En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Blå]

For å gå tilbake til kronikken, som jeg nå bare såvidt husker.

Etter min mening har Norge en svært familievennlig politikk. Vi har et utdanningssystem og et jobbmarked, som i veldig stor grad legger vekt på at det skal være mulig å kombinere familie med utdanning og jobb. Vi har svært generøse permisjonsordninger og et godt tilbud til de som ønsker å være hjemme med barn (åpne barnehager og kontantstøtte).

Vi har en kultur der det faktisk er mulig å velge hva man ønsker å gjøre etter at man har fått barn. Selv om vi liker å pepre hverandre litt her, så mener jeg fremdeles at Norge er et av de landene i verden der mødre og fedre har størst frihet til å velge sitt eget liv og det de selv mener er familiens beste.

De fleste har en økonomi som gjør dem i stand til å ta de valgene de ønsker. Før noen begynner å pepre meg med alt det jeg ikke vet om økonomisk situasjon så vil jeg gjerne legge til at dette er noe jeg har innsett etter at vi har levd et år på en inntekt. Og da mener jeg helt reelt på en helt vanlig offentlig inntekt (min), med huslån og det hele. Min mann ble gående uten inntekt et år. Han jobbet fulltid med å etablere eget firma, han hadde ikke arbeidsledighetstrygd og vi hadde to barn i barnehage. Dersom det går, så kan jeg ikke se at det ikke går dersom man har kontantstøtte i tillegg.

Jeg nekter å gå med på at vi kan diskutere dette uten å skjelne til hvordan det er i andre land eller har vært her i landet tidligere. Det har aldri vært så lett å selv styre hvordan man ønsker å ha sitt familieliv som det det er i Norge i dag og det er jeg takknemmelig for.