Hva er den dyreste veska du eier?

[Fadese]

Jeg tror den dyreste kostet opp mot 2000 kroner for ti år siden. En stor (passer en liten perm) og i kraftig skinn, en litt modernisert og svart variant av de 70-tallsveskene. Den erstattet en lignende veske jeg hadde som student. Bortsett fra de to, har jeg neppe betalt mer enn 4-500 for en veske.

[Maverick]

Statistikken viser vel en horribel økning i inkassosaker mot unge voksne? Det kommer jo av noe. Forbruksmønsteret er uhåndterlig, både for klimaet og personlig økonomi. Klart merkepress og foreldre som validerer det kunstige behovet ved å sponse luksusvarer er en stor del av problematikken, i tillegg til at vårt voksne forbruksnivå generelt er et pinlig dårlig forbilde.

[apan]

Jeg tror den dyreste jeg har kostet ca 450 kroner. Jeg stemte 600 kroner.
Jeg synes 450 var råflott den gangen, og kan fremdeles ikke drømme om å bruke 1000.

[noen]

Jeg har tenkt litt på det at mange foreldre er redde for at barnet skal havne utenfor fordi "alle andre har", og det gjør at man spiser en del store kameler. Er denne bekymringen reell? For noen barn som strever med å finne plassen sin sosialt kan jeg skjønne at man passer på at barnet ikke skal havne utenfor fordi det ikke har mobil eller veske eller hva det nå er, men hva med de 75 % (?) som stort sett klarer seg greit?

Vår snart 10-åring har ikke fått mobiltelefon enda. Jeg tror tror de aller fleste i klassen har smarttelefon, men vi har altså ikke sett behovet enda. Hun har nevnt at hun ønsker seg egen telefon et par ganger, men det har ikke vært masing, og det ser ut til at dette er helt greit for henne. Hun har venner og er med. Kanskje det ville dempe presset hvis vi klarte å ikke dras inn i "alle andre har"-karusellen. Den er jo utrolig selvforsterkende.

Nå blir det kanskje mobiltelefon i bursdagsgave, men da blir det en enkel, rimelig en. Vi bruker opp mobilene våre, så det er ikke noe å arve fra oss.

Jeg tipper at presset vil bli større når hun blir eldre, så jeg innser at det kan bli kamelkjøtt å spise her etter hvert også. Men hun ser i hvert fall nå at det går an å være en del av gjengen uten at hun må ha alt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men tror du ikke det er fordi det er nettopp vi, foreldregenerasjonen, som er dårlige forbilder? Hvordan kan vi snakke om uforsvarlig forbruk blant barna våre når "vi" er skyldige selv? Som du sier, vi forsvarer iPhoner til barna med at de er arvet. Fordi vi selvfølgelig må ha den nyeste modellen selv.

Jeg skrev på en annen tråd her inne for ikke så mange dager siden at hvis det er en ting våre barns generasjon vil holde mot oss så må det bli det absurde forbruket vi har tilrettelagt for og lager som en slags "mal" for barna våre. Litt forenklet forklart i denne bloggen men vi kan jo erstatte sykkel og pupper med ferier og iPhoner.
http://side2.blogg.no/1422972732_nr_..._ny_sykke.html

Jeg mener at vi er skyldige selv, men også at vi har lov å snakke om problemet med at barn og ungdom får et skjevt forbruksmønster selv om vi er skyldige selv.
Det er vanskelig å stå i mot. Det er utrolig vanskelig å bremse trenden, men det hjelper i alle fall ikke å gå i forsvar hverken på egne eller ungenes vegne.
Jeg tenker at det kan være sunt at jeg får bismak av tanken på egen forbruk. For det det får jeg og særlig når det blir konfrontert med hvordan verden ser ut.
Jeg er en mester i å rettferdiggjøre egne valg, men det er ikke bra. Det blir en måte å stikke hodet i sanden på.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg mener at vi er skyldige selv, men også at vi har lov å snakke om problemet med at barn og ungdom får et skjevt forbruksmønster selv om vi er skyldige selv.
Det er vanskelig å stå i mot. Det er utrolig vanskelig å bremse trenden, men det hjelper i alle fall ikke å gå i forsvar hverken på egne eller ungenes vegne.
Jeg tenker at det kan være sunt at jeg får bismak av tanken på egen forbruk. For det det får jeg og særlig når det blir konfrontert med hvordan verden ser ut.
Jeg er en mester i å rettferdiggjøre egne valg, men det er ikke bra. Det blir en måte å stikke hodet i sanden på.

