50 Shades of Grey

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det fungerer som underholdning for noen, som så mye annet. Det betyr ikke at man verken ser på det som normalt, realistisk eller ikke hadde reagert voldsomt om man hadde møtt på det selv i det virkelige liv. Samtidig er det vel naturlig at ulike mennesker tolker en historie ulikt, og at man vil vektlegge ulike apekt ved den. Kanskje overser man noe, og fokuserer på andre ting. Bitene det var sakset ut fra tidligere i tråden husker jeg ikke en gang at jeg leste. Men at ikke alle slags tema skal kunne finnes i 'underholdning' - hvordan man nå enn tolker det begrepet - blir for meg en snodig tanke. Det er mye alvorlig som presenteres som underholdning. Det er jo hva du evt. gjør med dette som avgjør om det har noen påvirkning.

I dette tilfellet har markedsføringen naturlig nok rettet det nok sex og romantikk. Sex selger. Men bøkene tar jo også opp hvordan traumer i barndom kan ødelegge et menneske. Hvordan behovet for kontroll kan komme av at du aldri vil stå i en så utsatt posisjon igjen. Jeg vil tro at mange som leste disse bøkene også så kompleksiteten i dette. Det lå en slags forklaring bak.

Så når alt kommer til alt så ser du jo det du ser, og fokuserer kanskje på det du har behov for.

Mens noen får rippet opp i ting gjennom dette, er det andre filmer og historier jeg får vondt i magen av.

Jeg skjønner alt dette. Det er jo på grunn av mye av det du sier at jeg synes det er ille at denne filmen og bøkene markedsføres slik de gjør. Det fremstilles som at det er greit at han behandler henne som han gjør (og da snakker jeg ikke om sexen) FORDI han er skadet av en traumatisk barndom. Og at det fremstilles slik at hun får belønningen for å la seg kontrollere og bli oversett/utsatt for usaklige beskyldninger/måtte velge mellom sitt ufødte barn og faren og generelt helt urimelig oppførsel, ved at tilslutt - så blir han snill. Tilslutt vil han ha henne og babyen likevel, også lever de lykkelige alle sine dager. Og det er romantisk?!