"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror at samfunnet får færre og færre faste strukturer og at kravene til hvert enkelt menneske derfor øker. Det blir derfor et større behov for indre struktur hos hver enkelt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det sto bedre til med selvfølelsen i tidligere generasjoner, men de hadde en struktur som hindret enkelte av utslagene av dårlig selvfølelse. Se på selvmord feks før var man jo sikret en plass i helvete hvis man begikk selvmord - det bremset nok ganske kraftig på gjennomføringen for enkelte.

Du er selvfølgelig inne på noe der, men da spørs det hvilke samfunn og kulturer man sammenlikner med. I bunn og grunn har vi mennesker endret oss veldig lite fra steinaldermennesket. Kanskje hadde de en utmerket selvfølelse fordi de levde som det var naturlig for dem? Mens vi moderne mennesker lever så fjernt fra det som er naturlig for oss, sett i et biologisk perspektiv. Jeg tror det er lurt å ha i tankene hvor "vi" kommer fra. Jeg sier ikke at vi skal etterstrebe å leve som steinaldermennesket gjorde, men jeg tror det kan være lurt å sette oss og våre handlinger i dag i et slikt perspektiv. Jeg tror at den måten de levde på, på mange måter er best for menneskets psyke og lykke, for det var slik naturen hadde tilpasset livet deres for å sikre artens overlevelse best mulig.

Det forteller meg i alle fall at det naturligste og beste er å tilbringe mye tid med barna, integrere barna i familielivet og hverdagen generelt. Hverken være barnesentrert eller voksensentrert, men familiesentrert. Jeg lever dog i et moderne samfunn, har jobb utenfor hjemmet og ønsker å leve som jeg gjør. Men jeg prøver også å tilpasse livet vårt litt til "naturen/biologien". Jeg er for eksempel slett ikke udelt glad for å sende barna i barnehage. Jeg skulle gjerne vært mer hjemme med dem enn jeg er, latt dem utgjøre en større del av hverdagen min, men samtidig vet jeg at de trives i barnehagen og jeg på jobben. Dette er faktisk er evig dilemma for meg.

Jeg vet ikke om det moderne livet er det beste og det som gjør oss lykkeligst. Jeg tror i alle fall ikke at jaget etter karriere, selvrealisering, penger og status er det som til syvende og sist betyr noe.