Jeg er helt enig i det du sier og jeg får mer en bismak av eget forbruk, men kanskje en bitteliten start at vi er bevisste på det.

http://www.nrk.no/vestfold/skolevesk...tid-1.12188611

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg er helt enig i det du sier og jeg får mer en bismak av eget forbruk, men kanskje en bitteliten start at vi er bevisste på det.

http://www.nrk.no/vestfold/skolevesk...tid-1.12188611

Nei det er ikke ungdommer som bruker mest, men jeg tror samtidig man skal være forsiktige med å sammenligne for mye siden det lett kan bli en sovepute. Vi bruker alle alt for mye og med tanke på ungdommene så har vi i bunn og grunn ansvaret der også. Selv om jeg velger å bruke lite penger på klær, telefoner og vesker så har jeg også ansvaret dersom ungen min får et forbruksmønster som tar helt av.

Det er vanskelig å stå i mot og kanskje får vi ikke til å redusere uten å oppleve en kraftig økonomisk smell?

[Kaija]

Haha, jeg tror ikke jeg har veske til 300 engang, så jeg kunne ikke svare her. For rundt 17 år siden, da jeg begynte å jobbe, kjøpte jeg en skinnveske med plass til ringperm og rettebunker. Den kostet et par tusen, tror jeg, og gikk i stykker etter altfor kort tid. Billigrælet mitt fra HM og Lindex funker vel så bra.

[Vianne Rocher]

Dette er jo to ulike debatter. Det ene er "luksusvarer-til-fjortiser"-debatten og det andre er den som går på generelt forbruk. Jeg får litt pigger ute når disse to sauses sammen og blir presentert som to sider av samme sak :hårsår:.

Det er klart at mange av de som har råd til "alt" også har et voldsomt bruk-og-kast-forbruk, men dette forekommer jo minst like mye blant de som benytter seg av IKEA/H&M. Han som eier IKEA må jo være hjernen bak bruk-og-kast. De baserer seg jo på at møblene er så billige at hvem som helst kan bytte ut hele interiøret når de er lei det. Og det er det mange som gjør.

Når det kommer til luksusvarer til fjortiser føler jeg det er den samme debatten som har vart siden lenge før jeg var fjortis selv. Jakker, sko, bukser, gensre (da jeg var fjårtis skulle man ha riktig sokker og pologenser under den dyre genseren også ) og nå også vesker i de riktige merkene har alltid vært en del av ungdomskulturen. Og ja, en identitetsmarkør mtp. tilhørighet. Det har aldri vært lett for de som ikke kan dekke dette "behovet" hos sitt barn, men det er ikke noe nytt. At veskene koster mer enn den obligatorisk Adidassekken i 1995, viser egentlig bare at foreldre generelt sett har bedre råd enn f.eks. mine hadde back then. Men mekanismene og signalene er jo de samme, egentlig. Det handler om hvem som har og ikke har, hvem som har foreldre som kan kjøpe og ikke. Og være de som holder igjen tenker jeg er mye enklere sagt enn gjort. Det er fint å tenke at man skal utruste sine unger til å stå imot presset og tenke sjæl, men jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).


