Sv: Ambulanse nektet ta med seg voldsoffer (VG)
Opprinnelig lagt inn av bina, her.
Mener du virkelig det? At man bare må tåle det? Det syns jeg er hårreisende! En ting er ting som skjer ved uhell, at en pasient er dårlig og kaster opp på deg, eller faller og blør på deg, men at de med overlegg er ondskapsfulle og ufyselige - det syns jeg ikke NOEN yrkesgrupper skal måtte godta!
Jeg mener ikke med det at man som profesjonell skal bli enda verre, og være ondskapsfull og ufyselig mot pasienten. Men jeg syns man må kunne forlange at pasienten oppfører seg som folk hvis h*n skal få behandling! (Unntaket er psykisk syke mennesker som man kanskje må tvangsbehandle, men det er en annen sak).
Jeg var en gang vitne til en episode på et sykehus, hvor et barn var involvert. Barnets mor og noen flere var rett og slett hysteriske, noe man godt kan forstå. Jeg vet ikke hva som feilte barnet /evt om barnet var skadet. Men moren gikk nærmest løs på legen og en av sykepleierne, hun slo og klorte og spyttet etter dem. Det endte med at de nektet henne adgang til rommet der barnet var, og satte vakter til å passe på henne. Vaktene truet henne med forvisning fra sykehuset. Jeg syns reaksjonen fra sykehuset var helt på sin plass. Ingen kan gjøre en god jobb samtidig som man blir trakassert.
Ja, jeg mener at man må tåle det i den grad at man ikke sier stygge ting til pasienten, eller nekter dem behandling. Da får man heller skaffe hjelp i form av vakter\vektere o.l. Selvfølgelig må man si at hvis du spytter på meg med vilje, er det vanskelig for meg å gjøre jobben min , men ofte har man med psykisk syke., eller forvirrede pasienter å gjøre. Det er en grunn til at de oppfører seg som de gjør, og det er sjelden at det er med vitende og vilje. Jeg har forresten også opplevd at innlagte pasienter har nektet behandling. Da må de skrive seg ut på eget ansvar.
Det høres ut som denne moren oppførte seg irrasjonelt pga at barnet var sykt. Foreldre kan oppføre seg sånn når de er redde for barna sine. Jeg skjønner at personalet tilkalte vakter, men synes det var drøyt at hun skulle bli forvist fra sykehuset. Ofte er det ikke så mye som skal til for å roe noen ned ,- bare at man tar seg tid til å snakke med pårørende, og viser litt medfølelse. Gir informasjon.
|