til tider kjipt. Men om flere foreldre hadde holdt igjen så hadde det ikke vært så kjipt. Så ved å utstyre ungen med tøy som er uoppnåelig for en hel del andre er man med på å drive forbruket opp, man er med på å drive presset opp og det bør man i det minste innrømme for seg selv, altså. Er det en og annen med noe dyrt, en og annen med noe fra kjedene, en og annen som syr alt sjæl og en sunn fordeling er det selvsagt ikke noe problem. Se f.eks. på denne artikkelen om Foss videregående; helt grei fordeling. Men det er et problem når et barn som har fått ny jakke blir møtt med "Hva slags jakke har du fått?" og når man ikke er helt sikker, så bare går de andre. Eksempel fra virkeligheten på en Osloskole i dag.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg kan godt pese deg for diamantene. Ikke nødvendigvis prisen, men at de som har hugget dem ut for deg har hat helt kriminelt kjipe arbeidsforhold.

Jeg mener at det er to sider av samme sak. Barn og unge bytter smak oftere enn voksne. De vokser også ut av klær. Dermed er det ingenting som tilsier at 16-åringer med Mulberry kommer til å bruke den samme veska når de er 25, eller at 14-åringen med Canada Goose ikke kommer til å trenge en ny jakke to år senere. Begge deler handler om forbruksmønster.


Jeg husker også åttitallet. Helt uten 501, med fake Docksides, og aldri Isba og de derre jakkene. Ja, det var til tider kjipt. Men om flere foreldre hadde holdt igjen så hadde det ikke vært så kjipt. Så ved å utstyre ungen med tøy som er uoppnåelig for en hel del andre er man med på å drive forbruket opp, man er med på å drive presset opp og det bør man i det minste innrømme for seg selv, altså. Er det en og annen med noe dyrt, en og annen med noe fra kjedene, en og annen som syr alt sjæl og en sunn fordeling er det selvsagt ikke noe problem. Se f.eks. på denne artikkelen om Foss videregående; helt grei fordeling. Men det er et problem når et barn som har fått ny jakke blir møtt med "Hva slags jakke har du fått?" og når man ikke er helt sikker, så bare går de andre. Eksempel fra virkeligheten på en Osloskole i dag.

Ja! Dette er så viktig! Alt sammen!