Jeg prøver å være bevisst med tanke på bruk og kast (selv om jeg har både sko, jakker og vesker andre synes er både harry, latterlig dyre og prangende). For meg er det mye viktigere å legge penger i noe jeg liker lenge, ta godt vare på det og dermed også bruke det i mange år, fremfor å handle billig og ofte. Det gjelder både for møbler og klær, og det gjelder for barna mine. De har også en del dyre klær, og jeg vet at mange synes tanken på dyre klær til ungene er latterlige (og kvalmt), men det er kjøpt med tanke på gjenbruk og jeg vektlegger ting av god kvalitet og tidløshet nettopp av den grunn. Og helt ærlig finner jeg ikke tilsvarende klær hos kjedene fordi klærne der i det store og hele preges (for mye) av motebildet der og da.

[Katta]

Fjortiser kjøper sjelden dyre ting for å ha dem lenge fordi de har funnet en stil, det er skiftende trender og det man kjøper er inngangsbilletten for å være innafor. Det at den inngangsbilletten blir for dyr synes jeg er et stort problem, for det ER ikke lett å stå imot presset hvis man ikke absolutt må. Det at de fleste har mulighet til å få det synes jeg ikke er noe god grunn til at man ikke skal prøve å bremse opp så godt man kan. Og i den prosessen er det nok at det blir endel kritikk av fjortisforbruksmønster.

Det er en økning av inkassosaker blant ungdom og unge voksne. Slett ikke alle skjønner at regningene må betales først og at dyre vesker og andre tilsvarende ting ikke sorterer under nødvendig livsopphold. Det er ikke normalt for en tenåring å ha inntekt som forsvarer et sånt forbruk. At de bruker gavepenger på det skjønner jeg godt i og for seg, det blir sammenlignbart med at man kjøper seg en mobil eller nye høyttalere selv om det for meg er komplett uforståelig. (Og så skjønner jeg fortsatt ikke at de får lov til å bruke disse veskene på skolen, for de må være fantastisk dårlig egnet til formålet, men det blir en helt annen sak).

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg prøver å være bevisst med tanke på bruk og kast (selv om jeg har både sko, jakker og vesker andre synes er både harry, latterlig dyre og prangende). For meg er det mye viktigere å legge penger i noe jeg liker lenge, ta godt vare på det og dermed også bruke det i mange år, fremfor å handle billig og ofte.

Men dette er jo på et vis også en "unnskyldning"? En prioritering man gjør? For vi er faktisk mange som kjøper billig, tar godt vare på det og bruker det i veldig mange år.

Veska til 450 kroner kjøpte jeg i 2011. Jeg kjøpte meg en ny til 250 kroner ifjor, til et litt annet bruksområde, men totalt sett tar jo ikke dette akkurat av selv om det er billige ting.

Jeg synes ikke at 450-kroners veska er ideell lenger på noe vis, men jeg synes ikke man trenger noe nytt bare fordi jeg ikke liker det så godt lenger. Den funker jo. Det er også noe jeg er opptatt av ift å være et eksempel for barna. Jeg trenger ikke noe rådyrt for å unngå å bytte det ut hvert år. Man kan fint være bevisst på bruk og kast selv om man ikke kjøper spesielt dyre ting.

[Koma]

Jeg ønsker meg denne

Har en som ligner i annen farge, og den betalte jeg vel 4000 for.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men dette er jo på et vis også en "unnskyldning"? En prioritering man gjør? For vi er faktisk mange som kjøper billig, tar godt vare på det og bruker det i veldig mange år.

Veska til 450 kroner kjøpte jeg i 2011. Jeg kjøpte meg en ny til 250 kroner ifjor, til et litt annet bruksområde, men totalt sett tar jo ikke dette akkurat av selv om det er billige ting.

Jeg synes ikke at 450-kroners veska er ideell lenger på noe vis, men jeg synes ikke man trenger noe nytt bare fordi jeg ikke liker det så godt lenger. Den funker jo. Det er også noe jeg er opptatt av ift å være et eksempel for barna. Jeg trenger ikke noe rådyrt for å unngå å bytte det ut hvert år. Man kan fint være bevisst på bruk og kast selv om man ikke kjøper spesielt dyre ting.

Jeg tenker at for voksne er miljøperspektivet viktigst og det må være greit å tenke at man skal kjøpe noe man liker og ta godt vare på det. Finner man det billig så er man heldig, ellers må det være greit å prioritere dyrere ting om man har råd til det og det er det man liker. Hovedpoenget er at man velger noe man ikke bytter for ofte og at man ikke kjøper for mange ting. Man kan få billige ting med bra kvalitet, men det hjelper på et vis ikke hvis man ikke liker det. Hvis man følger dette prinsippet vil man heller ikke alltid ha det siste nye. Å kjøpe (eller arve) ting til tenåringer som bidrar til merke- og uniformspresset blir en annen diskusjon, det må man også ha et bevisst forhold til.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Fjortiser kjøper sjelden dyre ting for å ha dem lenge fordi de har funnet en stil, det er skiftende trender og det man kjøper er inngangsbilletten for å være innafor. Det at den inngangsbilletten blir for dyr synes jeg er et stort problem, for det ER ikke lett å stå imot presset hvis man ikke absolutt må. Det at de fleste har mulighet til å få det synes jeg ikke er noe god grunn til at man ikke skal prøve å bremse opp så godt man kan. Og i den prosessen er det nok at det blir endel kritikk av fjortisforbruksmønster.

Det er en økning av inkassosaker blant ungdom og unge voksne. Slett ikke alle skjønner at regningene må betales først og at dyre vesker og andre tilsvarende ting ikke sorterer under nødvendig livsopphold. Det er ikke normalt for en tenåring å ha inntekt som forsvarer et sånt forbruk. At de bruker gavepenger på det skjønner jeg godt i og for seg, det blir sammenlignbart med at man kjøper seg en mobil eller nye høyttalere selv om det for meg er komplett uforståelig. (Og så skjønner jeg fortsatt ikke at de får lov til å bruke disse veskene på skolen, for de må være fantastisk dårlig egnet til formålet, men det blir en helt annen sak).

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tenker at for voksne er miljøperspektivet viktigst og det må være greit å tenke at man skal kjøpe noe man liker og ta godt vare på det. Finner man det billig så er man heldig, ellers må det være greit å prioritere dyrere ting om man har råd til det og det er det man liker. Hovedpoenget er at man velger noe man ikke bytter for ofte og at man ikke kjøper for mange ting. Man kan få billige ting med bra kvalitet, men det hjelper på et vis ikke hvis man ikke liker det. Hvis man følger dette prinsippet vil man heller ikke alltid ha det siste nye. Å kjøpe (eller arve) ting til tenåringer som bidrar til merke- og uniformspresset blir en annen diskusjon, det må man også ha et bevisst forhold til.

Jeg er enig i det, men jeg synes det blir for enkelt å argumentere for et generelt høyt personlig forbruk med at man er opptatt av bruk og kast. Da snakker jeg generelt høyt, ikke dyre enkeltgjenstander.

Det er jo ikke sånn at alle med et lavere forbruk ikke er opptatt av dette (det høres nesten sånn ut av og til). Veldig mange får til arv av klær mellom barn uten å kjøpe merkeklær i omfattende grad også. Det er mulig. Så får man jo gjøre som man vil, men hvis diskusjonen til en viss grad går på hvilket eksempel man er forbruksmessig, synes jeg ikke alt kan forsvares bare fordi man ønsker å bruke ting i flere år. Signalet man sender vil være noe delt uansett.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det er jo ikke sånn at alle med et lavere forbruk ikke er opptatt av dette (det høres nesten sånn ut av og til). Veldig mange får til arv av klær mellom barn uten å kjøpe merkeklær i omfattende grad også. Det er mulig. Så får man jo gjøre som man vil, men hvis diskusjonen til en viss grad går på hvilket eksempel man er forbruksmessig, synes jeg ikke alt kan forsvares bare fordi man ønsker å bruke ting i flere år.

Nei, det siste er i hvertfall sant. Det er svært liten sammenheng mellom dyre merkeklær og kvalitet. Selv om enkelte merker holder bedre kvalitet enn røkla.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det er jo ikke sånn at alle med et lavere forbruk ikke er opptatt av dette (det høres nesten sånn ut av og til). Veldig mange får til arv av klær mellom barn uten å kjøpe merkeklær i omfattende grad også. Det er mulig. Så får man jo gjøre som man vil, men hvis diskusjonen til en viss grad går på hvilket eksempel man er forbruksmessig, synes jeg ikke alt kan forsvares bare fordi man ønsker å bruke ting i flere år. Signalet man sender vil være noe delt uansett.

Helt enig i dette. Jeg har da også til gode å oppleve den kvalitetsforskjellen det skrytes sånn av mellom rimelige og dyre produkter, og har et lass med IKEA-møbler som nærmer seg 20 år og en rekke HM- og tilsvarende plagg som er godt over 10 år og fortsatt i bruk.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men dette er jo på et vis også en "unnskyldning"? En prioritering man gjør? For vi er faktisk mange som kjøper billig, tar godt vare på det og bruker det i veldig mange år.

Veska til 450 kroner kjøpte jeg i 2011. Jeg kjøpte meg en ny til 250 kroner ifjor, til et litt annet bruksområde, men totalt sett tar jo ikke dette akkurat av selv om det er billige ting.

Jeg synes ikke at 450-kroners veska er ideell lenger på noe vis, men jeg synes ikke man trenger noe nytt bare fordi jeg ikke liker det så godt lenger. Den funker jo. Det er også noe jeg er opptatt av ift å være et eksempel for barna. Jeg trenger ikke noe rådyrt for å unngå å bytte det ut hvert år. Man kan fint være bevisst på bruk og kast selv om man ikke kjøper spesielt dyre ting.

Det er jeg helt enig med deg i! Yngste her arver mye klær etter en venninnes sønn. Det er ikke snakk om merketøy, det er helt ordinært tøy kjøpt på Lindex, Cubus, KappAhl osv. Det brukes lenge av ham all den tid han ikke har vokst så raskt og kan likevel gå i arv til et tredje barn. Det er svært, svært sjeldent jeg trenger å kaste klær som er utslitte. I så fall er det sokker med hull i.

[Vianne Rocher]

Min erfaring er dessverre at jeg må kaste billigklær og kan arve videre det som er dyrere. Faktisk ganske konsekvent. Jeg er ikke så firkantet at jeg absolutt ikke handler hos billigkjedene om jeg finner noe fint, men bortsett fra klær som blir brukt frem til toårsalder, har faktisk de billigere klærne ikke vært arvbare på grunn av at de er utslitt (hullete). Det samme erfarerer jeg f.eks. med dongeribukser fra billigkjeder (der jeg har måttet kaste buksene etter mindre enn et halvt års bruk fordi de revner) v.s. Levis til meg selv. Men det er jo mulig at både jeg og barna sliter ekstra på tøyet. Når det er sagt betyr ikke dyrere nødvendigvis Ralph Lauren og Bonpoint. Jeg har f.eks. veldig god erfaring med kvaliteten hos P.O.P., og dette tøyet er jo en del dyrere enn Lindex, men alikvel fullt oppnåelig for mange og ikke akkurat noe jeg anser som snobbete.

Dessuten innrømmer jeg glatt at jeg ikke er så begeistret for en del av tøyet hos billigkjedene sånn rent estetisk. Jeg finner sjelden noe jeg liker og jeg liker enda sjeldnere stoffene plaggene er laget i (mye blandinger). Men det igjen handler jo om smak og behag.

[Guava]

Om det var slik at de som kjøper dyre trendy klær hadde brukt dem i årevis til de ble hullete og stygge og ikke bytta ut når trenden skifter hadde det ikke vært noe problem med tanke på press.
Nå tror jeg ikke det er en sammenheng mellom hvor ofte folk bytter ut klær og pris på plaggene som kjøpes.